Verse 8

Fra Efraims stamme, Hosea, sønn av Nun.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 11:28 : 28 Josva, sønn av Nun, som tjente Moses fra ungdommen av, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem!
  • 2 Mos 24:13 : 13 Og Moses stod opp med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
  • 2 Mos 32:17 : 17 Da Josva hørte folket rope, sa han til Moses: "Det er kamplyd i leiren."
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Og Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss, og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek. 12 Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned. 13 Og Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdets egg.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på mennene som Moses sendte for å utforske landet. Og Moses kalte Hosea, sønn av Nun, for Josva.
  • 4 Mos 27:18-22 : 18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann med ånden i seg, og legg din hånd på ham. 19 Sett ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten, og gi ham befaling i deres nærvær. 20 Du skal gi ham noe av din ære, så hele Israels barns menighet kan være lydig. 21 Han skal stå foran Eleasar, presten, som skal søke råd for ham etter Urims rett for Herrens ansikt. Ved hans ord skal de gå ut, og ved hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn sammen med ham, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og han tok Josva og stilte ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten.
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv. 8 Herren selv går foran deg. Han skal være med deg og ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke, og bli ikke motløs.
  • 5 Mos 31:14 : 14 Herren sa til Moses: Se, dine dager er nær ved å ende. Kall Josva og still dere fram i forsamlingshuset, så jeg kan gi ham en befaling. Og Moses og Josva gikk og stilte seg fram i forsamlingshuset.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
  • 5 Mos 32:44 : 44 Og Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folket, han og Hoshea, sønn av Nun.
  • 5 Mos 34:9 : 9 Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdommens ånd; for Moses hadde lagt sine hender på ham: og Israels barn lyttet til ham, og gjorde som HERREN hadde befalt Moses.
  • Jos 1:1-9 : 1 Etter Moses' død, Herrens tjener, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa: 2 Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn. 3 Hvert sted din fot trår på, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses. 4 Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal være deres grense. 5 Ingen skal kunne stå seg imot deg alle dine levedager; slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. 6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre. 7 Vær bare sterk og meget modig, slik at du kan følge all loven, som Moses, min tjener, befalte deg. Vend deg ikke fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan ha fremgang hvor du enn går. 8 Denne lovboken skal ikke gå bort fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, slik at du kan følge alt som er skrevet i den. Da skal du få fremgang på din vei, og da skal du ha hell. 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
  • Jos 1:16 : 16 De svarte Josva og sa: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem, og kalte til seg Israels eldste, høvdingene, dommerne og lederne deres, og de trådte fram for Gud. 2 Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde på den andre siden av elven i gammel tid, også Tarah, Abrahams og Nakors far. Der tilba de andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt mangfoldig og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau Seir-fjellet som eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og plagde Egypt med det jeg gjorde iblandt dem; deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet. 7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen. 8 Jeg førte dere til amorittenes land på den andre siden av Jordan, som kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hender, så dere kunne ta deres land som eiendom, og jeg ødela dem foran dere. 9 Så reiste Balak, Sippors sønn, Moabs konge, seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbande dere. 10 Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd. 11 Dere krysset over Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, også amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene; men jeg overgav dem i deres hender. 12 Jeg sendte vepser foran dere som jaget dem bort fra dere, ja de to amorittkongene; det var ikke ved ditt sverd eller din bue. 13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere av. 14 Frykt derfor Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet. Fjern gudene som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt; og tjen Herren. 15 Men hvis dere synes det er galt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven eller amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte og sa: Gud forby at vi forlater Herren for å tjene andre guder. 17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom. 18 Og Herren drev ut alle disse folkene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Og Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og skade dere og ødelegge dere etter alt det gode han har gjort for dere. 21 Og folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren. 22 Og Josva sa til folket: Dere er selv vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner. 23 Nå, sa han, sett bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet til Herren Israels Gud. 24 Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og ga dem en lov og en forordning i Sikem. 26 Og Josva skrev disse ordene i Guds lovbok; og han tok en stor stein og satte den opp der under eika ved Herrens helligdom. 27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; derfor skal den være et vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud. 28 Så lot Josva folket dra, hver til sin arv. 29 Det skjedde etter dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel. 30 De begravde ham på hans eiendoms grense i Timnat-Serah, på Efraims fjell, nord for Gaas-fjellet. 31 Israel tjente Herren hele Josvas liv, og alle de eldste som levde lenger enn Josva, og som hadde kjent til alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Og Josefs ben, som israelittene hadde tatt med opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på en jordlapp som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, Sikkems far, for hundre sølvstykker. Det ble arv til Josefs barn. 33 Og Eleazar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på en høyde som tilhørte hans sønn Pinehas, som var gitt ham på Efraims fjell.