Verse 6

Du skal dele den i biter og helle olje over dem; det er en matgave.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Rimelig

    Noen bibelske begreper er uklare eller delvis bevart.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra mitt skrik? 2 Å, min Gud, jeg roper på dagen, men du hører ikke; om natten er jeg ikke stille. 3 Men du er hellig, du som bor i Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du frelste dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke skuffet. 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en skam for mennesker, og foraktet av folket. 7 Alle som ser på meg, håner meg; de spotter meg, de rister på hodet og sier, 8 Han stolte på Herren, som ville redde ham; la ham frelse ham, for han hadde glede i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du fikk meg til å håpe, da jeg lå ved min mors bryst. 10 Jeg ble kastet til deg fra mors liv; du er min Gud fra jeg var i mors liv. 11 Vær ikke langt borte fra meg; for nøden er nær, for det er ingen til å hjelpe. 12 Mange okser har omringet meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapte på meg med sine munner som en brølende løve. 14 Jeg er utgytt som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet. 16 For hunder har omringet meg; de onde har omringet meg: de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan se og telle alle mine bein; de ser og stirrer på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd for min skjorte. 19 Men vær ikke langt borte fra meg, Herre; min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frelse min sjel fra sverdet; min elskede fra hundens makt. 21 Frelse meg fra løvens munn; for du har hørt meg fra hornene av de ville oksene.
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage som han gikk inn i, sammen med disiplene sine. 2 Og Judas, som forrådte ham, kjente også stedet: for Jesus pleide ofte å gå dit sammen med disiplene sine. 3 Judas hadde da mottatt en gruppe menn og offiserer fra de øverste prestene og fariseerne, og kom dit med lykter, fakler og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk frem og sa til dem: Hvem søker dere? 5 De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sa til dem: Jeg er han. Og Judas, som forrådte ham, stod også sammen med dem. 6 Så snart han hadde sagt til dem: Jeg er han, falt de bakover og raste til bakken. 7 Da spurte han dem igjen: Hvem søker dere? De sa: Jesus fra Nasaret. 8 Jesus svarte: Jeg har sagt dere at jeg er han; hvis dere derfor søker meg, la disse gå sin vei: 9 For at det ord skulle bli oppfylt som han sa: Ingen av dem som du ga meg, har jeg mistet. 10 Da trakk Simon Peter sverdet og slo til yppersteprestens tjener og kuttet av hans høyre øre. Tjenerens navn var Malcus. 11 Da sa Jesus til Peter: Legg sverdet i slira; skal jeg ikke drikke den kalken som min Far har gitt meg? 12 Deretter tok gjengen, kapteinen og jødenes offiserer Jesus og bandt ham, 13 og førte ham bort til Annas først; for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det året. 14 Nå var det Kaifas som hadde gitt råd til jødene om at det var til det beste at én mann skulle dø for folket. 15 Og Simon Peter fulgte Jesus, og det gjorde også en annen disippel. Den disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk inn med Jesus i yppersteprestens palass. 16 Men Peter stod ved døren utenfor. Da gikk den andre disippelen, som var kjent av ypperstepresten, ut og snakket med kvinnen som holdt vakt ved døren, og førte Peter inn. 17 Da sa jenta som holdt vakt ved døren til Peter: Er du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke. 18 Og tjenerne og offiserene stod der og hadde laget et bål av kull; for det var kaldt, og de varmet seg, og Peter stod sammen med dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten begynte så å spørre Jesus om hans disipler og om hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Og han skal flå brennofferet og kutte det i biter.
  • Mark 14:1-9 : 1 Etter to dager var festen for påsken og usyret brød, og de øverste prestene og skriftlærde søkte etter hvordan de kunne fange ham med list og få ham drept. 2 Men de sa: Ikke på festdagen, slik at det ikke skulle bli opprør blant folket. 3 Og mens han var i Betania i Simons hus, som var spedalsk, kom det en kvinne med en alabastkrukke med kostbart spikenard-olje; hun brøt krukken og helte det på hodet hans. 4 Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort? 5 For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne. 6 Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg. 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre dem godt; men meg har dere ikke alltid. 8 Hun har gjort det hun kunne: hun har kommet foran for å salve kroppen min til gravlegging. 9 Sannelig sier jeg dere: Uansett hvor dette evangeliet skal bli forkynnet i hele verden, skal også dette hun har gjort bli fortalt til minne om henne. 10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de øverste prestene for å forråde ham til dem. 11 Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte. 12 Og på den første dagen av usyret brød, da de drepte påskelammet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede slik at du kan spise påsken? 13 Og han sendte to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal dere møte en mann som bærer en krukke med vann; følg ham. 14 Og hvor som helst han går inn, si til husets gode mann: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet hvor jeg skal spise påsken med disiplene mine? 15 Og han vil vise dere et stort rom oppe, møblert og klart; der skal dere gjøre klar for oss.