Verse 10

Og Hiskia fikk Manasse; og Manasse fikk Amon; og Amon fikk Josia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kong 13:2 : 2 Og han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes til Davids hus, ved navn Josjia. På deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og på deg skal de brenne menneskebein.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Hiskia sovnet med sine fedre, og hans sønn Manasse ble konge etter ham. 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefziba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter nasjonenes avskyeligheter, dem som Herren hadde drevet ut foran Israels barn. 3 Han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt. Han reiste også altere for Baal, og laget en Asjera, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hær og tjente dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: 'I Jerusalem vil jeg legge mitt navn.' 5 Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene i Herrens hus. 6 Han lot sin sønn gå gjennom ilden, praktiserte spådomskunst, drev med trolldom, og hadde omgang med dødningemanere og trollmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede. 7 Han satte det utskårne bildet av Asjera, som han hadde laget, i det huset som Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: 'I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg legge mitt navn for evig.' 8 Jeg vil heller ikke la Israels føtter flytte seg igjen fra landet jeg ga deres fedre, hvis de bare vil holde alle de bud jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses gav dem. 9 Men de hørte ikke; og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjonene Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte ved sine tjenere, profetene, og sa: 11 Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelighetene og har syndet mer enn amorittene før ham, og har fått Juda til å synde med sine avguder, 12 derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil føre slik ulykke over Jerusalem og Juda, at enhver som hører det, vil få begge ører til å krible. 13 Jeg vil strekke over Jerusalem målesnoren for Samaria og loddsnoren for Akab-huset; og jeg vil tørke ut Jerusalem som en mann tørker et fat, og snu det opp-ned. 14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hånd. De skal bli til bytte og plyndring for alle sine fiender; 15 fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vekket min vrede, fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt, til denne dag. 16 Manasse utøste også mye uskyldig blod, til han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, i tillegg til den synd som han drev Juda til å begå, å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Nå, resten av Manasses historie, alt det han gjorde, og hans synder som han syndet, er de ikke skrevet i Juda kongers krønikebok? 18 Manasse la seg til hvile hos sine fedre, og ble begravet i sin egen hages hage, i Ussas hage, og Amon, hans sønn, ble konge etter ham. 19 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år i Jerusalem. Hans mor het Mesjullemet, Harus' datter, fra Jotba. 20 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Manasse, hans far, hadde gjort. 21 Han fulgte i alle de veier som hans far hadde gått, og tjente avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem. 22 Han forlot Herren, sin fedres Gud, og vandret ikke i Herrens veier. 23 Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 24 Men folket i landet drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge etter ham. 25 Nå, resten av Amons gjerninger, det han gjorde, er de ikke skrevet i Juda kongers krønikebok? 26 Han ble begravet i sin grav i Ussas hage, og Josjia, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettién år i Jerusalem. Moren hans het Jedida, datter av Adaja fra Botskat. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på alle Davids veier, sin forfar, og vek ikke av til høyre eller venstre. 3 I det attende året av kong Josjia sendte kongen Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa, 4 Gå opp til Hilkia, øverstepresten, så han kan telle opp pengene som er brakt inn i Herrens hus, som dørvaktene har samlet inn fra folket. 5 La dem gi det til arbeiderne som har tilsyn med Herrens hus, så de kan gi det til dem som arbeider i Herrens hus med å reparere skadene på huset, 6 til tømrerne, byggmesterne, og steinhoggerne, for å kjøpe tømmer og hugget sten til å reparere huset. 7 Men det ble ikke gjort opp regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, for de handlet trofast. 8 Og Hilkia, øverstepresten, sa til Sjafan skriveren: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkia gav boken til Sjafan, og han leste den. 9 Så kom Sjafan skriveren til kongen og rapporterte til ham og sa: Dine tjenere har tømt ut pengene som ble funnet i huset, og har gitt dem til arbeiderne som har tilsyn med Herrens hus. 10 Sjafan skriveren fortalte også kongen og sa: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen. 11 Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine. 12 Kongen ga befaling til Hilkia presten, Ahikam sønn av Sjafan, Akbor sønn av Mika, Sjafan skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og spør Herren for meg, for folket, og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken for å gjøre alt som er skrevet om oss. 14 Så gikk Hilkia presten, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokter av klærne. Hun bodde i Jerusalem, i den andre delen av byen, og de talte med henne. 15 Og hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt i henhold til ordene i boken som Judas konge har lest. 17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alt de har gjort, skal vreden min flamme opp mot dette stedet og ikke slukkes. 