Verse 7

Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Kings.17.7", "source": "וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃", "text": "*wə*-*yəhî* *kî*-*ḥāṭəʾū* *bənê*-*yisrāʾēl* to-*YHWH* *ʾĕlōhêhem*, the-one-*maʿăleh* *ʾōtām* from-*ʾereṣ* *miṣrayim* from-under *yad* *parʿōh* *melek*-*miṣrayim*, *wə*-*yîrəʾū* *ʾĕlōhîm* *ʾăḥērîm*.", "grammar": { "*wə-yəhî*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened", "*kî*": "conjunction - because/that", "*ḥāṭəʾū*": "qal perfect, 3rd common plural - they sinned", "*bənê*": "construct plural - sons of/children of", "*yisrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*la-YHWH*": "preposition with divine name - against/to YHWH", "*ʾĕlōhêhem*": "noun with 3rd masculine plural suffix - their God", "*ha-maʿăleh*": "definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up", "*ʾōtām*": "direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them", "*mē-ʾereṣ*": "preposition with noun - from land of", "*miṣrayim*": "proper noun - Egypt", "*mi-taḥat*": "compound preposition - from under", "*yad*": "construct state, feminine singular - hand of", "*parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*melek-miṣrayim*": "construct state with proper noun - king of Egypt", "*wə-yîrəʾū*": "qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - gods", "*ʾăḥērîm*": "adjective, masculine plural - other" }, "variants": { "*ḥāṭəʾū*": "sinned/offended/transgressed", "*bənê*": "sons of/children of", "*maʿăleh*": "bringing up/brought up/who brought up", "*mi-taḥat yad*": "from under the hand of/from the authority of", "*yîrəʾū*": "feared/revered/worshiped", "*ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*": "other gods/foreign gods" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• King James Version 1611 (Original)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 fordi dere bryter pakten som Herren deres Gud har pålagt dere, og begynner å tjene andre guder og bøye dere for dem. Da vil Herrens vrede brenne mot dere, og dere vil hastig gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.'
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
• Neh 9:26 : 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.
• Sal 106:35-41 : 35 men de blandet seg med folkeslagene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til demoner. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget med blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger og drev hor med sine handlinger. 40 Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem til folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De står som en stiv palme, og de taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de gjør ingen skade, ja, de kan heller ikke gjøre noe godt.
• Esek 23:2-9 : 2 To kvinner var døtre av én mor, 3 Og de drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble brystene deres klemt, og der ble de behandlet som de elskendes jomfruer. 4 Og deres navn var Aholah, den eldste, og hennes søster Aholibah. De tilhørte meg, og de fikk sønner og døtre. Når det gjelder deres navn – Samaria er Aholah, og Jerusalem er Aholibah. 5 Aholah drev hor under meg, og hun ble betatt av sine elskere, de nærliggende assyrerne, 6 Kledd i blått – guvernører og høvedsmenn, alle sammen attraktive unge menn, ryttere på hester. 7 Hun ga sine horegjerninger til dem, de utvalgte sønnene av Assur, alle de hun var betatt av. Ved alle deres avguder ble hun vanhelliget. 8 Og sine horegjerninger fra Egypt har hun ikke forlatt; for der lå de med henne i hennes ungdom, og de brukte hennes jomfruelige kjærligheter og utøste hor på henne. 9 Derfor har jeg gitt henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrernes sønner som hun var betatt av. 10 De avdekket hennes nakenhet, hennes sønner og døtre tok de, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble et navn blant kvinner, og de dømte henne. 11 Og hennes søster Aholibah så dette, men hun gjorde sin kjærlighet mer korrupt enn henne, og sine horegjerninger verre enn sin søster. 12 Hun ble betatt av assyrernes sønner, guvernører og høvedsmenn, nærliggende, kledd i fullkommenhet, ryttere på hester, alle sammen attraktive unge menn. 13 Og jeg så at hun ble vanhelliget; en vei var felles for dem begge. 14 Og hun la til sine horegjerninger, hun så mennesker avbildet på veggen, bilder av kaldeere, gravert med rød farge, 15 Omgitt av belte på sine hofter, med fargerike klær på sine hoder, utseendet av herskere – alle sammen, i likhet med Babylons sønner, kaldeernes land er deres fødested. 16 Og hun ble betatt av dem ved synet av sine øyne, og hun sendte budbringere til dem, til Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, Israels sønner, for Herren har en sak med innbyggerne i landet, for det er ingen sannhet, ingen kjærlighet og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 De sverger, lyver, myrder, stjeler og begår ekteskapsbrudd. Voldshandlingene har økt, og vold følger på vold. 3 Derfor sørger landet, og alle som bor der er svekket, både dyrene på marken og fuglene under himmelen, ja, til og med fiskene i havet forsvinner.
