Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs beskyttelse; hvem skal jeg engste meg for?

Når de onde kommer mot meg for å fortære mitt kjød, mine fiender og motstandere, skal de snuble og falle.

Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.

Én ting har jeg bedt Herren om, dette søker jeg: at jeg må få bo i Herrens hus alle mine levedager, for å se Herrens skjønnhet og søke svar i hans tempel.

For på dagen med vansker vil han skjule meg i sitt telt, han vil gjemme meg i sin hytte, på en klippe vil han heve meg.

Og nå skal mitt hode løftes over mine fiender rundt meg, jeg vil ofre i hans telt med glede, jeg vil synge og spille for Herren.

Hør, Herre, når jeg roper med min stemme, vær meg nådig, og svar meg!

Mitt hjerte sier til deg: Søk mitt ansikt! Herre, jeg søker ditt ansikt.

Ikke skjul ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, min Gud som frelser.

For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg imot.

Lær meg, Herre, din vei, og led meg på den rette sti for mine fienders skyld.

Gi meg ikke over til mine motstanderes vilje, for falske vitner har reist seg mot meg, og de sprer vold.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.

Vent på Herren, vær sterk, og la ditt hjerte være modig! Ja, vent på Herren!