18 Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt, 19 fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg uttalte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til en ødemark og en forbannelse, og fordi du har flerret klærne dine og grått foran meg, har jeg også hørt deg, sier Herren. 20 Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt til graven i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet. Og de bragte dette svaret til kongen. 1 Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem hos seg. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, så vel som prestene, profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, og om å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Hele folket sluttet seg til pakten. 4 Kongen ga befaling til Hilkia, ypperstepresten, prestene av den andre orden og dørvokterne om å ta ut av Herrens tempel alle karene som var laget for Baal, Ashera og hele himmelens hær, og han brente dem utenfor Jerusalem på markene ved Kidron, og han brakte asken til Betel. 5 Han fjernet de avgudsprestene som Judas konger hadde utpekt til å brenne røkelse på offerhaugene i Judas byer og i nærheten av Jerusalem, også de som brente røkelse for Baal, solen, månen, stjernetegnene og hele himmelens hær. 6 Han førte Ashera ut fra Herrens hus, utenfor Jerusalem, til bekken Kidron, og brente den ved bekken Kidron, og slo den til støv, og kastet støvet på graven til vanlige folk. 7 Han rev ned husene for de tempelprostituerte som var i Herrens hus, der kvinnene vevde telt til Ashera. 8 Han førte alle prestene ut av Judas byer og gjorde de høydene ubrukelige hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beer-Seba. Han rev ned høydene ved portene som var ved inngangen til Josvas port, styresmannen av byen, til venstre for byporten. 9 Men prestene på høydene kom ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Han vanhelliget Tofet, som er i Hinnoms barnes dal, så ingen skulle få sin sønn eller datter til å gå gjennom ilden til Molok. 11 Han fjernet hestene som Judas konger hadde gitt til solen ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til hoffmannen Netan-Melek, og han brente solens vogner med ild. 12 Altrene på taket av Ahaz’ øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned og kastet støvet i bekken Kidron. 13 Høydene øst for Jerusalem, til høyre for Ødeleggelsesfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde bygget for Astarte, Sidoenernes styggedom, og for Kamosj, Moabs styggedom, og for Milkom, Ammonittenes avskyelighet, vanhelliget kongen. 14 Han slo i stykker støttene, hogget ned Asheraene og fylte deres steder med menneskebein. 15 I tillegg, alteret i Betel, og høyden som Jeroboam, Nebats sønn, som fikk Israel til å synde, hadde laget, det alteret og høyden rev han ned; han brente høyden og slo den til støv, og brente Asheraen. 16 Da Josjia vendte seg, fikk han øye på gravene der på fjellet, og han sendte og tok beinene ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, etter Herrens ord som Guds mann hadde uttalt, han som hadde forutsagt dette. 17 Da sa han: Hva er dette monumentet jeg ser? Og mennene i byen svarte ham: Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutsa det du har gjort mot alteret i Betel. 18 Han sa: La ham være; la ingen flytte hans bein. Så de lot hans bein ligge urørt, sammen med profetens bein som kom fra Samaria. 19 Også alle husene på høydene i Samaria, som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens vrede, fjernet Josjia, og gjorde mot dem som han hadde gjort i Betel. 20 Han drepte alle prestene på høydene der, på altrene, og brente menneskebein på dem; så vendte han tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket og sa: Hold Herrens påske, som det er skrevet i denne paktens bok. 22 Sannelig, en slik påske hadde ikke blitt holdt fra dommernes dager, som dømte Israel, heller ikke i alle Israels kongers dager, eller Judas kongers dager. 23 Men i Josjias attende år ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem. 24 Josjia fjernet også de som hadde åndemaning, trollmenn, terafimstøtter, avguder og alle avskyeligheter som var å se i Judas land og i Jerusalem, for å stadfeste lovens ord som var skrevet i boken som prest Hilkia hadde funnet i Herrens hus. 25 Før ham var det ingen konge som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin kraft, i samsvar med hele Moseloven, og det sto ingen opp etter ham lik ham. 26 Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert. 27 Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen som jeg valgte, Jerusalem, og huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der. 28 Resten av Josjas gjerninger, alt han gjorde, er de ikke skrevet i boken om Judas kongers krøniker? 29 I hans dager dro Farao Neko, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til Eufrat-elven. Kong Josjia dro mot ham, men Farao Neko drepte ham i Megiddo da han møtte ham. 30 Hans tjenere førte hans døde kropp i en vogn fra Megiddo og brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans eget gravkammer. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Sikkert ved Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blod han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Akas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn. 14 Amon hans sønn, Josjia hans sønn. 15 Og sønnene til Josjia: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Og Esekias sov med sine fedre, og de begravde ham ved inngangen til Davids sønners graver; og hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte femtifem år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikker fra de nasjonene som Herren hadde drevet ut for Israels barn. 3 For han bygde opp igjen offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned; og han reiste altere for Baalene, lagde Ashera-stolper, tilba himmelens hær, og tjente dem. 4 Han bygde altere i Herrens hus, hvor Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid. 5 Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene i Herrens hus. 6 Han lot også sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms dal; han drev med spådomskunster, trolldom og magi, og fikk tak i åndemanere og trollmenn; han gjorde mye ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede. 7 Han satte det utskårne bildet av avguden som han hadde laget, i Guds hus, hvor Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal jeg sette mitt navn for alltid. 