Verse 2

Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

• Norsk King James

  Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• o3-mini KJV Norsk

  Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

• biblecontext

  { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Original Norsk Bibel 1866

  Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• KJV 1769 norsk

  Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

• King James Version 1611 (Original)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Norsk oversettelse av Webster

  Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

• Norsk oversettelse av BBE

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Coverdale Bible (1535)

  It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

• Geneva Bible (1560)

  (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

• Bishops' Bible (1568)

  It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

• Authorized King James Version (1611)

  [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

• Webster's Bible (1833)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

• American Standard Version (1901)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Bible in Basic English (1941)

  It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

• World English Bible (2000)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• NET Bible® (New English Translation)

  It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

• Sal 90:12 : 12 Lær oss å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte.
• Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står opp tidlig om morgenen for å jage etter sterk drikke, som sitter langt ut på kvelden til vinen varmer dem! 12 Harpe og lyre, tamburin og fløyte, og vin er med i festene deres, men de bryr seg ikke om Herrens gjerninger, og tar ikke hensyn til hans hendene verker.
• Jes 22:12-14 : 12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie. 13 Men se, glede og lykke, slaktning av okser og slakting av sauer, kjøttspising og vindrikking: la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø. 14 Og hærskarenes Gud åpenbarte seg i mine ører: Sannelig, denne urettferdigheten skal ikke tilgis før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
• Jes 47:7 : 7 Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
• Amos 6:3-6 : 3 Dere som skyver den onde dagen langt bort og fører voldens sete nær. 4 Dere som ligger på elfenbensenger og strekker dere på deres divaner, og spiser lammene fra flokken og kalvene fra fjøset. 5 Dere som synger ledige sanger til lyden av harpen, som finner opp musikkinstrumenter for dere selv, som David. 6 Dere som drikker vin av skåler og salver dere med de beste oljene, men sørger ikke for Josefs skade.
• Hagg 1:5 : 5 Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
• Mal 2:2 : 2 Hvis dere ikke hører, og hvis dere ikke tar det til hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende forbannelsen over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke har tatt det til hjertet.
• Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
• Matt 14:6-9 : 6 Men da Herodes' fødselsdag kom, danset Herodias' datter for forsamlingen og behaget Herodes. 7 Derfor lovet han med en ed å gi henne hva hun enn ba om. 8 Og påvirket av sin mor sa hun: Gi meg her på et fat hodet til Johannes Døperen. 9 Kongen ble bedrøvet, men for edens og de som satt til bords med ham skyld, befalte han at det skulle gis. 10 Og han sendte folk og lot Johannes halshugge i fengselet. 11 Hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, som tok det til sin mor. 12 Og disiplene hans kom, tok liket og begravde det; så gikk de og fortalte Jesus.
• Rom 6:21-22 : 21 Hva slags frukt høstet dere den gang av det dere nå skammer dere over? For det ender med død. 22 Men nå, frigjort fra synden og blitt tjenere for Gud, har dere som frukt helliggjørelse, og til slutt evig liv.
• Fil 3:19 : 19 Deres ende er fortapelse, deres gud er buken, og deres ære er i deres skam: De tenker på jordiske ting.
• Hebr 9:27 : 27 Og på samme måte som det er bestemt mennesker å dø én gang, og deretter dom,
• 1 Pet 4:3-4 : 3 For den tiden som er gått, får være nok til å ha levd etter hedningenes lyster, i utskeielser, begjær, fyll, festing, drikking og avskyelige avgudsdyrkelser. 4 De synes det er merkelig at dere ikke lenger løper med dem i samme overflod av utskeielser, og derfor snakker de vondt om dere.
• 1 Mos 48:1-9 : 1 Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen fortalte Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg, 4 og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til ditt avkom etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå, de to sønnene dine, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, er mine; Efraim og Manasse, skal være mine, like mye som Ruben og Simeon. 6 Og de barna du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter navnet til sine brødre i deres arv. 7 Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem). 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag, 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
