Verse 7

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• King James Version 1611 (Original)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Når dere bryter Herrens, deres Guds, pakt som han har befalt dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem; da vil Herrens vrede brenne mot dere, og dere skal raskt gå til grunne fra det gode landet som han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 "Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
• Neh 9:26 : 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.
• Sal 106:35-41 : 35 men blandet seg med nasjonene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, til og med deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kanaans avguder. Landet ble besudlet med blod. 39 Således ble de urene gjennom sine gjerninger, og drev hor med sine handlinger. 40 Derfor brant Herren med vrede mot sitt folk. Han avskydde sin arv. 41 Han overgav dem i nasjonenes hånd. De som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De er som en palmestamme, av dreid verk, og taler ikke: de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke; de kan ikke gjøre ondt, og det er ikke i dem å gjøre godt."
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor: 3 og de var prostituerte i Egypt; i ungdommen var de prostituerte; der ble deres bryster klemt, og der ble jomfrudommens barm håndtert. 4 Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster: og de ble mine, og de fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, er Samaria Ohola, og Jerusalem Oholiba. 5 Ohola var prostituert da hun var min; og hun elsket sine elskere, de assyriske naboene, 6 som var kledd i blått, guvernører og herskere, alle av dem ønskelige unge menn, ryttere på hester. 7 Hun overga sin prostitusjon til dem, de beste mennene i Assyria, alle sammen; og på alle hun elsket, med alle deres avguder, vanæret hun seg selv. 8 Hun har heller ikke forlatt sin prostitusjon siden Egypts dager; for i ungdommen lå de med henne, og håndterte hennes jomfrudoms bryst; og de utøste sin prostitusjon over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun elsket. 10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og døtre; og henne drepte de med sverdet: og hun ble et ordtak blant kvinnene; for de utførte dommer over henne. 11 Hennes søster Oholiba så dette, og likevel var hun mer korrupt i sin kjærlighet enn henne, og i sin prostitusjon som var mer enn sin søsters. 12 Hun elsket assyrerne, guvernører og herskere, hennes naboer, kledd mest storslått, ryttere på hester, alle av dem ønskelige unge menn. 13 Jeg så at hun var vanæret; de begge gikk samme vei. 14 Hun økte sin prostitusjon; for hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere avbildet med karmosinrød, 15 omgitt med belter på hoftene, med flytende turbaner på hodene, alle av dem fyrster å se på, lik babylonerne i Kaldea, deres fødeland. 16 Så snart hun så dem elsket hun dem, og sendte budbringere til dem inn i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, Israels barn; For Herren har en anklage mot innbyggerne i landet: "Det er ingen sannhet, ingen godhet, ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Det er banning, løgn, mord, tyveri og utroskap; De bryter grenser, og blodsutgytelse fører til mer blodsutgytelse. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal tæres bort. Alle levende i det, til og med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal dø.
• Hos 8:5-9 : 5 La Samaria forkaste sin kalv-idol! Min vrede brenner mot dem! Hvor lenge vil det gå før de er i stand til renhet? 6 For dette er jo fra Israel! Håndverkeren laget det, og det er ingen Gud; Ja, Samarias kalv skal knuses i stykker. 7 For de sår vinden, og de skal høste stormen. Han har intet korn å stå på. Strået vil ikke gi aks. Om det likevel gir noe, vil fremmede sluke det. 8 Israel er oppslukt. Nå er de blant nasjonene som noe uten verdi. 9 For de har dratt opp til Assyria, som et vilt esel som vandrer alene. Efraim har kjøpt seg elskere. 10 Men selv om de har solgt seg selv blant nasjonene, vil jeg nå samle dem; de begynner å sløves på grunn av undertrykkelsen fra kongen av de mektige. 11 Fordi Efraim har mangfoldiggjort altrene for synd, er de blitt altrene for synd for ham. 12 Jeg skrev mange ting i min lov for ham; men de ble ansett som en fremmed ting. 13 Når det gjelder ofrene, ofrer de kjøtt og spiser det; men Herren godtar dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder. De skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: Se, du skal hvile med dine fedre, og dette folket vil reise seg og følge fremmede guder i det landet de går til, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har inngått med dem. 17 Da skal min vrede flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da skal de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere fullstendig forderve dere og vike bort fra den vei jeg har befalt dere, og da skal ondt ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne, og provoserer ham til vrede gjennom det dere gjør.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: Du har blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt glinsende; så forlot han Gud som skapte ham, foraktet frelsens Klippe. 16 De gjorde ham sjalu med fremmede [guder]; med avskyeligheter vakte de hans vrede. 17 De ofret til demoner, som ikke er gud, til guder de ikke kjente, til nye [guder] som nylig dukket opp, som deres fedre ikke fryktet. 18 Du tenkte ikke på Klippen som ble din far, glemte Gud som ga deg liv. 19 Yahweh så det, og foraktet dem, på grunn av hans sønners og døtres provokasjon. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en svært fordervet generasjon, barn hvor det ikke er noen trofasthet. 21 De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; de har provosert meg til vrede med sin tomhet: Jeg vil gjøre dem sjalu med et folk som ikke er noe folk; jeg vil provosere dem til vrede med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er tent i min vrede, brenner til det laveste Sheol, fortærer jorden med sin avkasting, antenner fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil samle ulykker over dem; jeg vil bruke mine piler på dem. 24 [De skal bli] oppslukt av sult, fortært av brennende hete og bitter ødeleggelse; dyrenes tenner vil jeg sende på dem, sammen med krypende ting i støvet. 