Verse 9

Og jeg sår dem blant folk, og på fjerne steder husker de Meg, og de har levd med sine sønner, og de har vendt tilbake.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Jeg skal så dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerneste land. De skal leve med sine barn og vende hjem.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Jeg vil spre dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Norsk King James

  Og jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn og komme tilbake.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerne landene. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg vil så dem blant folkeslagene, og de skal huske meg i de fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve der med sine barn og vende tilbake.

• o3-mini KJV Norsk

  Jeg vil så dem midt blant folkeslagene, og de skal minnes meg i fjerne land; de skal bo sammen med sine barn og vende tilbake.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Jeg vil så dem blant folkene, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve der med sine barn og vende tilbake.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Jeg vil så dem blant folkene, og på de fjerne steder skal de huske meg. De skal leve med sine barn og vende tilbake.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Though I scatter them among the nations, they will remember Me even in distant lands. They will live with their children and return.

• biblecontext

  { "verseID": "Zechariah.10.9", "source": "וְאֶזְרָעֵם֙ בָּֽעַמִּ֔ים וּבַמֶּרְחַקִּ֖ים יִזְכְּר֑וּנִי וְחָי֥וּ אֶת־בְּנֵיהֶ֖ם וָשָֽׁבוּ׃", "text": "And-*'ezra'em* among-the-*'ammim* and-in-the-*merchaqim* *yizkeruni* and-*chayu* *'et*-*beneihem* and-*shavu*.", "grammar": { "*'ezra'em*": "Qal imperfect, 1st singular with 3rd masculine plural suffix - I will sow them", "*'ammim*": "masculine plural noun with definite article - the peoples/nations", "*merchaqim*": "masculine plural noun with definite article - the distant places", "*yizkeruni*": "Qal imperfect, 3rd masculine plural with 1st singular suffix - they will remember me", "*chayu*": "Qal perfect, 3rd plural - they will live", "*'et*": "preposition - with", "*beneihem*": "masculine plural noun with 3rd masculine plural suffix - their children", "*shavu*": "Qal perfect, 3rd plural - they will return" }, "variants": { "*'ezra'em*": "I will sow them/scatter them/plant them", "*'ammim*": "peoples/nations/tribes", "*merchaqim*": "distant places/far countries/remote regions", "*yizkeruni*": "they will remember me/think of me", "*chayu*": "they will live/survive/be preserved", "*shavu*": "they will return/come back/turn back" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Jeg vil så dem blant folkene, og i land langt borte skal de huske meg. De skal oppdra sine barn og komme tilbake.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og jeg vil saae dem iblandt Folkene, og de skulle ihukomme mig i de langt fraliggende Steder, og de skulle leve med deres Børn og komme tilbage.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And I will sow them among the people: and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and turn again.

• KJV 1769 norsk

  Jeg vil spre dem blant folket, og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn og vende tilbake.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And I will sow them among the people, and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children and turn again.

• King James Version 1611 (Original)

  And I will sow them among the people: and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and turn again.

• Norsk oversettelse av Webster

  Jeg vil så dem blant folkene, og de vil huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn, og vil vende tilbake.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn, og skal vende tilbake.

• Norsk oversettelse av BBE

  Selv om jeg plantet dem blant folkene, vil de minnes meg i fjerne land: de vil ta vare på sine barn og komme tilbake.

• Coverdale Bible (1535)

  I wil sowe the amonge the people, yt they maye thinke vpo me in farre countrees: they shal lyue wt their childre, and turne agayne.

• Geneva Bible (1560)

  And I will sowe them among the people, and they shall remember me in farre countreys: and they shall liue with their children and turne againe.

• Bishops' Bible (1568)

  I wyll sowe them among the people, that they may thincke vpon me in farre countryes, they shal liue with their children, and turne againe.

• Authorized King James Version (1611)

  And I will sow them among the people: and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and turn again.

• Webster's Bible (1833)

  I will sow them among the peoples; And they will remember me in far countries; And they will live with their children, and will return.

• American Standard Version (1901)

  And I will sow them among the peoples; and they shall remember me in far countries; and they shall live with their children, and shall return.

• Bible in Basic English (1941)

  Though I had them planted among the peoples, they will keep me in mind in far countries: and they will take care of their children and will come back.

• World English Bible (2000)

  I will sow them among the peoples; and they will remember me in far countries; and they will live with their children, and will return.

• NET Bible® (New English Translation)

  Though I scatter them among the nations, they will remember in far-off places– they and their children will survive and return.

