| Bibelvers

Verse 3

Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Referenced Verses

2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i elleve år i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar førte også bort noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet i Babylon. 8 Resten av Jojakims gjerninger, og hans avskyelige handlinger som han utførte, og det som ble funnet hos ham, se, er de skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn, Jojakin, regjerte i hans sted.
2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Josjias sønn Eljakim til konge i stedet for Josjia, hans far, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg til Egypt, hvor han døde.
Jer 39:2 : 2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det gjort en åpning i byen),
Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hans hær, mot Jerusalem og beleiret det; og de bygde befestninger rundt omkring det. 5 Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet. 7 Da ble det gjort en åpning i byen, og alle krigsmennene flyktet og gikk ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen; og de dro mot Araba. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 Deretter tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og der avsa han sin dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran øynene hans; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus, ja, hvert stort hus brente han med ild. 14 Og hele kaldeerhæren, som var med kommandanten for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Da førte Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, bort som fanger de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde falt fra til kongen av Babylon, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og landbrukere. 17 De bronsestøttene som var i Herrens hus, soklene og bronsehavet i Herrens hus, ødela kaldeerne og førte alt bronset til Babylon. 18 Også grytene, spadene, saksene, bollene, skjeene og alle bronsens kar som de tjenestegjorde med, tok de bort. 19 Pokalene, bålpannene, skålene, grytene, lysestakene, skjeene og skålene – det som var av gull i gull og det som var av sølv i sølv – tok kommandanten for livvakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseoksene som var under soklene, som kong Salomo hadde gjort for Herrens hus, vekten av bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke beregnes. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på én søyle atten alen; en snor på tolv alen omsluttet den, og dens tykkelse var fire fingre: den var hul. 22 På toppen av søylen var det en kobberkapitel; høyden på kapitelen var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitelen rundt omkring, alt av kobber; også den andre søylen med granatepler var lik. 23 Og det var nittiseks granatepler på sidene; i alt var det hundre granatepler på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for livvakten tok Seraia, øverstepresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre vokterne ved dørtreskelen. 25 Fra byen tok han en hoffmann som hadde tilsyn med krigsmennene, og syv menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen, og sekretæren til hærføreren, som sanket folket i landet, og seksti menn av landets folk, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort som fanger: i det syvende året, tre tusen tjueen jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar, førte han bort som fanger fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar, førte Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, bort som fanger av jødene, syv hundre og førtifem personer: i alt fire tusen seks hundre personer. 31 I det syv og trettiende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen i måneden, løftet Evil-merodak, kongen av Babylon i sitt første regjeringsår, opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han forandret fengselsklærne til ham. Og Jojakin spiste brød for hans åsyn kontinuerlig alle hans levedager. 34 Og for hans underhold ble det gitt ham en kontinuerlig understøttelse av kongen av Babylon, daglig en andel til dagen for hans død, alle hans levedager.
Sak 7:5 : 5 Tal til hele folket i landet og til prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjette måneden i disse sytti årene, fastet dere virkelig for meg, for meg?
Sak 8:19 : 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde måned, den femte, den sjuende og den tiende skal bli glede og fest i Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og Jojakim ble hans tjener i tre år. Deretter gjorde han opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, syrere, Moabitter og ammonitter, og sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt ved sine tjenere profetene. 3 Sikkert ved Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blod han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi. 5 Resten av Jojakims gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikens bok for Judas konger? 6 Så la Jojakim seg til hvile hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted. 7 Og Egypts konge kom ikke mer ut av sitt land; for Babylons konge hadde tatt alt som tilhørte Egypts konge, fra Egypts bekk til Eufratelven. 8 Jojakin var atten år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans far hadde gjort.