25 Utenfor skal sverdet tømme dem, i kamrene skrekk; [det skal utslette] både ungdom og jomfru, spedbarnet med den gråhårede mann. 26 Jeg sa, jeg ville spre dem langt, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant mennesker; 27 hvis ikke jeg fryktet fiendens provokasjon, for at deres motstandere ikke skal dømme feil, for at de ikke skal si: Vår hånd er opphøyet, Yahweh har ikke gjort alt dette. 28 For de er en nasjon uten råd, det er ingen forståelse i dem. 29 Om de bare var vise, at de forstod dette, at de ville tenke på deres fremtidige ende! 30 Hvordan kan én jage tusen, to forfølge ti tusen, med mindre deres Klippe hadde solgt dem, Yahweh hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, til og med våre fiender er dommere. 32 For deres vintre er av vinen fra Sodom, av markene i Gomorra: Deres druer er druer av galle, deres klaser er bitre: 33 Deres vin er gift av slanger, den grusomme gift av ormer. 34 Er ikke dette lagt opp i lager hos meg, forseglet blant mine skatter? 35 Hevnen er min, og gjengjeldelsen, på den tid deres fot skal gli: For ulykkens dag er nær, de fremtidige ting som kommer over dem skal skynde seg. 36 For Yahweh vil dømme sitt folk, ombestemme seg for sine tjenere; når han ser at deres makt er borte, det er ingen gjenværende, verken innesluttet eller fri. 37 Han vil si: Hvor er deres guder, klippen hvor de søkte tilflukt; 38 som åt fettet av deres ofre, og drakk vinen av deres drikkeoffer? La dem reise seg og hjelpe dere, la dem være deres beskyttelse. 39 Se nå at jeg, ja, jeg er han; det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gjør levende; jeg sårer og helbreder; det er ingen som kan utfri fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd til himmelen og sier: Jeg lever evig, 41 hvis jeg skjerper mitt gnistrende sverd, min hånd griper dommen; jeg vil gjengjelde hevn på mine fiender, vil gjengjelde dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, mitt sverd skal fortære kjøtt; med blodet av de drepte og fangene, fra lederne av fienden. 43 Gled dere, nasjoner, med hans folk; for han vil gjengjelde blodet av sine tjenere, vil gjengjelde hevn på sine fiender, vil gjøre soning for sitt land, sitt folk. 44 Moses kom og talte alle ordene av denne sangen for folkets ører, han og Josva, Nuns sønn. 45 Moses avsluttet med å tale alle disse ordene til hele Israel; 46 Han sa til dem: Ta alle disse ordene som jeg vitner for dere denne dagen, til hjertet, som dere skal befale deres barn å overholde og gjøre, [såvel som] alle lovens ord. 47 For det er ikke en tom ting for dere; for det er deres liv, og gjennom dette vil dere forlenge deres dager i landet hvor dere går over Jordan for å besitte det. 48 Samme dag talte Yahweh til Moses, og sa: 49 Gå opp på dette Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet, som ligger i Moabs land, som er overfor Jeriko; og se Kanaan-landet, som jeg gir til Israels barn som en eiendom; 50 og dø på fjellet som du går opp på, og samle deg til dine folk, slik Aron, din bror, døde på Hor-fjellet og ble samlet til sine folk; 51 fordi du krenket mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesh, i Zins ørken; fordi du ikke helliget meg blant Israels barn. 52 For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som herjet dem; han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød. 16 Da oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hendene på dem som herjet dem. 17 Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de horlot etter andre guder og bøyde seg for dem: de gikk raskt bort fra den veien deres fedre hadde fulgt, lydige mot Herrens bud; de gjorde ikke det samme.
• Dom 6:10 : 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.
• 1 Kong 11:4 : 4 For da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort etter andre guder; og hans hjerte var ikke helt med Herren sin Gud, som Davids hans fars hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte i alle sin fars synder, som han hadde gjort før ham; og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hjertet til David, hans far.
• 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik David, hans far, hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 hvorom Herren hadde inngått en pakt med dem, og pålagt dem, og sa: Dere skal ikke frykte andre guder eller bøye dere for dem eller tjene dem eller ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte elleve år i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Dessuten forbrøt alle prestesjefene og folket seg meget grovt etter alle folkeslagenes vederstyggeligheter; og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre. 16 Løft staven din, strekk hånden ut over havet og del det, så israelittene kan gå tørrskodd gjennom havet. 17 Jeg vil gjøre egypterne sta, så de følger etter dem. Og jeg skal vinne ære over farao, hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg vinner ære over farao, hans vogner og hans ryttere.» 19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg nå og gikk bak dem. Skyen flyttet seg fra plassen foran dem og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det var et mørke, men den lyste opp natten. Den ene kom ikke nær den andre hele natten. 21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt. 22 Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, med alle faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylens og skyens søyle, og han skapte forvirring blant egypterne. 25 Han tok av vognhjulene deres, slik at de kjørte tungt. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne!» 26 Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet, så vannet kan strømme tilbake over egypterne, vogner og ryttere.» 27 Moses strakte hånden ut over havet, og mot morgen vendte havet tilbake til sitt vanlige leie. Egypterne flyktet mot det, og Herren skylte egypterne vekk midt i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Det ble ikke igjen så mye som én av dem. 29 Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypterne, og Israel så egypterne døde ved havets bredd.