Verse 6

Det skal brytes i biter, og olje skal helles over; det er et matoffer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Til sangmesteren, etter Aijeleth-hash-shahar. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra ordene i min klage? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men finner ingen hvile. 3 Men du er hellig, du som troner på Israels lovsanger. 4 Våre fedre satte sin lit til deg: de stolte på deg, og du frelste dem. 5 De ropte til deg og ble reddet: de stolte på deg og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke en mann; spottet av mennesker, foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler av meg: de vrenger leppene og rister på hodet og sier, 8 Han stolte på Herren; la Herren befri ham nå: la Herren frelse ham, siden han hadde sin lyst i ham. 9 Men det var du som dro meg fram fra mors liv: du lot meg hvile trygt ved min mors bryst. 10 Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær; det er ingen som hjelper. 12 En stor flokk av okser omringer meg: sterke okser fra Basan omslutter meg. 13 De åpner gapet mot meg, lik brølende løver. 14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre. 15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine. 16 Hunder omringer meg: jeg er omringet av en bande av ugjerningsmenn; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer på meg og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om kappen min. 19 Vær ikke langt borte fra meg, Herre: min styrke, kom raskt til min hjelp. 20 Utfri min sjel fra sverdet, mitt liv fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens munn; la meg ikke gå under for villoksens horn.
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med sine disipler til en hage over bekken Kedron, hvor han ofte hadde vært med disiplene. 2 Og Judas, som forrådte ham, visste om stedet, fordi Jesus ofte hadde vært der med disiplene sine. 3 Så Judas kom dit med en gruppe soldater og vakter fra overprestene og fariseerne, med fakler og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle skje med ham, gikk frem og sa til dem: Hvem leter dere etter? 5 De svarte: Jesus fra Nasaret. Jesus sa: Det er jeg. Judas, som forrådte ham, sto også der med dem. 6 Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg tilbake og falt til jorden. 7 Så spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret. 8 Jesus svarte: Jeg har sagt at det er jeg; hvis det er meg dere søker, så la disse andre gå. 9 (Han sa dette for at det ordet skulle bli oppfylt, at han ikke mistet noen av dem Gud hadde gitt ham.) 10 Da drog Simon Peter et sverd og slo tjeneren til ypperstepresten og skar av ham det høyre øret. Tjenerens navn var Malkos. 11 Men Jesus sa til Peter: Sett sverdet tilbake i sliren; skal jeg ikke drikke den kalk min Far har gitt meg? 12 Soldatene med kommandanten og jødenes vakter grep da Jesus og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfaren til Kaifas, som var ypperstepresten det året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var bedre at ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Den disippelen var kjent med ypperstepresten og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. 16 Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og talte med dørvokteren, og førte Peter inn. 17 Piket som voktet døren, sa til Peter: Er ikke du også en av denne manns disipler? Han svarte: Nei, jeg er ikke. 18 Tjenerne og vaktene hadde tent et bål av kull, for det var kaldt, og de sto og varmet seg. Peter sto også med dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Og brennofferet skal flås og skjæres opp i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Det var nå to dager før påskefesten og de usyrede brødenes høytid. Overprestene og de skriftlærde planla hvordan de kunne ta ham ved list og drepe ham. 2 Men de sa: Ikke mens høytiden pågår, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. 3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en flaske kostbar nardusolje. Hun brøt flasken og helte oljen over hodet hans der han satt til bords. 4 Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen? 5 Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg. 6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem. Men meg har dere ikke alltid. 8 Hun har gjort det hun kunne. Hun har salvet kroppen min på forhånd til begravelsen. 9 Sannelig, jeg sier dere: Uansett hvor evangeliet blir forkynt i verden, skal det hun har gjort fortelles til minne om henne. 10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk da til overprestene for å forråde ham til dem. 11 Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham. 12 På den første dag av de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede påskemåltidet for deg? 13 Og han sendte to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham. 14 Og hvor han enn går inn, si til husets eier: Mesteren spør: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine? 15 Og han vil vise dere et stort rom ovenpå med benker og bord. Gjør det klart der.