Verse 18

Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kor 11:32 : 32 Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuket, slik at vi ikke skal bli fordømt med verden.
  • 2 Kor 6:9 : 9 som ukjente, men anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktede, men ikke til døden;
  • Job 5:17-18 : 17 Se, salig er det dødelige mennesket: Gud refser ham, forakt ikke den Allmektiges straff. 18 For han volder smerte, men binder opp, han slår, men hans hender leger.
  • Job 33:16-30 : 16 Da åpner han menneskets ører og besegler deres undervisning. 17 For å vende mennesket bort fra å gjøre, og skjule stolthet fra ham. 18 Han holder tilbake hans sjel fra fortapelse, og hans liv fra å dø ved sverdet. 19 Han blir tuktet med smerter på sengen, og kjerubenes strid er utholdende. 20 Hans liv avskyr brød, og hans sjel fristende mat. 21 Hans kjøtt fortærer slik at det ikke blir synlig, og hans bein, som ikke ble sett, blir synlige! 22 Og hans sjel nærmer seg graven, og hans liv nær de dødelige. 23 Hvis det er en budbringer hos ham, en tolk — en av tusen — for å erklære menneskets rettferdighet: 24 Da viser han nåde over ham og sier, 'Frels ham fra å gå ned i graven, jeg har funnet en forsoning.' 25 Hans kjøtt blir friskere enn et barns, han vender tilbake til sin ungdoms dager. 26 Han bønnfaller Gud, og han tar imot ham. Og han ser hans ansikt med glede, og Gud gir mennesket hans rettferdighet tilbake. 27 Han ser på menneskene og sier, 'Jeg syndet, og jeg har forvansket rettferdigheten, og det har ikke vært til nytte for meg. 28 Han har frelst min sjel fra å gå over i graven, og mitt liv ser lyset.' 29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja, tre ganger med mennesket, 30 For å bringe tilbake hans sjel fra graven, å bli opplyst av de levendes lys.
  • Sal 66:10-12 : 10 For Du har prøvd oss, Gud, du har renset oss som sølv renses. 11 Du har ført oss inn i et nett, lagt en byrde på våre rygger. 12 Du har latt mennesker ri over hodene våre. Vi gikk gjennom ild og vann, men Du førte oss til et sted med overflod.
  • Sal 94:12-13 : 12 Salig er den mann som Du underviser, Herre, Og lærer fra din lov, 13 For å gi ham hvile fra onde dager, Mens det graves en grav for de onde.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser deg. 12 For Herren refser den han elsker, som en far den sønn han har glede i.
  • Jona 2:6 : 6 Til fjellenes røtter sank jeg ned, jorden med sine lukker stengte meg inne for alltid. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde, 10 som reddet oss fra en så stor dødsfare, og redder oss, og til Ham har vi satt vårt håp, at Han også vil redde oss i fremtiden; 11 mens dere også samarbeider med oss ved deres bønn, slik at gaven, som ble gitt oss av mange, kan bli takket for av mange på våre vegne.
  • 2 Sam 12:10 : 10 Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
  • 2 Sam 13:1-9 : 1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne. 2 Amnon var så besatt av Tamar, sin søster, at han ble syk, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne. 3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en klok mann. 4 Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.' 5 Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.' 6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: 'La, jeg ber deg, Tamar, min søster, komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.' 7 Da sendte David bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.' 8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker foran hans øyne og stekte dem. 9 Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut. 10 Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet. 11 Da hun kom nær for å gi ham å spise, grep han henne og sa: 'Kom, ligg med meg, min søster.' 12 Hun svarte: 'Nei, min bror, gjør ikke dette, for slikt gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne uhyrlighet. 13 Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil være som en av de tåpelige i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.' 14 Men han ville ikke lytte til henne, og han var sterkere enn henne, så han krenket henne og lå med henne. 15 Etterpå hatet Amnon henne med en intens hat, større enn kjærligheten han før hadde hatt for henne, og han sa til henne: 'Reis deg, gå.' 16 Hun svarte: 'Denne uretten du nå gjør ved å jage meg bort, er verre enn den annen du har gjort mot meg.' Men han ville ikke høre på henne. 17 Han kalte på sin unge tjener og sa: 'Kast denne kvinnen ut herfra og bolte døren etter henne.' 18 Hun hadde en lang kappe på seg, for slik gikk kongens døtre, de som var jomfruer, kledd. Hans tjener kastet henne ut og boltet døren etter henne. 19 Tamar tok aske på hodet, rev sønder den lange kappen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende av sted. 20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus. 21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt. 22 Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. 23 To år senere hadde Absalom fåreskjærere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom ba alle kongens sønner komme dit. 24 Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.' 25 Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi bør ikke alle gå, for å ikke være en byrde for deg.' Selv om han presset på, ville han ikke gå, men han velsignet ham. 26 Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?' 27 Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham. 28 Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.' 29 Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet. 30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.' 31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær. 32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: 'La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept, for Amnon alene er død. Dette har vært Absaloms plan helt siden Amnon krenket hans søster Tamar. 33 Så la ikke min herre, kongen, ta det til hjertet og tenke at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.' 34 Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden. 35 Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.' 36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt. 37 Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene. 38 Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år. 39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
  • 2 Sam 16:1-9 : 1 David hadde så vidt gått videre fra toppen, da møtte han Siba, tjeneren til Mefibosjet, med to esler salet, og på dem to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre frukter fra sommerhagen og en flaske vin. 2 Kongen spurte Siba: 'Hva vil du med dette?' Siba svarte: 'Eslene er til husstanden til kongen for å ri på, brødet og fruktene er til de unge mennene, og vinen er til dem som er trette i ødemarken.' 3 Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.' 4 Kongen sa til Siba: 'Se, alt det Mefibosjet eier, tilhører deg;' og Siba sa: 'Jeg bøyer meg, må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, konge.' 5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann ut fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera, og han kom ut og forbannet. 6 Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, og på folket og alle de dyktige mennene som var til høyre og venstre for ham. 7 Slik sa Sjimei mens han forbannet: 'Gå bort, gå bort, du blodige mann, du verdiløse mann! 8 Herren har lagt på deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert, og Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd; se, nå er du i din ulykke, for du er en blodig mann.' 9 Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.' 10 Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?' 11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se, min egen sønn som kom fra mitt indre, søker mitt liv, hvor mye mer nå en Benjaminitter; la ham være i fred og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham. 12 Kanskje vil Herren se min lidelse og gi meg gode ting til gjengjeld for denne forbannelsen i dag.' 13 David og hans menn fortsatte på veien, mens Sjimei gikk langs åssiden overfor dem, forbannet og kastet steiner og støv. 14 Kongen og alle folket med ham kom utslitte fram og hvilte der. 15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham. 16 Da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Leve kongen! Leve kongen!' 17 Absalom sa til Hushai: 'Er dette lojaliteten du viser din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?' 18 Hushai svarte Absalom: 'Nei, den som Herren har utvalgt, og hele dette folket, alle Israels menn, hans tjener jeg, og hos ham vil jeg bli. 19 Også, for hvem skal jeg tjene? Er det ikke foran hans sønn? Som jeg tjente din far, slik skal jeg tjene deg.' 20 Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.' 21 Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.' 22 Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel. 23 Rådet som Akitofel gav i de dager, var som om noen hadde spurt Guds ord; så var alt Akitofels råd, både for David og for Absalom.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem riktig, men Gud gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes nemlig for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede, men senere gir den dem som er blitt oppøvd ved den, rettferdighetens fredelige frukt.