• 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far. 3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft; fremstående i verdighet og fremstående i makt. 4 Men som brusende vann skal du ikke ha overlegenhet; for du steg opp til din fars seng; da vanæret du den: han gikk opp til min seng. 5 Simeon og Levi er brødre; deres sverd er voldens våpen. 6 Min sjel, kom ikke med deres råd; slutt deg ikke til deres forsamling, min ære; for i sin vrede drepte de en mann, og i sin egenrådighet skamferte de en okse. 7 Forbannet være deres vrede, for den var voldsom; og deres harme, for den var grusom: jeg vil dele dem i Jakob, og spre dem i Israel. 8 Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på fiendens nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg. 9 Juda er en løveunge; fra byttet, min sønn, har du steget opp: han bøyde seg ned, han satte seg som en løve, og som en løvinne; hvem skal vekke ham? 10 Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Shiloh kommer; og folkenes lydighet skal være hans. 11 Han binder sitt eselføll til vintreet, og hingsten sin til den edle vinstokk; han har vasket sine klær i vin, og sitt antrekk i drueblod; 12 hans øyne skal være røde av vin, og hans tenner hvite av melk. 13 Zebulon skal bo ved havet; han skal bli til en havn for skip, og hans grense skal strekke seg mot Sidon. 14 Issakar er et sterkt esel, som hviler mellom fårestallene: 15 og han så at hvileplassen var god, og landet var tiltalende; og han bøyde skulderen for å bære, og ble en servant under hardt arbeid. 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer. 17 Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hestens hæler, så rytteren faller bakover. 18 Jeg har ventet på din frelse, å Herre. 19 Gad, en tropp skal presse på ham; men han skal presse på deres hæler. 20 Av Asjer skal det komme feit brød, og han skal gi kongelig delikatesser. 21 Naftali er en hind løsrevet: han gir vakre ord. 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; hans grener når over muren. 23 Bueskytterne har dypt sorg ham, og skjøt på ham og forfulgte ham; 24 men hans bue forble sterk, og armene på hans hender ble styrket, ved den mektige Jakobs hender, (derfra er gjeteren, Israels stein), 25 Selv ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg, med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som hviler nedenfor, velsignelser fra brystene og fra livmoren. 26 Din fars velsignelser har seiret over mine forfedres velsignelser, til den ytterste grense av de evige fjell: de skal være på hodet til Josef, og på kronen av hodet til han som ble atskilt fra sine brødre. 27 Benjamin er en ulv som røver: om morgenen vil han fortære byttet, og om kvelden vil han dele byttet. 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem; og hver etter sin velsignelse velsignet han dem. 29 Og han beordret dem og sa til dem: Jeg skal samles til mitt folk; begrav meg med mine forfedre i hulen som er på marken til hetitten Efron, 30 i hulen som er på marken i Makpela, foran Mamre, i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra hetitten Efron som en gravplass. 31 Der begravde de Abraham og Sara hans kone; der begravde de Isak og Rebekka hans kone; og der begravde jeg Lea: 32 marken og hulen som er der, som ble kjøpt fra Hets barn. 33 Og da Jakob hadde avsluttet å gi sine sønner sine befalinger, trakk han føttene opp i sengen, og utåndet, og ble samlet til sitt folk.
• 1 Mos 50:15-17 : 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef hater oss nå og vil gi oss igjen alt det onde vi har gjort mot ham. 16 De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa: 17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
• 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle Jakobs støv eller telle Israels fjerdepart? La meg dø de rettferdiges død, og la min slutt bli som hans!
• 5 Mos 32:29 : 29 Å, om de var kloke, at de forsto dette, at de ville tenke på deres siste ende!
• 5 Mos 32:46 : 46 Og han sa til dem: Vend deres hjerte til alle ordene som jeg vitner for dere i dag, som dere skal befale deres barn å følge, alle ordene i denne loven.
• Job 1:4-5 : 4 Hans sønner holdt fest i huset hos hverandre i tur og orden, og de sendte bud på de tre søstrene sine for å spise og drikke med dem. 5 Når dagene med festing var over, sendte Job etter dem og renset dem; han stod tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer for hver enkelt av dem. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid.