Verse 21

Min sønn, frykt Herren og kongen. Bli ikke med dem som gjør opprør;

Other Translations

Referenced Verses

  • Rom 13:1-7 : 1 La hver sjel underordne seg de høyere myndighetene, for det er ingen myndighet som ikke er fra Gud, og de som eksisterer, er innsatt av Gud. 2 Den som derfor motsetter seg myndighetene, står imot Guds ordning. De som står imot, vil få dom over seg. 3 For herskere er ikke en trussel for gode handlinger, men for onde. Ønsker du å ikke frykte myndigheten? Gjør det som er godt, så skal du få ros fra dem, 4 for han er en Guds tjener til det gode for deg. Men hvis du gjør det onde, frykt, for han bærer ikke sverdet for ingenting; han er en Guds tjener, en hevner til vrede over den som gjør det onde. 5 Derfor må man underordne seg, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld. 6 Det er jo derfor dere også betaler skatt, for de er Guds tjenere som stadig er opptatt av denne oppgaven. 7 Gi derfor til alle hva dere skylder: skatt til den du skylder skatt, toll til den du skylder toll, respekt til den du skylder respekt, ære til den du skylder ære.
  • Tit 3:1 : 1 Minn dem på å underordne seg myndigheter, være lydige og være klare til å gjøre godt.
  • 1 Pet 2:13-17 : 13 Underordne dere derfor enhver ordning av mennesker for Herrens skyld: enten det er kongen, som den høyeste, 14 eller styresmakter, som sendt av ham til straff for ugjerningsmenn og til ros for dem som gjør godt. 15 For dette er Guds vilje, at ved å gjøre godt kan du bringe uvitende og tåpelige mennesker til stillhet: 16 som frie, og ikke bruke friheten som et dekke for ondskap, men som Guds tjenere. 17 Vis ære for alle mennesker. Elsk brødrene. Frykt Gud. Ær kongen.
  • 2 Mos 14:31 : 31 Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
  • 4 Mos 16:1-3 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jitzhar, sønn av Kehat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, med seg menn: 2 og de reiste seg mot Moses, sammen med utvalgte av Israels barn, to hundre og femti høvdinger av forsamlingen, innkalte til møtet, menn med anseelse; 3 og de samlet seg mot Moses og Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, hele forsamlingen er hellig, hver eneste en, og Herren er blant dem. Hvorfor opphøyer dere dere da over Herrens menighet?
  • 1 Sam 8:5-7 : 5 De sa til ham: «Se, du er gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Nå vil vi at du skal gjøre en konge til vår dommer, lik alle de andre folkene.» 6 Dette mislikte Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Samuel ba til Herren. 7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg fra å være konge over dem.
  • 1 Sam 12:12-19 : 12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss,» mens Herren deres Gud var deres konge. 13 Se nå derfor kongen som dere har valgt og begjært; se, Herren har satt en konge over dere. 14 Hvis dere frykter Herren, tjener ham og hører hans røst, og ikke gjør opprør mot Herrens befaling, og både dere og kongen som regjerer over dere følger Herren deres Gud, da er det godt. 15 Men hvis dere ikke hører Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre. 16 Stå nå stille og se denne store ting som Herren vil gjøre for deres øyne. 17 Er det ikke høst på kornåkrer i dag? Jeg vil påkalle Herren, så han sender torden og regn, og dere skal forstå og se at deres ondskap er stor, som dere har gjort i Herrens øyne ved å be om en konge. 18 Så Samuel ropte til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen, og hele folket fryktet sterkt for Herren og Samuel. 19 Hele folket sa til Samuel: «Be til Herren din Gud for dine tjenere, så vi ikke dør; for vi har lagt til alt vårt synder dette onde, å be om en konge.»
  • 1 Sam 24:6 : 6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.
  • 2 Sam 15:13-37 : 13 En budbringer kom til David og sa: Israels menn har gitt sitt hjerte til Absalom. 14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd. 15 Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen vil velge. 16 Kongen dro ut, og hele hans husstand etter ham. Kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, for å passe huset. 17 Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak. 18 Alle hans tjenere passerte forbi ham; og alle keretitene, alle peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som kom etter ham fra Gat, gikk forbi kongen. 19 Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted. 20 Du kom jo bare i går, og skal jeg la deg fare opp og ned med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre; barmhjertighet og sannhet være med deg. 21 Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være. 22 David sa til Ittai: Gå og dra forbi. Ittai fra Gat dro forbi, og alle hans menn, og alle de små barna som var med ham. 23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro forbi: også kongen selv dro forbi bekken Kidron, og hele folket dro forbi mot veien til ørkenen. 24 Se, også Sadok kom, og alle levittene med ham, bærende på Guds paktkiste; og de satte ned Guds ark, og Abjatar dro opp, inntil hele folket hadde gått ut av byen. 25 Kongen sa til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen; hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han bringe meg tilbake og la meg se både den og hans bolig. 26 Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som virker godt for ham. 27 Kongen sa også til presten Sadok: Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Abjatar. 28 Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg. 29 Sadok og Abjatar førte derfor Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der. 30 David gikk opp ved Oljebergets vei og gråt mens han gikk opp; og han hadde hodet tildekket og gikk barfot: og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk. 31 Noen fortalte David, og sa: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. David sa: Herre, vennligst gjør Ahitofels råd til dårskap. 32 Det skjedde da David kom til toppen der hvor Gud ble tilbedt, se, Husjai arkitten kom for å møte ham med revet klær og jord på hodet. 33 David sa til ham: Hvis du drar med meg, vil du være en byrde for meg. 34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg. 35 Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene, med deg? Derfor skal det være at alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar, prestene. 36 Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn; gjennom dem skal du sende meg alt det du hører. 37 Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
  • 1 Kong 12:16 : 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
  • Fork 8:2-5 : 2 Jeg sier, "Hold kongens befaling!" på grunn av eden til Gud. 3 Ikke vær forhastet med å forlate hans nærvær. Ikke insister på noe ondt, for han gjør det som behager ham. 4 For kongens ord er suverent. Hvem kan si til ham: "Hva gjør du?" 5 Den som holder budet, skal ikke komme til skade, og hans vise hjerte vil vite tid og måte.
  • Matt 22:21 : 21 De sa til ham: "Keiserens." Da sa han til dem: "Gi derfor til keiseren det som er keiserens, og til Gud det som er Guds."