Verse 3

Når grunnvollen ødelegges, hva kan den rettferdige gjøre?

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 82:5 : 5 De vet ikke, de skjønner ikke; de vandrer omkring i mørket: alle jordens grunnvoller vakler.
  • Apg 4:24-33 : 24 Da de hørte det, løftet de unisont sin stemme til Gud og sa: Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 som ved Den Hellige Ånd, ved din tjener Davids munn, sa: Hvorfor setter folkene seg opp, og hvorfor tenker folkene tomme tanker? 26 Jordens konger reiste seg, og herskerne samlet seg mot Herren og hans Salvede. 27 For sannelig, i denne byen samlet Herodes og Pontius Pilatus seg, med hedningene og Israels folk, mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, 28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd hadde forut bestemt skulle skje. 29 Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30 mens du rekker ut din hånd for å helbrede, slik at tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus. 31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet. 32 Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles. 33 Og med stor kraft vitnet apostlene om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
  • 2 Tim 2:19 : 19 Likevel står Guds faste grunnvoll, med dette segl: Herren kjenner sine, og: La alle som nevner Herrens navn holde seg borte fra urett.
  • Jes 58:12 : 12 De av deg skal bygge opp de gamle øde steder; grunnvollene fra mange slekter skal du reise opp; og du skal bli kalt Den som reparerer bruddene, Den som gjenoppretter stier å bo på.
  • Jer 26:11-15 : 11 Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da talte Jeremias til alle fyrstene og til hele folket og sa: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene som dere har hørt. 13 Nå, derfor må dere bedre deres veier og deres gjerninger, og adlyde Herrens, deres Guds røst; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere. 14 Men hva gjelder meg, se, jeg er i deres hånd: gjør med meg det som synes godt og rett i deres øyne. 15 Men vit for visst at hvis dere dreper meg, vil dere bringe uskyldig blod over dere selv og over denne byen og over dens innbyggere; for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører.
  • Dan 3:15-18 : 15 Nå, hvis dere er klare, så på det tidspunkt dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Men hvis dere ikke tilber, skal dere samme time bli kastet inn i en brennende ildovn; og hvilken gud kan redde dere fra mine hender? 16 Shadrak, Meshak og Abed-Nego svarte kongen: Å Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg i denne saken. 17 Om så skjer, er vår Gud, som vi tjener, i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss fra din hånd, konge. 18 Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen som du har satt opp.
  • Dan 6:10-28 : 10 Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før. 11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud. 12 Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres. 13 Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen. 14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham. 15 Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres. 16 Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg. 17 Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel. 18 Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham. 19 Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen. 20 Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene? 21 Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig. 22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for hans åsyn; også overfor deg, konge, har jeg gjort uten skade. 23 Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud. 24 Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen. 25 Deretter skrev kong Dareios til alle folkene, nasjonene og språkene som bor over hele jorden: Fred være med dere i overflod. 26 Jeg gir en bestemmelse om at i hele rikets domene skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig trofast, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden. 27 Han redder og befrir, og han utfører tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt. 28 Så hadde Daniel fremgang i Dareios' regjeringstid og i Kyros, perserkongens, regjeringstid.
  • Joh 11:8-9 : 8 Disiplene sa til ham: Rabbi, jødene forsøkte nettopp å steine deg, og du vil dra dit igjen? 9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer på dagen? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys. 10 Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.
  • Apg 4:5-9 : 5 Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem. 6 Annas, ypperstepresten, var der, og Kaifas, Johannes, Aleksander og så mange som tilhørte yppersteprestens slekt. 7 De stilte dem midt imellom seg og spurte: Med hvilken makt, eller i hvilket navn, har dere gjort dette? 8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Dere folkets ledere og eldste, 9 når vi i dag blir forhørt for en god gjerning mot en lam mann, ved hvilke midler denne mannen er blitt helbredet, 10 så vær det kjent for dere alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi navn fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, i ham står denne mannen nå helbredet for dere. 11 Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnesteinen. 12 Det finnes ikke frelse i noen annen; for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
  • 2 Kong 19:13-18 : 13 Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvaim, av Hena og Ivvah? 14 Hiskia mottok brevet fra budbringernes hånd og leste det; og Hiskia gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren. 15 Og Hiskia ba for Herren og sa, Å Herre, Israels Gud, som sitter over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle rikene på jorden; du har laget himmelen og jorden. 16 Lytt, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se; og hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt nasjonene og deres land. 18 Og har kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.
  • 2 Kong 22:12-14 : 12 Kongen ga befaling til Hilkia presten, Ahikam sønn av Sjafan, Akbor sønn av Mika, Sjafan skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa: 13 Gå og spør Herren for meg, for folket, og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken for å gjøre alt som er skrevet om oss. 14 Så gikk Hilkia presten, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokter av klærne. Hun bodde i Jerusalem, i den andre delen av byen, og de talte med henne.
  • 2 Krøn 32:13-15 : 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde deres land ut av min hånd? 14 Hvem blant alle gudene til disse nasjonene, som mine fedre ødela fullstendig, kunne redde sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle være i stand til å redde dere ut av min hånd? 15 La derfor ikke Esekias lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk ut av min hånd og fra mine fedres hånd: hvor mye mindre skal deres Gud redde dere ut av min hånd?
  • Neh 6:10-12 : 10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg. 11 Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er det som, vært slik som jeg, ville gå inn i tempelet for å redde livet sitt? Jeg vil ikke gå inn. 12 Og jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
  • Sal 75:3 : 3 Jorden og alle dens innbyggere beveger seg: Jeg har reist dens søyler. Sela