2 Kong 24:17-25:30 : 17 Og kongen av Babylon gjorde Mattanja, Jojakins farbror, til konge i hans sted, og endret navnet hans til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som alt det Jojakim hadde gjort. 20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen; de bygde befestninger rundt den. 2 Så byen ble beleiret frem til det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden i byen så stor at det ikke fantes brød for folkene i landet. 4 Da ble det laget en åpning i byen, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage (mens kaldeerne omringet byen); og kongen dro i retning av Araba. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og alle hans soldater ble spredt fra ham. 6 Så tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, hvor de avsa dom over ham. 7 Og de drepte Sidkias sønner foran øynene hans, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebusaradan, lederen for livvakten, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Og han brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene brant han med ild. 10 Og hele kaldeerhæren, som var med livvaktslederen, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 De restene av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte Nebusaradan, livvaktslederen, bort i fangenskap. 12 Men livvaktslederen lot noen av de fattigste i landet bli værende som vinbønder og jordbrukere. 13 Kaldeerne knuste bronsepilarene som var i Herrens hus, soklene og kobberhavet som var i Herrens hus, og førte bronsen til Babylon. 14 De tok med seg grytene, spadene, lysesnufferne, skjeene, og alle karene av bronse som de brukte til å tjene. 15 Brenselspanserne og skåler, det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv, tok livvaktslederen med seg. 16 De to pilarene, det ene havet og soklene som Salomo hadde laget for Herrens hus, vekten av bronsen i alle disse karene var uten mål. 17 Høyden på den ene pilaren var atten alen, og et kapitel av bronse var på den; høyden på kapitelet var tre alen, med netting og granatepler rundt hele kapitelet, alt av bronse; og den andre pilaren, med netting, var lik. 18 Livvaktslederen tok Seraia, ypperstepresten, og Sefanja, den nest øverste presten, og de tre dørvaktene. 19 Fra byen tok han en offiser som hadde tilsyn over krigerne, fem menn som hadde adgang til kongen, som ble funnet i byen, skriveren som var sjef for krigerne som mønstret folkene i landet, og seksti menn av folket som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, livvaktslederen, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Og kongen i Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt land. 22 Når det gjelder folket som ble igjen i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, lot bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som guvernør over dem. 23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Maakaten, de og deres menn. 24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel. 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av den kongelige slekt, sammen med ti menn, og drepte Gedalja, slik at han døde, og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da stod hele folket, både små og store, og hærførerne og dro til Egypt, for de fryktet kaldeerne. 27 Det skjedde i det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det året han begynte å regjere, løftet Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon. 29 Han endret hans fengselsklær, og Jojakin spiste brød for hans ansikt alle dager så lenge han levde. 30 Og for hans underhold ble det gitt ham en jevnlig tildeling av kongen, hver dag en del, alle dager så lenge han levde.
1 Krøn 3:15 : 15 Og sønnene til Josjia: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere; han regjerte i elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å avlegge ed ved Gud, men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte mot å vende seg til Herren, Israels Gud. 14 Dessuten forbrøt alle prestenes ledere og folket seg meget grovt ved alle nasjonenes avskyeligheter, og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning. 17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd. 18 Og alle karene fra Guds hus, store og små, og skattene fra Herrens hus, og kongens skatter, og hans fyrster, alt dette førte han til Babylon. 19 Og de brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dets palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene. 20 De som unnslapp sverdet førte han bort til Babylon; og de var tjenere for ham og hans sønner til det persiske rikes regjeringstid. 21 For å oppfylle Herrens ord ved profeten Jeremia, inntil landet hadde fått glede av sine sabbater; så lenge det lå øde, hvilte det, for å oppfylle sytti år.
Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, og sa: 2 Spør, jeg ber deg, Herren for oss; for Nebukadressar, kongen av Babylon, fører krig mot oss: kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine underfulle gjerninger, så han viker bort fra oss. 3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende våpnene, som dere kjemper med, mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor murene, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Og jeg selv vil kjempe mot dere med utrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor indignasjon. 6 Og jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr: de skal dø av en stor pest. 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere veien til livet og veien til døden. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve, og hans liv skal være ham til bytte. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til det onde, og ikke til det gode, sier Herren: den skal bli gitt i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 11 Og angående huset til kongen av Juda, hør Herrens ord: 12 Dere av Davids hus, så sier Herren, Utfør rettferdighet om morgenen, og redd den som er røvet ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede går ut som ild og brenner så ingen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, og på klippen på sletten, sier Herren; dere som sier, Hvem skal komme ned mot oss? eller hvem skal gå inn i våre boliger? 14 Og jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren; og jeg vil tenne en ild i hennes skog, og den skal fortære alt som er rundt omkring henne.
Jer 25:1-3 : 1 Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda, i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda (det var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon), 2 som Jeremia profeten talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa: 3 Fra det trettende året til Josia, sønn av Amon, kongen av Juda, inntil denne dag, i tre og tyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig oppe for å tale; men dere har ikke lyttet.
Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, kom dette ordet fra Herren, som sa, 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus, og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; ikke utelat et eneste ord. 3 Det kan hende de vil høre og vende seg bort fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg for å leve etter min lov, som jeg har stilt foran dere, 5 og lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg sender til dere, selv om jeg har reist meg tidlig og sendt dem, men dere har ikke hørt etter, 6 så vil jeg gjøre dette huset som Sjilo, og jeg vil gjøre denne byen til en forbannelse for alle jordens nasjoner. 7 Og prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus. 8 Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø. 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus. 10 Og da fyrstene i Juda hørte disse tingene, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus; og de satte seg ved inngangen til den nye porten til Herrens hus. 11 Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da talte Jeremias til alle fyrstene og til hele folket og sa: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene som dere har hørt. 13 Nå, derfor må dere bedre deres veier og deres gjerninger, og adlyde Herrens, deres Guds røst; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere. 14 Men hva gjelder meg, se, jeg er i deres hånd: gjør med meg det som synes godt og rett i deres øyne. 15 Men vit for visst at hvis dere dreper meg, vil dere bringe uskyldig blod over dere selv og over denne byen og over dens innbyggere; for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører. 16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og til profetene: Denne mannen fortjener ikke å dø, for han har talt til oss i navnet til Herren vår Gud. 17 Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkemengden og sa, 18 Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, Juda konge; og han talte til hele folket i Juda og sa: Så sier Herren hærskarenes Gud: Sion skal pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruiner, og fjellet med huset skal bli som høydene i en skog. 19 Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap. 20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim; og han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord. 21 Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Og Jojakim, kongen, sendte menn til Egypt, nemlig Eljatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham, til Egypt. 23 Og de hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til Jojakim, kongen, som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene til de vanlige folk. 24 Men Ahikams, sønn av Sjafan, hånd var med Jeremias, så de ikke overga ham i folkets hånd for å drepe ham.
Jer 28:1-9 : 1 Og det skjedde samme året, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i nærvær av prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babels konge. 3 Innen to hele år vil jeg føre tilbake til dette sted alle karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok bort herfra og førte til Babel. 4 Og jeg vil føre tilbake til dette sted Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle fangene fra Juda, som dro til Babel, sier Herren; for jeg vil bryte åket til Babels konge. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og hele folket som sto i Herrens hus, 6 enda sa profeten Jeremia, Amen: Må Herren gjøre slik; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert og bringe tilbake karene til Herrens hus og alle dem fra fangenskapet fra Babel til dette sted. 7 Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og i alles ører: 8 Profetene som har vært før meg og før deg fra gammelt av, profeterte mot mange land og mot store kongeriker, om krig og om ondskap og om pest. 9 Den profeten som profeterer om fred, når profetens ord skjer, da skal den profeten bli kjent som virkelig sendt av Herren. 10 Da tok profeten Hananja tverrstangen fra profeten Jeremias' nakke og brøt den. 11 Og Hananja talte i nærvær av hele folket og sa: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte åket av Nebukadnesar, kongen av Babel, innen to hele år fra nakken til alle nasjonene. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia, etter at profeten Hananja hadde brutt tverrstangen fra profeten Jeremias' nakke, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trestengene; men du har gjort jerntenger i stedet. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse nasjonene for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel; og de skal tjene ham; og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du gjør at dette folket stoler på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens ansikt: i år skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja det samme året i den syvende måneden.