8 Og jeg vil ikke flytte Israel bort fra det landet jeg hadde fastsatt for deres fedre, hvis de bare ville holde seg til å gjøre alt jeg har befalt dem, hele loven og alle budene gitt ved Moses. 9 Men Manasse forførte Judea og innbyggerne i Jerusalem til å gjøre verre enn de nasjonene som Herren hadde ødelagt for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke. 11 Derfor førte Herren over dem hærførerne til kongen av Assyria, som fanget Manasse i lenker, bandt ham med kjettinger, og førte ham til Babylon. 12 Da han var i nød, ba han Herren sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til Ham, og Han lot seg bevege av ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem i sitt rike. Da forsto Manasse at Herren var Gud. 14 Etter dette bygde han en ytre mur til Davids by, på vestsiden av Gihon i dalen, helt fram til inngangen ved fiskerporten; og han omsluttet Ofel med muren og gjorde den svært høy; og han satte dyktige offiserer i alle de befestede byene i Judea. 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, og alle de altrene som han hadde bygget på Herrens tempelhøyde og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret fredsofre og takkofre der, og befalte Judea å tjene Herren, Israels Gud. 17 Men folket fortsatte å ofre på haugene, dog bare til Herren deres Gud. 18 Resten av Manasses gjerninger, hans bønn til Gud, og seernes ord som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, se, de er skrevet blant Israels kongers gjerninger. 19 Hans bønn og hvordan Gud lot seg overtale av ham, og alle hans synder og misgjerninger, og stedene hvor han bygde høye offerhaugene og satte opp Ashera-stolpene og de utskårne bildene, før han ydmyket seg, se, de er skrevet i Hozais krønike. 20 Så sov Manasse med sine fedre, og de begravde ham i hans eget hus; og hans sønn Amon regjerte i hans sted. 21 Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte to år i Jerusalem. 22 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort; og Amon ofret til alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget, og tjente dem. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik Manasse, hans far, hadde gjort; men denne Amon syndet mer og mer. 24 Og hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus. 25 Men landets folk slo alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og landets folk gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte trettien år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte Davids, sin fars, veier, uten å bøye av verken til høyre eller venstre. 3 I det åttende året av sitt styre, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke Davids, sin fars, Gud; og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjerapælene, utskårne bilder og støpte bilder. 4 Han rev ned Baal-altrene foran øynene på dem, og solbildene som var plassert høyt over, hogg han ned; han knuste alle Asjerapælene, de utskårne bildene og de støpte bildene til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente knoklene til prestene på deres egne altere og renset Juda og Jerusalem. 6 Det samme gjorde han i Manasses, Efraims og Simeons byer, helt til Naftali, på ruinene rundt om. 7 Han rev ned altrene, knuste Asjerapælene og de utskårne bildene til støv, hogg ned alle solbildene i hele Israel og vendte tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans styre, etter at han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja, byens guvernør, og Joah, sønn av Joakas, historikeren, for å sette i stand Herrens, hans Guds, hus. 9 De kom til øverstepresten Hilkia og leverte pengene som var brakt inn i Guds hus, som levittene, dørvaktene, hadde samlet fra Manasse og Efraim og hele resten av Israel, og hele Juda og Benjamin, og fra innbyggerne i Jerusalem. 10 De overleverte pengene til arbeiderne som hadde tilsyn med Herrens hus, og arbeiderne som arbeidet i Herrens hus, brukte det til å reparere og sette i stand bygningen; 11 de ga det til snekkere og byggere, for å kjøpe hugget stein og tømmer til sammenføyninger og til å lage bjelker til husene som Judas konger hadde ødelagt. 12 Mennene utførte arbeidet trofast: deres tilsynsmenn var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam, av Kahats sønner, til å lede arbeidet, mens andre av levittene var eksperter på musikkens instrumenter. 13 De hadde også tilsyn med dem som bar byrdene, og ledet alle som utførte arbeidet i enhver form for tjeneste: blant levittene var det også skrivere, fogder og dørvoktere. 14 Mens de tok ut pengene som ble brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia lovboken til Herren som ble gitt av Moses. 15 Hilkia talte til skriveføreren Sjafan og sa: "Jeg har funnet lovboken i Herrens hus." Hilkia ga boken til Sjafan. 16 Sjafan bar boken til kongen og rapporterte til kongen, idet han sa: "Alle de oppgaver du satte dine tjenere til å utføre, er blitt gjort." 17 "De har tømt pengene som ble funnet i Herrens hus, og levert dem til tilsynsmennene og til arbeiderne." 18 Sjafan, skriveren, fortalte kongen: "Hilkia, presten, har gitt meg en bok." Og Sjafan leste opp fra den for kongen. 