Verse 6

Du skal dele det i biter og helle olje over det; det er et matoffer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier: 8 Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst. 10 Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn.
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den. 2 Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus hadde ofte trukket seg tilbake dit med disiplene sine. 3 Så kom Judas dit med en avdeling soldater og vakter fra yppersteprestene og fariseerne, med lykter, fakler og våpen. 4 Jesus, som visste om alt som skulle komme over ham, gikk da frem og sa til dem: «Hvem søker dere?» 5 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem. 6 Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden. 7 Igjen spurte han dem: «Hvem søker dere?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.» 8 Jesus svarte: «Jeg har jo sagt dere at det er jeg. Dersom det da er meg dere søker, så la disse gå sin vei.» 9 Dette skjedde for at det ord han hadde sagt skulle bli oppfylt: «Av dem som du har gitt meg, har jeg ikke mistet én.» 10 Simon Peter, som hadde et sverd, trakk det nå og slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjenerens navn var Malkus. 11 Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i sliren; skulle jeg ikke drikke det beger Far har gitt meg?» 12 Så grep soldatavdelingen og høvedsmannen og jødenes vakter Jesus og bandt ham, 13 og førte ham først til Annas; han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest dette året. 14 Kaifas var den som hadde gitt råd til jødene om at det var til nytte at én mann døde for folket. 15 Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gårdsplass. 16 Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn. 17 Tjenestepiken som voktet døren, sa da til Peter: «Er ikke også du en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.» 18 Tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål, fordi det var kaldt, og stod og varmet seg. Peter stod der sammen med dem og varmet seg. 19 Så spurte ypperstepresten Jesus om hans disipler og hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Han skal flå brennofferet og dele det i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Det var nå to dager før påsken og festen for de usyrede brød. Overprestene og de skriftlærde forsøkte å finne ut hvordan de ved list kunne gripe ham og drepe ham. 2 Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.» 3 Mens han var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, og satt til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbar, ekte nardussalve. Hun brøt krukken og øste salven ut over hodet hans. 4 Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort? 5 Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt. 6 Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem; men meg har dere ikke alltid. 8 Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd. 9 Sannelig sier jeg dere: Hvor enn i verden evangeliet blir forkynt, kommer også det hun har gjort til å fortelles til minne om henne.» 10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem. 11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham. 12 På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble ofret, spurte hans disipler ham: «Hvor vil du at vi skal gå hen og gjøre istand så du kan ete påskemåltidet?» 13 Han sendte da to av disiplene og sa til dem: «Gå inn i byen; der vil en mann som bærer på en vannkrukke møte dere. Følg etter ham, 14 og der han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine? 15 Og han skal vise dere et stort værelse i øverste etasje, ferdig innredet. Der skal dere gjøre istand for oss.»