Verse 19

Det var ingen by som inngikk fred med israelittene, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon. Alle de andre tok de i krig.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 9:3-9 : 3 Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai. 4 De handlet også listig og dro av sted som om de var sendebud, tok med seg gamle sekker på eslene sine og utslitte, revnede og lappete vinsekker, 5 og hadde slitte og lappete sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet de hadde med seg som niste, var tørt og muggent. 6 De dro til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte. Så gjør nå en pakt med oss.» 7 Men mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?» 8 De svarte Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?» 9 De svarte ham: «Dine tjenere er kommet fra et meget fjernt land på grunn av Herren din Guds navn, for vi har hørt om ryktet om ham og alt han har gjort i Egypt, 10 og alt han gjorde med de to amorittkongene på andre siden av Jordan, med Sihon, kongen i Hesjbon, og med Og, kongen i Basan, som holdt til i Astarot. 11 Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.» 12 Dette brødet var varmt da vi tok det med fra våre hus den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men nå, se, det er tørt og muggent. 13 Disse vinsekkene var nye da vi fylte dem, men se, nå er de revnet. Våre klær og sandaler er blitt utslitte på grunn av den lange reisen.» 14 Mennene tok da av deres proviant, men rådførte seg ikke med Herren. 15 Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens fyrster sverget dem en ed. 16 Men tre dager etter at de hadde gjort pakten med dem, fikk de høre at de var deres naboer og bodde midt iblant dem. 17 Israels barn brøt opp og kom til byene deres på den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim. 18 Israels barn angrep dem ikke, fordi menighetens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten klaget på fyrsterne. 19 Alle fyrsterne sa da til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre ved dem. 20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så ikke vrede kommer over oss på grunn av eden vi har sverget dem.» 21 Fyrsterne sa til dem: «La dem leve.» Og de ble hukere av ved og bærere av vann for hele menigheten, slik som fyrsterne hadde sagt til dem. 22 Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere sveket oss og sagt at dere bodde langt borte fra oss, enda dere bor midt iblant oss? 23 Nå skal dere være forbannet, og blant dere skal det aldri mangle treller, huggere av ved og bærere av vann for min Guds hus.» 24 De svarte Josva: «Dine tjenere fikk tydelig beskjed om hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle som bor der. Derfor ble vi meget redde for våre liv, og vi gjorde dette. 25 Og nå er vi i dine hender. Gjør med oss som det synes godt og rett i dine øyne.» 26 Josva gjorde slik med dem og reddet dem fra Israels barns hånd, så de ikke drepte dem. 27 På den dagen innlemmet Josva dem som huggere av ved og bærere av vann for menigheten og Herrens alter, på stedet som han skulle velge. Og det er de den dag i dag.