19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær. 20 Kongen befalte Hilkia, Ahikam sønn av Sjafan, Abdon sønn av Mika, Sjafan skriveren og Asaia kongens tjener, å si: 21 "Gå og spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet; for Herrens vrede er stor som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å gjøre alt som står skrevet i denne boken." 22 Hilkia og de kongen hadde sendt, gikk til profetinnen Hulda, hustruen til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, vokter av kleskammeret; hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen, og de talte til henne om dette. 23 Hun sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Fortell den mannen som har sendt dere til meg, 24 så sier Herren: Se, jeg vil føre ondt over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken de har lest for Judas konge. 25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes." 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt, 27 fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren." 28 "Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere." Og de brakte svaret tilbake til kongen. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen dro opp til Herrens hus med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og alt folket, både stor og liten, og han leste for dem alt som sto i paktens bok som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter, av hele sitt hjerte og sjel, for å oppfylle ordrene i denne paktens bok. 32 Han fikk alle i Jerusalem og Benjamin til å bekrefte pakten, og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, deres fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle styggedommer i landene tilhørende Israels barn og fikk alle som var funnet i Israel, til å tjene Herren deres Gud. Alle hans dager vek de ikke fra Herren, deres fedres Gud. 1 Josia feiret påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene i deres tjeneste og oppmuntret dem i tjenesten for Herrens hus. 3 Han sa til levittene som lærte hele Israel og var hellige for Herren: Sett den hellige arken i det huset som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, bygde; dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Gjør dere klare etter deres familiegrupper i henhold til reglene til David, Israels konge, og Salomo, hans sønn. 5 Stå på det hellige stedet i henhold til oppdelingen av deres slekters hus blant deres brødre, folkets barn, og la det bli for hver av dem en del av en families hus av levittene. 6 Slakt påskelammet, hellige dere selv og gjør klart for deres brødre for å gjøre i henhold til Herrens ord ved Moses. 7 Josia ga av sitt eget til folket, av småfeet, lam og geitekilling, alle til påskeofrene, til dem som var til stede, til antallet tretti tusen, og tre tusen okser: disse var av kongens eiendom. 8 Hans fyrster ga frivillig til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, ga til prestene for påskeofrene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser. 9 Også Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hashabja, Jeiel og Josabad, lederne av levittene, ga til levittene for påskeofrene fem tusen småfe og fem hundre okser. 10 Så ble tjenesten gjort klar, og prestene sto på sin plass, og levittene etter sine avdelinger, i henhold til kongens befaling. 11 De slaktet påskelammet, og prestene sprengte blodet de mottok fra deres hånd, og levittene flådde det. 12 De fjernet brennofferet for å gi dem etter oppdelingen av familiene blant folkets barn, slik at de kunne ofre til Herren, slik som det er skrevet i Moseboken. Og slik gjorde de også med oksene. 13 De stekte påskelammet på bålet i henhold til forskriften, og de kokte de hellige offergavene i gryter, i kittler og i panner, og delte dem raskt ut til alle folkets barn. 14 Deretter gjorde de klart for seg selv og for prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofferet og fettet til natten; derfor gjorde levittene klart for seg selv og for prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, var på deres plass i henhold til Davids, Asafs, Hemans og Jedutuns, kongens seers, befaling; og portvaktene var ved hver port: de trengte ikke å forlate sin tjeneste; for deres brødre, levittene, forberedte for dem. 16 Så ble all Herrens tjeneste gjort klar samme dag for å holde påske og ofre brennoffer på Herrens alter i henhold til kong Josias befaling. 17 De Israel-barna som var til stede, holdt påske på den tiden, og festen for usyret brød i syv dager. 18 Det hadde ikke vært en slik påske i Israel siden Samuels dager, profeten; og ingen av kongene i Israel hadde feiret en slik påske som Josia, prestene og levittene, og hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere. 19 Denne påsken ble holdt i det attende året av Josias regjering. 20 Etter alt dette, da Josia hadde gjort tempelet klart, dro Necho, kongen av Egypt, opp for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josia dro ut mot ham. 21 Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; og Gud har befalt meg å skynde meg: Hold tilbake fra å tukle med Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg. 22 Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal. 23 Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er hardt såret. 24 Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og brakte ham til Jerusalem; der døde han, og ble gravlagt i hans fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia. 25 Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene. 26 Nå er resten av Josias gjerninger, og hans gode handlinger, i samsvar med det som er skrevet i Herrens lov, 27 og hans gjerninger, de første og siste, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
  • Jer 1:2-3 : 2 Til ham kom Herrens ord i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda, i det trettende året av hans regjeringstid. 3 Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.