Verse 8

Asa ble far til Josjafat. Josjafat ble far til Joram. Joram ble far til Ussia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Krøn 3:11 : 11 hans sønn Joram, hans sønn Akasja, hans sønn Joasj,
  • 2 Krøn 17:1-9 : 1 Jehoshafat, sønnen hans, ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel. 2 Han plasserte styrker i alle de befestede byene i Juda og satte garnisoner i Juda og i byene i Efraim, som Asa, faren hans, hadde tatt. 3 Herren var med Jehoshafat, for han fulgte i de første veiene til sin forfar David, og han søkte ikke til Baalene. 4 Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke de handlingene som Israel utførte. 5 Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Jehoshafat, og han hadde rikdom og ære i overflod. 6 Hans hjerte ble opphøyet på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda. 7 Også i det tredje året av sitt styre sendte han sine fyrster, Ben Hail, Obadja, Sakarja, Netanel og Mika, for å undervise i byene i Juda. 8 Med dem var levittene, nemlig Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Johanan, Adonija, Tobia og Tob-Adonija, levittene; med dem var også prestene Elisjama og Joram. 9 De underviste i Juda med Herrens lovbok med seg; de dro gjennom alle byene i Juda og underviste folket. 10 Herrens frykt falt over alle kongerikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat. 11 Noen av filistene brakte gaver til Jehoshafat og sølv som tributt; også araberne brakte flokker til ham, sju tusen og sju hundre værer og sju tusen og sju hundre bukker. 12 Jehoshafat ble meget stor; han bygde borgebyer og forsyningsbyer i Juda. 13 Han hadde mange virksomheter i byene i Juda, og krigere, dyktige menn, i Jerusalem. 14 Dette var tallet på dem etter deres fedres hus: Av Juda, tusenkapteiner: Adna, lederen, og med ham tre hundre tusen dyktige krigere. 15 Ved siden av ham Jehohanan, lederen, og med ham to hundre og åtti tusen. 16 Neste var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig meldte seg til Herren; med ham var det to hundre tusen dyktige krigere. 17 Av Benjamin: Eliada, en modig kriger, og med ham to hundre tusen væpnet med bue og skjold. 18 Neste var Josabad og med ham ett hundre og åtti tusen klar til krig. 19 Disse var de som ventet på kongen, i tillegg til dem som kongen hadde plassert i de befestede byene over hele Juda.
  • 2 Krøn 21:1 : 1 Jehoshafat sovnet inn med sine fedre og ble gravlagt sammen med dem i Davids by. Jehoram, sønnen hans, ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 26:1-9 : 1 Hele folket i Juda valgte Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far Amasja. 2 Han bygde Eilot og gjenreiste det til Juda etter at kongen hadde gått bort. 3 Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem. 4 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud i Sakarjas dager, som forstod synene fra Gud, og så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang. 6 Han dro ut og kjempet mot filisterne, brøt ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygde byer i Asjdod-området og blant filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Ba'al, og mot meunitterne. 8 Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans navn ble kjent helt til Egypt, for han ble meget mektig. 9 Dessuten bygde Ussia tårn i Jerusalem ved hjørneporten, dalporten og der hvor muren dreier, og gjorde dem sterke. 10 Han bygde tårn i ørkenen og hogde ut mange brønner, for han hadde mye buskap, både i lavlandet og på sletten, og han hadde bønder og vingårdseiere i fjellene og på de fruktbare markene, for han elsket jordbruk. 11 Ussia hadde en hær av stridsmenn som dro ut i krig i avdelinger, etter tallet deres som var gjort av skriveren Je'iel og offiseren Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger. 12 Antallet av de sterke menn, overhoder av familiene, var to tusen og seks hundre. 13 Under deres ledelse var en hær på tre hundre tusen syv tusen fem hundre, som kjempet med stor kraft for å støtte kongen mot fienden. 14 Ussia forberedte for dem, for hele hæren, skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner. 15 I Jerusalem laget han maskiner, oppfunnet av kyndige menn, for å stå på tårnene og brystvernene for å skyte piler og store steiner. Hans navn spredte seg vidt, for han fikk underfull hjelp inntil han ble mektig. 16 Men da han ble sterk, ble hans hjerte hovmodig så han handlet urett, og han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret. 17 Presten Asarja og åtti modige prester av Herren gikk inn etter ham. 18 De sto imot kong Ussia og sa til ham: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet for å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har syndet, og det vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud.' 19 Da ble Ussia sint, og han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Mens han var sint på prestene, brøt spedalskheten frem i pannen hans, foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret. 20 Den øverste presten Asarja og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk i pannen! De drev ham raskt ut derfra; selv skyndte han seg også å gå ut, for Herren hadde slått ham. 21 Kong Ussia var spedalsk til dagen han døde og bodde i et eget hus, spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam var satt over kongens hus og dømte folkene i landet. 22 Resten av Ussias gjerninger, de første og de siste, skrev profeten Jesaja, sønn av Amos. 23 Så sovnet Ussia inn med sine fedre, og de begravde ham med hans fedre på kongegravplassen, for de sa: 'Han er spedalsk.' Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.
