I det andre året av kong Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar opprivende drømmer som gjorde ham urolig, og han hadde problemer med å sove.

Da befalte kongen at magikere, trollmenn og kaldeere skulle bli tilkalt for å fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og stilte seg fremfor kongen.

Kongen sa til dem: ‘Jeg har drømt en drøm, og min sjel er urokkelig inntil jeg vet hva drømmen betyr.’

Kaldeerne svarte kongen: ‘Leve kongen! Del drømmen med dine tjenere, så skal vi gi deg tolkningen.’

Kongen svarte kaldeerne: ‘Min befaling er klar: hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens betydning, vil dere bli brakt til døden, og husene deres vil bli gjort til ruiner.’

Men dersom dere kan gi meg drømmen og dens tolkning, vil dere motta belønning og ære fra meg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere kan også gi meg tolkningen.’

De svarte igjen og sa: ‘La kongen forklare drømmen til sine tjenere, så skal vi gi deg tolkningen.’

Kongen svarte: ‘Jeg vet med sikkerhet at dere prøver å dra ut tiden, fordi dere ser at min befaling står fast.’

Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’

Kaldeerne sa til kongen: ‘Det finnes ikke noe menneske på jorden som kan forklare kongens sak. Det er heller ingen stor konge eller hersker som noen gang har bedt om en slik ting fra en magiker eller trollmann.’

Det kongen spør om, er vanskelig, og ingen finnes blant menneskene som kan gjøre det, uten gudene som bor ikke blant mennesker.

Dette gjorde kongen rasende og fylt med vrede, så han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle avskaffes.

Så ble dekretet utstedt, og de vise mennene skulle henrettes; og de søkte også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.

Da svarte Daniel med visdom og omtenksomhet til Arjok, som var kommandøren for kongens livvakt, som hadde blitt sendt for å håndheve dommen mot de vise mennene i Babylon.

Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.

Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.

Daniel dro deretter hjem og fortalte alt til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.

Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.

Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattsyn.

Daniel svarte og sa: ‘Lovet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og makt tilhører Ham.’

‘Han forandrer tider og stunder; Han avsetter konger og innsatter konger. Han gir visdom til de vise og kunnskap til de som forstår.’

‘Han åpenbarer det dype og skjulte; Han vet hva som er i mørket, og lyset er hos Ham.’

‘Jeg takker Deg og priser Deg, Gud for mine fedre, som har gitt meg visdom og styrke. Nå har Du åpenbart for meg hva vi bad om, for Du har gjort kjent for oss kongens sak.’

Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’

Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’

Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’

Daniel svarte kongen: ‘Det finnes ingen vismenn, trollmenn eller magikere som kan gi deg svar på det kongen spør om.’

‘Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene som kom til deg på din seng, er disse:’

Mens du lå på din seng, fylte tankene dine om hva som skulle skje i fremtiden, og Han som åpenbarer mysterier, gjorde kjent for deg hva som skal skje.’

Men for meg ble denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har mer visdom enn noen av de levende, men for at kongen skal forstå tolkningen og kjenne tankene i sitt hjerte.

‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’

‘Statuehodet var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av bronse,’

Bena var av jern, og føttene var delvis av jern og delvis av leire.

Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’

‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’

Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle kongen dens tolkning.

‘Du, o konge, kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt kongerike, kraft, styrke og ære,’

Og hvor enn mennesker bor, har Han gitt i din hånd markens dyr og himmelens fugler, og satt deg over dem alle – du er dette gullhodet.

‘Etter deg skal et annet rike oppstå, svakere enn ditt, og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.’

‘Det fjerde riket skal være sterkt som jern, for jern knuser og slår alt; og som jern som knuser alt dette, skal det knuse og bryte i stykker.’

‘Og slik som du så føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, skal riket være delt; men det skal ha noe av jernets styrke, slik som du så jernet blandet med leire.’

Og som tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, skal riket være delvis sterkt og delvis skrøpet.

‘Slik som du så jernet blandet med leire, skal de blande seg med menneskeblod, men de skal ikke være sammenholdte, akkurat som jern ikke blander seg med leire.’

Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et kongerike som aldri skal ødelegges; dette riket skal ikke overlates til andre folk, men det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og det skal bestå for evig.

‘Slik som du så at steinen ble løsrevet fra fjellet uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje etter dette. Drømmen er sikker, og dens tolkning er troverdig.’

Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han befalte at man skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.

Kongen svarte Daniel og sa: ‘Sannelig, din Gud er gudenes Gud, og herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, for du var i stand til å åpenbare denne hemmeligheten.’

Så gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver; og han gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og til leder for alle de vise mennene i Babylon.

Daniel ba kongen om å utnevne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til oppsynsmenn over provinsen Babylon, mens Daniel selv forble ved kongens hoff.