Referenced Verses

• Esek 6:9 : 9 Og de som unnslipper blant nasjonene der de er ført bort som fanger, skal huske meg. Fordi jeg var knust over deres hjerte som fulgte prostitusjonen, som vendte seg bort fra meg, og med deres øyne som fulgte avgudene. De skal forakte seg selv for de onde gjerningene de har gjort – alle deres vederstyggeligheter.
• 1 Kong 8:47-48 : 47 og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde, 48 og de vender om til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet til sine fiender som har ført dem bort som fanger, og ber til Deg mot sitt land som Du gav deres fedre, mot byen som Du har valgt, og huset jeg har bygget for Ditt navn,
• Hos 2:23 : 23 Jeg vil så henne for meg selv i landet, jeg vil forbarme meg over Lo-Ruhamah, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og han skal si: Min Gud!
• Amos 9:9 : 9 For se, jeg gir befaling, og jeg har rystet Israels hus blant alle nasjoner, som man rister med en sil, og ikke et korn faller til jorden.
• Mika 5:7 : 7 Og resten av Jakob skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regnskurer på gresset, som ikke venter på mennesker, og ikke venter på menneskesønner.
• Apg 2:38-39 : 38 Peter svarte: 'Omvend dere og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.'
• Apg 3:25-26 : 25 Dere er barn av profetene og av den pakt Gud opprettet med våre fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet. 26 Gud har først reist opp sin tjener Jesus og sendt ham til dere for å velsigne dere, ved å vende hver og en av dere fra deres onde veier.'
• Apg 8:1 : 1 Og Saul samtykket i hans død, og den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, alle ble spredd utover i områdene i Judea og Samaria, bortsett fra apostlene.
• Apg 8:4 : 4 De som hadde blitt spredt, dro omkring og forkynte det gode budskapet – Ordets budskap.
• Apg 11:19-21 : 19 De som hadde blitt spredt på grunn av den trengselen som oppsto etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros, og Antiokia, og de forkynte ordet bare for jøder. 20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og forkynte evangeliet om Herren Jesus også for grekere. 21 Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
• Apg 13:1-9 : 1 Det var noen i menigheten i Antiokia som var profeter og lærere: både Barnabas, og Simeon som kalles Niger, og Lucius fra Kyrene, også Manaen - fostersønn av Herodes landsfyrsten - og Saulus. 2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: 'Skill ut for meg både Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.' 3 Etter å ha fastet og bedt, la de hendene på dem og sendte dem av sted. 4 Disse ble så, sendt av Den Hellige Ånd, ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros. 5 Og da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i synagogene til jødene, og de hadde Johannes med som hjelper. 6 Etter å ha gått gjennom øya frem til Pafos, fant de en viss trollmann, en falsk profet, en jøde som het Bar-Jesus. 7 Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord. 8 Men trollmannen Elymas - som navnet hans betyr - motstod dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen. 9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham 10 og sa: 'Du svikfulle og onde menneske, djevelens sønn, fiende av all rettferdighet! Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham. 12 Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, forundret over Herrens lære. 13 Paulus og de som var med ham seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia, der Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem. 14 Fra Perge dro de videre til Antiokia i Pisidia, og på sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg. 15 Etter lesingen fra loven og profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har et ord til oppmuntring for folket, så tal.' 16 Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør: 17 Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen, 19 etter å ha utryddet syv folkeslag i Kanaans land, delte han deres land ut til dem som arv. 20 Etter dette, rundt fire hundre og femti år, ga han dem dommere inntil profeten Samuel. 21 Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, i førti år. 22 Etter at han avsatte ham, oppreiste han David som konge for dem, om hvem han vitnet: Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal gjøre all min vilje. 23 Fra denne manns ætt har Gud, i henhold til sitt løfte, oppreist en frelser for Israel – Jesus. 24 Johannes forkynte først en omvendelsens dåp til hele Israels folk før Jesu komme. 25 Mens Johannes fullførte sitt verk, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han, men se, han kommer etter meg, han hvis sandal jeg ikke er verdig å løse.' 26 Brødre, sønner av Abrahams ætt, og dere som blant dere frykter Gud, for dere er ordet om denne frelsen sendt. 27 For de som bor i Jerusalem og deres ledere gjenkjente ikke ham, men fordømte ham og oppfylte profetenes røster som blir lest hver sabbat. 28 Uten å ha funnet grunn til dødsdom, ba de Pilatus om at han skulle henrettes. 29 Da de hadde fullført alt som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde, 31 og han ble sett i mange dager av dem som hadde fulgt med ham fra Galilea til Jerusalem, som nå er hans vitner for folket. 32 Vi forkynner for dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene, 33 at Gud har oppfylt dette for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det også står skrevet i den andre salmen: Du er min Sønn; i dag har jeg født deg. 34 Gud oppreiste ham fra de døde for aldri mer å se forderv, han erklærte: Jeg vil gi dere de trofaste nådene til David. 35 Derfor sier han også et annet sted: Du skal ikke la din hellige se forderv. 36 David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sovnet inn, ble lagt til sine fedre og så forderv, 37 men han som Gud oppreiste, så ikke forderv. 38 Derfor, la det bli kjent for dere, brødre, at gjennom ham er tilgivelse for synder forkynt for dere,