  • 1 Kong 15:24 : 24 Asa gikk til hvile hos sine fedre og ble begravet med sine fedre i Davids by, og Josjafat, hans sønn, regjerte i hans sted.
  • 1 Kong 22:2-9 : 2 Så hendte det i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til kongen av Israel. 3 Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria." 4 Han sa til Josjafat: Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester. 5 Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier. 6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd. 7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre? 8 Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så. 9 Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt. 10 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem. 11 Sakarja, sønn av Kena’ana, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du støte syrerne til de er utslettet. 12 Alle profetene profeterte slikt og sa: Gå opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd. 13 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt. 14 Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale. 15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd. 16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn? 17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred. 18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt? 19 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side. 20 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så. 21 Da trådte en ånd frem og stilte seg foran Herren og sa: Jeg vil lokke ham. 22 Herren sa til ham: Hvordan? Han sa: Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, du skal også lykkes, gå og gjør det. 23 Nå se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har forutsagt ulykke for deg. 24 Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg? 25 Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et sidekammer for å gjemme deg. 26 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joasj, kongens sønn. 27 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham bare det minste brød og det minste vann til jeg kommer tilbake i fred. 28 Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk. 29 Da dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead. 30 Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen. 31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito høvedsmennene over sine vogner: Kjemp ikke med noen, stor eller liten, bare mot Israels konge. 32 Da vognhøvedsmennene så Josjafat, sa de: Det må være Israels konge. De vendte seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut. 33 Da vognhøvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham. 34 Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom leddene i hans brynje. Da sa kongen til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret. 35 Kampen ble hard den dagen; og kongen ble støttet opp i vognen foran syrerne og døde om kvelden. Blodet fra såret rant ned i vognens bunn. 36 Ved solnedgang lød det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by, og hver mann til sitt land. 37 Kongen døde og ble ført til Samaria; og de begravde kongen i Samaria. 38 De vasket vognen ved dammen i Samaria; hundene slikket opp blodet hans (slik som badet ved demningen), slik Herren hadde talt. 39 Det som ellers er å fortelle om Akabs gjerninger, om hans bedrifter og det elfenbenhus som han bygde, og alle byene han grunnla, står skrevet i Israels kongers krønikebøker. 40 Akab la seg til hvile med sine fedre; og hans sønn Akasja ble konge etter ham. 41 Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året Akab var konge over Israel. 42 Josjafat var trettifem år da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhji. 43 Han vandret på alle Asas, sin fars, veier; han vek ikke fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble offerhaugene ikke fjernet, folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene. 44 Josjafat holdt fred med Israels konge. 45 Det som ellers finnes å fortelle om Josjafat, hans storverk som han utførte, og de kriger han førte, står skrevet i Judas kongers krønikebøker. 46 De siste av de som drev kultprostitusjon fra Asas dager, fjernet han fra landet. 47 Det var ingen konge i Edom, en stattholder styrte. 48 Josjafat bygde skip i Tarsis for å dra til Ofir etter gull, men de kom ikke av sted, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber. 49 Da sa Akasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene. Men Josjafat ville ikke. 50 Josjafat la seg til hvile med sine fedre og ble gravlagt i sin far Davids by, og hans sønn Joram ble konge etter ham.
  • 2 Kong 3:1 : 1 Nå begynte Jehoram, sønn av Ahab, å regjere over Israel i Samaria i det attende året til Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.
  • 2 Kong 8:16 : 16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, kongen i Israel, begynte Jehoram, sønn av Josafat, kongen i Juda, å regjere.
  • 2 Kong 14:21 : 21 Hele folket i Juda tok Asarja, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far Amasja.
  • 2 Kong 15:1-6 : 1 I det tjuesjuende året til Jeroboam, kongen av Israel, begynte Asarja, sønn av Amatsja, kongen av Juda, å regjere. 2 Han var seksten år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amatsja hadde gjort. 4 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene. 5 Herren rammet kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et adskilt hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for husholdningen og dømte folket i landet. 6 Resten av Asarjas gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikeboken til kongene av Juda?