• Hos 8:5-9 : 5 Din kalv, Samaria, er forkastet. Min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til renhet? 6 For den er fra Israel; en håndverker laget den, men det er ikke Gud. Samarias kalv skal bli til splinter! 7 De sår vind, og orkan skal de høste. Den har ingen stilk, den bærer ikke korn. Skulle den bære, vil fremmede sluke det. 8 Israel er blitt slukt opp; nå er de blant nasjonene som et verdiløst kar. 9 De har gått opp til Assyria, en vill esel som holder seg for seg selv er Efraim, de har leid seg elskere! 10 Selv om de leier seg blant nasjonene, skal jeg nå samle dem, og de skal lide litt under byrden av kongen av fyrster. 11 Efraim har bygd mange altere for synd, de har blitt for ham altere for synd. 12 Jeg skriver for ham mange ting av min lov, men de blir regnet som noe fremmed. 13 Ofre! De ofrer kjøtt og spiser det, men Herren har ikke godtatt dem. Nå husker Han deres misgjerning og gransker deres synd. De vender tilbake til Egypt. 14 Israel har glemt sin Skaper og bygd templer, og Juda har mangedoblet befestede byer. Men jeg skal sende ild mot hans byer og fortære hans palasser!
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Og Herren sa til Moses: "Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre, og dette folket vil stå opp og gå etter fremmede guder i landet de er kommet til, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har gjort med dem. 17 Da vil min vrede brenne mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da vil de si på den dagen: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er blant oss at disse ulykkene har rammet oss?'
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere handle fordervelig og vike av fra den vei jeg har pålagt dere, og til slutt vil ondskap komme over dere, fordi dere har gjort det som er ondt i Herrens øyne og provosert ham med deres gjerninger."
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe. 16 De gjorde Ham nidkjær med fremmede guder, med avskyeligheter gjorde de Ham sint. 17 De ofret til demoner - ikke Gud! Gudene de ikke kjente - nye som kom nylig, dem deres fedre ikke fryktet! 18 Klippen som fødte deg glemte du, og du forsømte Gud som formet deg. 19 Og Jehova så det og foraktet det - på grunn av provokasjonen fra Hans sønner og Hans døtre. 20 Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap. 21 De har gjort Meg nidkjær med en 'ikke-gud,' de har gjort Meg sint med sine tomheter; og Jeg vil gjøre dem nidkjær med 'ikke-folk,' med et tåpelig folk vil Jeg gjøre dem sint. 22 For ild har blitt tent i Min vrede, og den brenner til dødsrikets dybde, og fortærer jorden med sin grøde, og tenner på ildens grunnfjell. 23 Jeg vil samle ulykker over dem, mine piler vil jeg forbruke mot dem. 24 Utmattet av sult, fortært av feber, og bitter ødeleggelse. Jeg sender tenner av ville dyr mot dem, med gift fra krypene i støvet. 25 Utenfor gjør sverdet barnløse, og innenfor - frykt, både unge menn og jomfru, ettåring sammen med gråhåret mann. 26 Jeg har sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil la deres hukommelse opphøre blant mennesker; 27 Hvis det ikke var for fiendens hat, frykter jeg at deres motstandere skal tolke det feil - for at de skal si: Vår hånd er høy, og Jehova har ikke gjort alt dette. 28 For et folk uten forstand er de, og det er ingen forståelse i dem. 29 Hvis de var kloke, ville de forstå dette, de ville merke seg hva deres ende ville bli. 30 Hvordan kan én jage tusen, og to få ti tusen til å flykte, hvis ikke deres klippe har solgt dem, og Jehova har overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, (og våre fiender dømmer dette!) 32 For fra Sodoma's vintreet er deres vintre, og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer - de har bitre klaser; 33 Dragonskiftende gift er deres vin, og de rasende hoggormers gift. 34 Er det ikke lagt opp hos Meg? Forseglet blant Mine skatter? 35 Min er hevn og gjengjeldelse, på rette tid glir deres fot; For deres katastrofes dag er nær, og hasten går det som er bestemt for dem. 36 For Jehova dømmer sitt folk, og Han angrer seg selv over sine tjenere. Når Han ser at styrken er borte, og ingen er igjen. 