Sedekia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt Jehoiakim hadde gjort.

På grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn, at Sedekia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem, slo leir mot den og bygde voller rundt den på alle kanter.

Byen var beleiret inntil det ellevte året av kong Sedekia.

I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.

Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt omkring byen. De flyktet veien mot sletten.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og nådde Sedekia ved slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham.

De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor de avsa dom over ham.

Kongen av Babylon drepte Sedekias sønner for hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla.

Og han stakk ut øynene på Sedekia og bandt ham i lenker, førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til den dagen han døde.

I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, livvaktens øverste, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem.

Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem, alle stormennenes hus, brente han med ild.

Og hele kaldeernes hær som var med livvaktens øverste, rev ned alle murene rundt Jerusalem.

Nebuzaradan, livvaktens øverste, førte bort som fanger noen av de fattige blant folket, og resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde falt fra, som falt til kongen av Babylon, og resten av mengden.

Men Nebuzaradan, livvaktens øverste, lot noen av de fattige i landet bli tilbake for å dyrke vinmarker og være jordbrukere.

Kaldeerne tok også søylegrunnene av bronse som var i Herrens hus, stativene og bronsesjøen som var i Herrens hus, og brøt dem i stykker, og fraktet all bronsen til Babylon.

De tok også kjelene, askeskuffene, lyseslukkene, bollene, skjeene og alle bronsekjeler de brukte i tjenesten.

Og fatene, ildpandene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og begrene – alt som var av gull i gull og av sølv i sølv, tok livvaktens øverste bort.

De to søylene, det ene havet, de tolv bronseoksene under stativene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – all denne bronse var uten mål for vekt.

Når det gjelder søylene, var høyden på én søyle atten alen, en snor på tolv alen omsluttet den, og tykkelsen var fire fingre: den var hul.

På den var det en kapitél av bronse, og høyden på én kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler på kapitélene rundtomkring, alt av bronse. Og slik var det også med den andre søylen og granateplene.

Det var nittiseks granatepler på hver side; alt i alt var det hundre granatepler på nettet rundt omkring.

Livvaktens øverste greide Seraia, den øverste prest, og Sefanja, den nest høye prest, og de tre portvokterne.

Han tok også fra byen en hoffmann som hadde kommandoen over krigerne, og syv menn som var nær kongens person, som ble funnet i byen, og hærens sekretær som førte opp folket i landet, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet midt i byen.

Så tok Nebuzaradan, livvaktens øverste, dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Og kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil fra sitt eget land.

Dette er det folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det syvende året var det tre tusen og tjuetre jøder;

i det attende året av Nebukadnesar førte han åtte hundre og trettito personer i eksil fra Jerusalem;

i det treogtyvende året av Nebukadnesar, bortførte Nebuzaradan, livvaktens øverste, sju hundre og førtifem personer av jødene: i alt var det fire tusen og seks hundre personer.

Og det skjedde i det syvogtrettiende året av Jehoiakims, kongen av Juda, fangenskap, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen av måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjeringstid, løftet hodet til Jehoiakim, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet.

Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de konger som var med ham i Babylon.

Han byttet ut hans fengselsklær, og han spiste alltid brød foran ham alle hans livsdager.

Og for hans kosthold fikk han alltid en daglig porsjon fra kongen av Babylon, inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.