Verse 1
Jakob bosatte seg i landet der hans far hadde bodd som utlending, i landet Kanaan.
Verse 2
Dette er Jakobs slektshistorie. Josef, som var sytten år gammel, voktet sauene sammen med sine brødre. Han var fortsatt en ung gutt sammen med sønnene til Bilha og Zilpa, hans fars koner. Og Josef kom med et kritisk rykte om dem til sin far.
Verse 3
Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner fordi han var en sønn i hans alderdom. Han laget en fargerik kappe til ham.
Verse 4
Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn noen av dem, hatet de ham og klarte ikke å snakke vennlig til ham.
Verse 5
Josef hadde en drøm, og da han fortalte det til sine brødre, hatet de ham enda mer.
Verse 6
Han sa til dem: 'Vær så snill og hør på drømmen jeg har hatt.'
Verse 7
Se, vi var i ferd med å binde kornbånd på åkeren. Og se, mitt kornbånd reiste seg og sto oppreist, mens deres kornbånd samlet seg rundt og bøyde seg for mitt.
Verse 8
Hans brødre sa til ham: 'Skal du virkelig være konge over oss? Skal du herske over oss?' Så hatet de ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.
Verse 9
Han hadde enda en drøm og fortalte det til sine brødre, og sa: 'Se, jeg har hatt enda en drøm: solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.'
Verse 10
Han fortalte det også til sin far og sine brødre. Hans far irettesatte ham og sa: 'Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?'
Verse 11
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte saken i sitt sinn.
Verse 12
Hans brødre gikk for å vokte sin fars sauer i nærheten av Sikem.
Verse 13
Israel sa til Josef: 'Er ikke dine brødre ved å vokte sauene i Sikem? Kom, så skal jeg sende deg til dem.' Han svarte: 'Jeg er her.'
Verse 14
Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det går med dine brødre og sauene, og kom tilbake til meg med rapport.' Så sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef kom til Sikem.
Verse 15
En mann fant ham mens han vandret rundt på marken, og mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'
Verse 16
Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Kan du fortelle meg hvor de vokter sauene?'
Verse 17
Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si at de skulle til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.
Verse 18
De så ham på avstand, og før han nådde dem, planla de å drepe ham.
Verse 19
De sa til hverandre: 'Se, der kommer denne drømmeren.'
Verse 20
Kom, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et villdyr har fortært ham. Da skal vi se hva som blir av drømmene hans.
Verse 21
Men Ruben hørte dette, og han prøvde å redde ham fra deres hender ved å si: 'La oss ikke ta livet av ham.'
Verse 22
Og Ruben sa til dem: 'Søk ikke å utgyte blod. Kast ham i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.' Han ønsket å redde ham og bringe ham tilbake til sin far.
Verse 23
Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham hans fargerike kappe.
Verse 24
De grep ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
Verse 25
Deretter satte de seg ned for å spise sitt måltid. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Deres kameler bar krydder, balsam og myrra på vei til Egypt.
Verse 26
Juda sa til sine brødre: 'Hva har vi å tjene på å drepe vår bror og skjule at han er død?'
Verse 27
Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å legge hånd på ham. Tross alt er han vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.
Verse 28
Da de midjanittiske kjøpmennene passerte, dro de Josef opp fra brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvpenger. De førte Josef til Egypt.
Verse 29
Ruben vendte tilbake til brønnen og oppdaget at Josef ikke var der; han rev sine klær i sorg.
Verse 30
Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'
Verse 31
Da tok de Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
Verse 32
De sendte den fargerike kappen til sin far og sa: 'Vi fant dette. Sjekk om det er din sønns kappe eller ikke.'
Verse 33
Han kjente den igjen og sa: 'Det er min sønns kappe! Et villdyr har fortært ham! Josef er uten tvil blitt revet i stykker.'
Verse 34
Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.
Verse 35
Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. 'Jeg skal sørge over min sønn til jeg går ned i dødsriket,' sa han. Og hans far gråt over ham.
Verse 36
I mellomtiden solgte midjanittene Josef i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, kapteinen over livvakten.