Jer 34:1-35:19 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i området, lød: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og snakk til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli tatt og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon. 4 Men hør Herrens ord, o Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø av sverdet; 5 du skal dø i fred; og som de gjorde begravelser for dine fedre, de tidligere kongene før deg, slik skal de gjøre en begravelse for deg, og de skal sørge over deg og si: Å, herre! for jeg har talt ordet, sier Herren. 6 Så snakket profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 da Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka; for disse var de eneste gjenværende befestede byene i Juda. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å proklamere frihet for dem; 9 at enhver skulle la sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, en hebreer eller en hebreisk kvinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til slaver, nemlig en jøde hans bror. 10 Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå. 11 Men etterpå snudde de, og tvang tjenerne og tjenestepikene de hadde satt fri, tilbake og gjorde dem til slaver og tjenestepiker igjen. 12 Derfor kom Herrens ord til Jeremia, sier: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg laget en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypts land, ut av trellehuset, og sa, 14 Etter syv år skal hver og en av dere sette fri sin bror som er en hebreer, som har blitt solgt til deg og har tjent deg i seks år. Du skal la ham gå fri fra deg; men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke sitt øre til meg. 15 Og dere hadde nå snudd dere og gjort det som er rett i mine øyne ved å proklamere frihet for alle til sin nabo; og dere hadde inngått en pakt for mitt åsyn i det huset som kalles med mitt navn. 16 Men dere vendte og vanæret mitt navn, og tvang hver sin tjener og hver sin tjenestepike, som dere hadde satt fri i sin egen vilje, til å vende tilbake, og dere bringte dem under tvang til å være deres slaver og tjenestepiker. 17 Derfor sier Herren følgende: Dere har ikke lyttet til meg for å proklamere frihet, hver for sin bror og hver for sin nabo. Se, jeg erklærer en frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil kaste dere omkring blant alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi dem som har brutt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de laget for mitt åsyn, da de skar kalven i to og gikk mellom dens deler, 19 fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene, og hele folkets land, som gikk mellom de delte delene av kalven, 20 jeg vil gi dem i hendene på sine fiender, og i hendene på dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på sine fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer øde, uten innbyggere. 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, lyder: 2 Gå til rekabittenes hus og tal til dem, og før dem inn i Herrens hus, til en av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Ja’asanja, Jeremias sønn, sønn av Habassinja, og hans brødre og alle hans sønner, hele rekabittenes hus. 4 Og jeg førte dem inn i Herrens hus, til kammeret til sønnene til Hanan, Igdaljas sønn, Guds mann, som ligger ved siden av kammeret til høvdingene, over kammeret til Ma’aseja, Sjallums sønn, vokteren av dørterskelen. 5 Og jeg satte fram for rekabittenes hus boller fulle av vin og kopper; og jeg sa til dem: Drikk vin. 6 Men de sa: Vi vil ikke drikke vin; for Jonadab, sønn av Rekab, vår far, befalte oss og sa: Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller deres sønner, til evig tid. 7 Dere skal heller ikke bygge hus, så sæd eller plante vingård, eller eie noe av dette; men alle deres dager skal dere bo i telt, for at dere skal leve lenge i det landet hvor dere oppholder dere. 8 Og vi har etterfulgt Jonadab, Rekabs sønn, vår fars stemme, i alt han befalte oss, å ikke drikke vin alle våre dager, vi, våre hustruer, våre sønner eller våre døtre, 9 og heller ikke bygge hus til å bo i; heller ikke har vi vingård, mark eller såkorn. 10 Men vi har bodd i telt, og vi har lydt og gjort i alle ting som Jonadab, vår far, befalte oss. 11 Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og lytte til mine ord? sier Herren. 14 Jonadab, sønn av Rekab, befalte sine sønner å ikke drikke vin, og det har de holdt. Til denne dag har de ikke drukket, fordi de har adlydt sin fars befaling. Men jeg har talt til dere tidlig og sent, men dere har ikke hørt på meg. 15 Jeg har også sendt alle mine tjenere, profetene, og sagt idet jeg sendte dem tidlig: Vend nå hver av dere om fra deres onde vei, bedrer deres gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, og dere har ikke hørt på meg. 16 Siden Jonadabs, Rekabs sønns, sønner har holdt sin fars befaling, mens dette folket ikke har hørt på meg, 17 så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet; jeg har kalt på dem, men de har ikke svart. 18 Og Jeremia sa til rekabittenes hus: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres far, og fulgt alle hans forskrifter og gjort alt han befalte dere, 19 så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadab, Rekabs sønn, skal aldri mangle en mann til å stå for meg til evig tid.
Jer 37:1-9 : 1 Og Sidkia, sønn av Josia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim. Det var Nebukadnesar, kongen av Babylon, som gjorde ham til konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud. 4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær, som kom for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, sitt eget land. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal ta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Ikke bedratt dere selv ved å si: Kaldeerne skal sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver mann i sitt telt og brenne denne byen ned. 11 Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 da dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv der blant folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne. 14 Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i det underjordiske fengselet, inn i cellene, ble han værende der mange dager. 17 Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge. 18 Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot dere eller mot dette landet? 20 Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der. 21 Deretter befalte kong Sidkia, og de overga Jeremia til vokternes gårdsplass. Og de ga ham daglig et stykke brød fra bakernes gate, inntil all brødet i byen var brukt opp. Slik ble Jeremia værende i vokternes gårdsplass.