• Apg 14:1-9 : 1 I Iconium skjedde det at de sammen gikk inn i synagogen til jødene, og talte slik at mange jøder og grekere kom til tro. 2 Men de vantro jødene vakte oppstandelse og gjorde folkeslagenes sjeler onde mot brødrene. 3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om ordet om sin nåde, og ga dem kraft til å gjøre tegn og under gjennom sine hender. 4 Men folkemengden i byen ble splittet; noen holdt med jødene, og noen med apostlene. 5 Da det ble lagt planer av både folkeslagene og jødene med deres ledere om å mishandle dem og steine dem, 6 fikk de vite om det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt, 7 og der fortsatte de å forkynne det gode budskap. 8 I Lystra var det en mann som satt der; han var lam i føttene, født ufør, og hadde aldri gått. 9 Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet, 10 sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk. 11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’ 12 De kalte Barnabas Zeus, og Paulus Hermes, siden han var den ledende taleren. 13 Presten til Zeus, som hadde tempelet foran byen, kom med okser og kranser til portene og ønsket, sammen med folkemengden, å ofre. 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte 15 og sa: ‘Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme erfaringene som dere, og forkynner det gode budskapet for dere: at dere skal vende dere fra disse forgjeves ting til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem. 16 Han lot alle folkene vandre sine egne veier i tidligere generasjoner, 17 men han har ikke latt seg selv være uten vitnesbyrd ved å gjøre godt, ved å gi oss regn fra himmelen og fruktbare tider, fylle våre hjerter med mat og glede.’ 18 Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem. 19 Fra Antiokia og Iconium kom det jøder, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, idet de trodde han var død. 20 Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen, og neste dag dro han og Barnabas til Derbe. 21 Etter å ha forkynt det gode budskap i den byen og vunnet mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
• Rom 11:11-17 : 11 Så jeg spør: Snublet de for å falle helt? Slett ikke! Men deres fall er til frelse for folkeslagene, for å vekke dem til misunnelse; 12 og hvis deres fall er rikdom for verden, og forminskelsen av dem rikdom for folkeslagene, hvor mye mer vil deres fylde bli? 13 For til dere taler jeg - til folkeslagene - siden jeg virkelig er apostel for folkeslagene, ærer jeg min tjeneste; 14 om jeg på noen måte kan vekke min egen slekt til misunnelse og frelse noen av dem, 15 for dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres gjenopptagelse bli, annet enn liv fra de døde? 16 Og hvis førstegrøden er hellig, er deigklumpen også; og hvis roten er hellig, er grenene også. 17 Og hvis noen av grenene ble brutt av, mens du som er av et vilt oliventre ble podet inn blant dem, og har del i roten og fetmen av oljetreet,
• Rom 11:24 : 24 for hvis du ble hugget av fra et villoliventre og, mot naturen, ble podet inn i et godt oljetre, hvor mye mer skal de som er naturlige grener bli podet inn i sitt eget oljetre?
• Neh 1:9 : 9 men dersom dere vender tilbake til meg og holder mine bud og gjør dem, vil jeg samle dere, selv om deres forviste er ved himmelens ende, og bringe dere til det stedet jeg har valgt å la mitt navn bo der.'
• Est 8:17 : 17 og i hver provins og by hvor kongens ord og lov nådde, ble det glede og fryd blant jødene, et gjestebud og en god dag. Mange folk i landet ble jøder, for frykten for jødene var kommet over dem.
• Jes 65:9 : 9 Jeg skal føre frem en ætt fra Jakob og en arving til mine fjell fra Juda, og mine utvalgte skal få eie det, og mine tjenere skal bo der.
• Jes 65:23 : 23 De skal ikke arbeide forgjeves, og ikke føde til skrekk, for de er velsignet av Herren, og deres etterkommere med dem.
• Jer 31:27 : 27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sår Israels hus og Judas hus med menneskefrø og dyrefrø.
• Jer 51:50 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
• Dan 3:1-6 : 1 Kong Nebukadnesar lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred, som han reiste opp i Dura-dalen i provinsen Babylon. 2 Nebukadnesar sendte ut bud for å samle satrapene, prefektene, guvernørene, dommerne, skattmestere, rådgivere, politimestrene og alle øvrighetspersonene i provinsen til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde reist. 3 Så samlet satrapene, prefektene, guvernørene, dommerne, skattmestere, rådgiverne, politimestrene og alle øvrighetspersonene i provinsen seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde reist, og de sto foran statuen. 4 En herold ropte med kraftig stemme: 'Dere, folkeslag, nasjoner og språk, hør på dette! 5 Når dere hører lyden av hornet, fløyten, harpen, sittaren, luten, sekkepipen og alle slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist. 6 Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes inn i en brennende ovn.'
• 5 Mos 30:1-4 : 1 Og det skal skje, når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du legger det på hjertet blant alle nasjonene hvor Herren din Gud har drevet deg bort, 2 og du vender tilbake til Herren din Gud og lytter til hans røst, i overensstemmelse med alt det jeg befaler deg i dag, du og dine sønner, med hele ditt hjerte og hele din sjel, 3 da vil Herren din Gud vende din fangenskap og ha medlidenhet med deg, ja, han vil samle deg fra alle folkene hvor Herren din Gud har spredd deg. 4 Om dine fordrevne skulle være ved himmelens ende, derfra vil Herren din Gud samle deg, og derfra vil han hente deg.