Verse 8

Fra Efraims stamme, Hosea, sønn av Nun.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 11:28 : 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, en av hans utvalgte menn, svarte: Min herre Moses, forby dem.
  • 2 Mos 24:13 : 13 Moses steg opp sammen med Josva, sin tjener, og Moses gikk opp på Guds fjell.
  • 2 Mos 32:17 : 17 Da Josva hørte lyden fra folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigsrop i leiren."
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: «Velg ut menn for oss og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av haugen med Guds stav i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av haugen. 11 Så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket; men når han lot hånden synke, hadde Amalek overtaket. 12 Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, slik at hendene hans var stødig til solnedgang. 13 Josva slo Amalek og hans folk ned med sverdets egg.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på mennene Moses sendte for å speide landet. Moses kalte Hosea, sønn av Nun, Josva.
  • 4 Mos 27:18-22 : 18 Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann i hvem Ånden er, og legg din hånd på ham; 19 sett ham foran Eleasar presten og hele menigheten, og gi ham oppdrag i deres påsyn. 20 Du skal gi ham av din ære, så hele Israels barns menighet vil lyde ham. 21 Han skal stå foran Eleasar presten, som skal spørre for ham etter dommen ved Urim foran Herren. På hans ord skal de gå ut, og på hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, ja, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren befalte ham; han tok Josva og stilte ham foran Eleasar presten og hele menigheten.
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv. 8 Herren går foran deg, han vil være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
  • 5 Mos 31:14 : 14 Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg, og du skal dø. Kall på Josva, og still dere frem i møteteltet, så jeg kan gi ham en befaling. Moses og Josva gikk og stilte seg frem i møteteltet.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.
  • 5 Mos 32:44 : 44 Moses kom og talte alle ordene av denne sangen for folkets ører, han og Josva, Nuns sønn.
  • 5 Mos 34:9 : 9 Josva, Nuns sønn, var fylt av visdommens ånd, for Moses hadde lagt hendene sine på ham. Israelittene lyttet til ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
  • Jos 1:1-9 : 1 Etter Moses' død, Herrens tjener, talte Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa: 2 Min tjener Moses er død; derfor stå opp og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn. 3 Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses. 4 Fra ørkenen og Libanon, helt til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet mot solnedgang, skal være deres grense. 5 Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg. 6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare sterk og svært modig, så du holder og etterlever hele loven som Moses, min tjener, ga deg. Bøy ikke av fra den verken til høyre eller venstre, så du kan ha fremgang uansett hvor du går. 8 Denne lovens bok skal du alltid ha på leppene; tenk på den dag og natt, så du handler etter alt det som står skrevet. Da skal du lykkes på din vei, og da skal du ha fremgang. 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig. Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg hvor enn du går.
  • Jos 1:16 : 16 Da svarte de Josva: Alt du har befalt oss, skal vi gjøre, og hvor du enn sender oss, skal vi gå.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer til Sikem, og kalte på Israels eldste, høvdingene, dommerne og offiserene; og de trådte fram for Gud. 2 Josva sa til hele folket: Slik sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gamle dager på den andre siden av elven, Terah, Abrahams far og Nahors far; og de tjente andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gjør hans ætt tallrik og ga ham Isak. 4 Jeg ga Isak Jakob og Esau. Esau fikk Seirs fjell å eie, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og plaget Egypt slik som jeg gjorde midt i det; og etterpå førte jeg dere ut. 6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere helt til Rødehavet. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager. 8 Jeg førte dere inn i landet til amorittene, som bodde på den andre siden av Jordan; de kjempet mot dere, men jeg overgav dem i deres hånd. Dere tok deres land i eie, og jeg utslettet dem for dere. 9 Da reiste Balak, Sippors sønn, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel. Han sendte og kalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere isteden; og slik fridde jeg dere ut av hans hånd. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko, og mennene i Jeriko kjempet mot dere, amorittene og perisittene, kanaaneerne og hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte også insektene foran dere, som drev dem bort fra dere, til og med de to amorittkongene; ikke med sverdet eller buen deres. 13 Og jeg ga dere et land dere ikke arbeidet på, byer dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder dere ikke plantet, spiser dere. 14 Nå frykt Herren og tjen ham i oppriktighet og sannhet! Fjern de gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis dere mener det er ondt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten det er gudene deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder; 17 for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte. 18 Herren drev bort alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: Dere kan ikke tjene Herren; for han er en hellig Gud, han er en nidkjær Gud; han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg og gjøre dere ondt og ødelegge dere, etter å ha gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: Nei, men vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt å tjene Herren. De sa: Vi er vitner. 23 Så kast nå bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres mot Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi lytte til. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen og satte dem lover og rettslige ordninger i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok. Han tok en stor stein og satte den opp der under eiken ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle ordene Herren har talt til oss; den skal være et vitne mot dere, så dere ikke fornekte deres Gud. 28 Så sendte Josva folket bort, hver til sin arv. 29 Det skjedde etter alt dette at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel. 30 De begravde ham i grensen til hans arv i Timnat-Serah, i fjellandet Efraim, nord for Gaas-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldste dagene som levde etter Josva, og som hadde kjent til alt det Herrens verk som han hadde gjort for Israel. 32 Josefs ben, som Israels barn brakte opp fra Egypt, begravde de i Sikem, på jordstykket Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, far til Sikem, for hundre stykker sølv; og de ble Josefs barns arv. 33 Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på åsen tilhørende hans sønn Pinehas, som var gitt ham i Efraims fjelland.