Verse 2

Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Men Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folkem hadde en alvorlig konflikt med ammonittene. Jeg kalte på dere, men dere kom ikke for å hjelpe meg.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

• Norsk King James

  Og Jeftah sa til dem: Jeg og mitt folk var i en alvorlig konflikt med ammonittene; og da jeg ropte på dere, hjalp dere meg ikke.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

• o3-mini KJV Norsk

  Da svarte Jephthah: »Jeg og mitt folk var i en hard strid med ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra deres hender.«

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Jephthah replied to them, "I and my people were in a serious struggle with the Ammonites. I called for your help, but you did not save me from their hands.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Jephthah sagde til dem: Jeg og mit Folk havde en saare (stor) Trætte med Ammons Børn; og jeg kaldte ad eder, men I frelste mig ikke af deres Haand.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Jephthah said unto them, I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, ye delivered me not out of their hands.

• KJV 1769 norsk

  Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Jephthah said to them, I and my people were in great strife with the children of Ammon; and when I called you, you did not deliver me out of their hands.

• King James Version 1611 (Original)

  And Jephthah said unto them, I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, ye delivered me not out of their hands.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i heftig strid med Ammonittene; og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke fra dem.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk har hatt stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i fare, og ammonittene var svært grusomme mot oss. Da jeg sendte bud til dere, ga dere meg ingen hjelp mot dem.

• Coverdale Bible (1535)

  Iephthae sayde vnto the: I and my people had a greate matter with ye children of Ammon, and I cried vpon you, but ye helped me not out of their handes.

• Geneva Bible (1560)

  And Iphtah said vnto them, I and my people were at great strife with the children of Ammon, and when I called you, ye deliuered me not out of their handes.

• Bishops' Bible (1568)

  And Iephthah sayde vnto them, I & my people were at great stryfe with the children of Ammon: And when I called you, ye deliuered me not out of their handes.

• Authorized King James Version (1611)

  And Jephthah said unto them, I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, ye delivered me not out of their hands.

• Webster's Bible (1833)

  Jephthah said to them, I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, you didn't save me out of their hand.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Jephthah saith unto them, `A man of great strife I have been (I and my people) with the Bene-Ammon, and I call you, and ye have not saved me out of their hand,

• American Standard Version (1901)

  And Jephthah said unto them, I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, ye saved me not out of their hand.

• Bible in Basic English (1941)

  And Jephthah said to them, I and my people were in danger, and the children of Ammon were very cruel to us, and when I sent for you, you gave me no help against them.

• World English Bible (2000)

  Jephthah said to them, "I and my people were at great strife with the children of Ammon; and when I called you, you didn't save me out of their hand.

• NET Bible® (New English Translation)

  Jephthah said to them,“My people and I were in a struggle and the Ammonites were oppressing me greatly. I asked for your help, but you did not deliver me from their power.

Referenced Verses

• Dom 11:12-33 : 12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?» 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.» 14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge 15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’ 20 Men Sihon stolte ikke på Israel, så han samlet hele sitt folk, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der. 22 De tok hele området til amorittene, fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så er det Herren, Israels Gud, som drev bort amorittene foran sitt folk Israel. Og nå vil du drive dem bort? 24 Holder du ikke fast på det din gud Kemosj gir deg? På samme måte holder vi fast på alt Herren vår Gud har gitt oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Har han noen gang ført strid eller kjempet mot Israel? 26 I tre hundre år har Israel bodd i Hesjbon og dens småbyer, i Aroer og dens småbyer og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor har dere ikke tatt disse områdene tilbake i løpet av den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham. 29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene. 30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn.