Verse 19

Og de tilbakevendte holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Og dere skal holde det til den fjortende dagen i samme måned; og hele forsamlingen av Israels menighet skal slakte det om kvelden. 7 Og de skal ta blodet og stryke det på begge dørstolpene og på dørbjelken på husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, og med usyret brød; med bitre urter skal de spise det. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått, heller ikke kokt med vann, men stekt over ilden; hodet med beina og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; men det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild. 11 Og slik skal dere spise det: med beltene festet rundt livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom landet Egypt den natten og slå alle førstefødte i Egypts land, både mennesker og dyr; og over alle Egypts guder vil jeg avsi dommer: Jeg er Herren. 13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt. 14 Og denne dagen skal være til minne for dere, og dere skal holde den som en høytid for Herren: gjennom alle slekter skal dere holde den som en høytid ved en evig forskrift. 15 I syv dager skal dere spise usyret brød; på den første dagen skal dere fjerne surdeig fra husene deres: for hver den som spiser syret brød fra den første dagen til den syvende dagen, den personen skal utestenges fra Israel. 16 Og på den første dagen skal dere ha en hellig samling, og på den syvende dagen en hellig samling; intet arbeid skal gjøres på dem, bortsett fra det alle skal spise, kun det kan dere forberede. 17 Og dere skal holde de usyrede brøds høytid; for på denne egen dagen førte jeg deres hærer ut av Egypts land: derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slekter ved en evig forskrift. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den enogtyvende dagen i måneden om kvelden. 19 I syv dager skal det ikke finnes noen surdeig i husene deres: for hver den som spiser noe syret, den personen skal utestenges fra Israels menighet, enten han er en innvandrer eller en som er født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød. 21 Så kalte Moses til seg alle Israels eldste, og sa til dem: Gå og velg ut lam for deres familier og slaktoffer påsken. 22 Og dere skal ta en bunt isop, dyppe den i blodet som er i bollen, stryke dørbjelken og begge dørstolpene med blodet som er i bollen; og ingen av dere skal gå ut av husets dør før om morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere. 24 Og dere skal overholde dette som en forskrift, for deg og dine barn, for alltid. 25 Og det skal skje når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik som han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Og det skal skje, når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Det er ofringen av Herrens påske, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og frelste våre hus. Og folket bøyde seg og tilba. 28 Og Israels barn gikk og gjorde dette; som Herren hadde befalt Moses og Aron, så gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen. 30 Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død. 31 Og han kalte til seg Moses og Aron om natten, og sa: Stå opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå og tjen Herren, som dere har sagt. 32 Ta både flokkene og buskapene deres, som dere har sagt, og dra av sted; og velsign meg også. 33 Og egypterne presset folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn. 34 Og folket tok deigen sin før den var hevet, og pakket deigtrauene sine inn i klærne sine på skuldrene. 35 Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt; og de ba egypterne om sølvsmykker, gullsmykker og klær. 36 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Og de plyndret egypterne.
  • Jos 5:10 : 10 Og Israels barn slo leir i Gilgal, og de feiret påsken på den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud. 2 Kongen, hans fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem hadde nemlig rådført seg om å holde påske i den andre måneden. 3 De kunne ikke holde den på den vanlige tid fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem. 4 Dette syntes rett i kongens og hele forsamlingens øyne. 5 Derfor avgjorde de å gi en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den i stort antall som foreskrevet. 6 Så sendte kurerene brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende tilbake til restene som er unnsluppet av Assyrias konger. 7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, så han overlot dem til ødeleggelse, slik dere ser. 8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som førte dem i fangenskap, og de skal vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham. 10 Kureren dro da fra by til by gjennom Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de lo av dem og hånte dem. 11 Men noen fra Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 På Juda kom også Herrens hånd for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord. 13 Og mye folk samlet seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling. 14 De sto opp og fjernet altrene som var i Jerusalem, og kastet bort alle røkelsesaltrene i Kedron-dalen. 15 De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De sto på sin plass som foreskrevet etter Moses, Guds mann, loven. Prestene sprengte blodet som de mottok fra levittenes hånd. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, derfor hadde levittene ansvar for å slakte påskelammene for hver uforskriftsmessig rene person, for å hellige dem for Herren. 18 For en stor mengde folk, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulun, hadde ikke renset seg, men de spiste likevel påskeofferet selv om det var i strid med skriftene. For Hiskia hadde bedt for dem og sa: Måtte den gode Herren tilgi alle 19 som har i sitt hjerte å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om de ikke er rene etter helligdommens renselser. 20 Og Herren lyttet til Hiskia og helbredet folket. 21 Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret festen for de usyrede brød i syv dager med stor glede, og levittene og prestene lovpriste Herren dag for dag med høyt lydende instrumenter til Herren. 22 Hiskia talte vennlig til alle levittene som hadde god innsikt i Herrens tjeneste. De spiste i løpet av festen i syv dager, og ofret fredsofre og bekjente seg til Herren, deres fedres Gud. 23 Hele forsamlingen rådførte seg om å feire ytterligere syv dager, og de feiret de andre syv dager med glede. 24 For Hiskia, kongen av Juda, ga forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer som offergaver, og fyrstene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer, og mange prester helliget seg. 25 Hele Juda-forsamlingen, prestene, levittene og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for siden Salomos dager, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe slikt i Jerusalem. 27 Så sto prestene, levittene, opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige sted, til himmelen.