Verse 2

Herren var full av harme mot deres fedre — vrede!

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 44:6 : 6 Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
  • Klag 1:12-15 : 12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede. 13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen. 14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra. 15 Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.
  • Klag 2:3-5 : 3 Han har kuttet av i sitt sinne alle Israels horn, han har snudd sin høyre hånd vekk fra fiendens ansikt, og brenner mot Jakob som en flammende ild, den har fortært rundt omkring. 4 Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild. 5 Herren har vært som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger, og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
  • Klag 3:42-45 : 42 Vi — vi har syndet og gjort opprør, du — du har ikke tilgitt. 43 Du har dekket deg med vrede, og forfulgt oss; du har drept — du har ikke syntes synd. 44 Du har dekket deg med en sky, slik at bønn ikke går gjennom. 45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
  • Klag 5:7 : 7 Våre fedre syndet, men er nå borte, vi bærer deres misgjerninger.
  • Esek 22:31 : 31 Så jeg utøser min harme over dem. Ved ilden av min vrede har jeg fortært dem. Jeg har latt det ramme deres gjerninger på deres egne hoder, sier Herren Gud.»
  • Dan 9:11-12 : 11 Hele Israel har forbrutt seg mot din lov og vendt seg bort uten å lytte til din røst; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i Moseloven, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss, og mot våre dommere som har dømt oss, ved å bringe over oss stor skade, for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som er skjedd med Jerusalem.
  • Sef 2:1-3 : 1 Bøy dere, ja, bøy dere, dere folk som ikke er elsket. 2 Før en lov blir gitt, mens dagen fremdeles brenner bort som agner, før Herrens vrede kommer over dere, før dagen med Herrens vrede kommer over dere. 3 Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, dere som har fulgt Hans lov, søk rettferdighet, søk ydmykhet, kanskje kan dere bli skjult på Herrens vredes dag.
  • Matt 23:30-32 : 30 og sier: «Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.» 31 Slik vitner dere mot dere selv, at dere er etterkommere av dem som drepte profetene. 32 Fyll da opp målet for deres fedre!
  • Apg 7:52 : 52 Hvem av profetene forfulgte ikke fedrene deres? De drepte dem som forkynte om ankomsten av Den rettferdige, som dere har forrådt og drept nå,
  • 2 Kong 22:16-17 : 16 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest, 17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og dermed vakt min vrede med alle deres henders gjerninger. Derfor er min vrede opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.
  • 2 Kong 22:19 : 19 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
  • 2 Kong 23:26 : 26 Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
  • 2 Krøn 36:13-20 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han var stivnakket og hardhjertet mot å vende tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Alle lederne blant prestene og folket økte sine overtredelser, og fulgte alle nasjoners avskyeligheter, og vanhelliget Herrens hus som Han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake. 17 Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd. 18 Alle karene fra Guds hus, både store og små, og skattkamrene i Herrens hus og kongens skatter, alt ble ført til Babylon. 19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, og brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi. 20 De som unnslapp sverdet, førte han til Babylon, hvor de ble tjenere for ham og hans sønner, til perserriket tok over.
  • Esra 9:6-7 : 6 Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen. 7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
  • Esra 9:13 : 13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
  • Neh 9:26-27 : 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser. 27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
  • Sal 60:1 : 1 Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
  • Sal 79:5-6 : 5 Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for alltid? Skal din sjalusi brenne som ild? 6 Utøs din vrede over folkene som ikke har kjent deg, og over riker som ikke har påkalt ditt navn.