37 Og Han sier: Hvor er deres guder - klippen de stolte på; 38 Som spiser slakteofrenes fett og drikker offerets vin! La dem stå opp og hjelpe dere, la dem være deres skjulested! 39 Se nå at Jeg, Jeg er Han, og det er ingen gud med Meg; Jeg avliver, og Jeg holder i live; Jeg har såret, og Jeg helbreder; og det er ingen som kan frelse fra Min hånd, 40 for Jeg løfter Min hånd til himlene, og Jeg sier: Jeg lever - for evig! 41 Hvis Jeg har kvesset mitt lysende sverd, og Min hånd tar fatt på dommen, Jeg vender tilbake hevn over Mine motstandere, og dem som hater Meg - Jeg gir igjen! 42 Jeg gjør Mine piler drukne i blod, og Mitt sverd fortærer kjøtt fra de gjennomstungne og fangene, fra hodet av fiendenes ledere. 43 Syng, nasjoner, med Hans folk, for Han hevner blodet til Hans tjenere, og Han vender tilbake hevn på Hans motstandere, og har tilgitt sitt land - sitt folk. 44 Og Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folkets ører, han og Hosea, Nuns sønn; 45 og Moses avsluttet med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46 og sa til dem: 'Legg hjerte til alle de ordene som jeg vitner mot dere i dag, så dere befaler deres sønner å holde alle disse lovens ord, 47 for det er ikke en tom sak for dere, for det er deres liv, og ved dette kan dere forlenge dager på jorden hvor dere går over Jordan for å innta den.' 48 Og Jehova talte til Moses, på det samme dag, og sa: 49 'Gå opp til Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, midt imot Jeriko, og se Kanaans land som Jeg gir til Israels barn i eie; 50 og dø på fjellet som du skal gå opp på, og bli samlet til ditt folk, slik som din bror Aron døde på Hor-fjellet, og ble samlet til sitt folk; 51 Fordi dere har forbrutt dere mot Meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann, Zins ødemark - fordi dere ikke helliget Meg blant Israels barn. 52 Men du skal se landet foran deg, men du skal ikke gå inn i landet som Jeg gir Israels barn.'
• Dom 2:14-17 : 14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender. 15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt. 16 Da reiste Herren opp dommere, som reddet dem fra røvernes hand. 17 Men heller ikke mot dommerne ville de lyde, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den vei deres fedre hadde gått, de som var lydige mot Herrens bud – de gjorde det ikke slik.
• Dom 6:10 : 10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min røst.’
• 1 Kong 11:4 : 4 Da Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hjertet hans til andre guder, og hans hjerte var ikke fullkomment med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte i sin fars synder, som ble begått før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, som Davids, hans fars, hjerte hadde vært.
• 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som David, hans far, hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem, 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem eller ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjue-fem år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Alle lederne blant prestene og folket økte sine overtredelser, og fulgte alle nasjoners avskyeligheter, og vanhelliget Herrens hus som Han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet. 17 Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg blir æret gjennom farao, hans vogner og rytterne hans.' 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg også fra fronten og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var der som en sky og et mørke, men opplyste natten, så den ene ikke kunne nærme seg den andre hele natten. 21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg, 22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne. 24 Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir. 25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.' 27 Og Moses strakte ut hånden over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin vanlige tilstand, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i sjøen. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side. 30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.