Verse 19

Og fangenskapets barn holdt påsken den fjortende dagen i den første måneden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Og dere skal holde det til den fjortende dagen i samme måned: og hele forsamlingen av Israels menighet skal slakte det om kvelden. 7 Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på den øvre dørbjelken i de husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet samme natt, stekt over ild, og usyret brød, sammen med bitre urter skal de spise det. 9 Ikke spis noe rått av det, heller ikke kokt i vann, men stekt over ild; med hodet, lårene og innvollene. 10 Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; og det som blir igjen om morgenen, skal dere brenne med ild. 11 Og slik skal dere spise det; med beltet om livet, skoene på føttene og stav i hånden; og dere skal spise det i hast: det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom Egypts land denne natten, og jeg vil slå alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og dyr; og over alle gudene i Egypt vil jeg utføre dom: Jeg er Herren. 13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land. 14 Og denne dagen skal være en minnestund for dere; og dere skal holde den som en høytid for Herren gjennom alle deres slekter; dere skal holde den som en høytid ved en evig forskrift. 15 I syv dager skal dere spise usyret brød; allerede på den første dagen skal dere fjerne surdeig fra husene deres: for enhver som spiser syret brød fra den første dagen til den syvende dagen, skal utestenges fra Israel. 16 På den første dagen skal det holdes en hellig samling, og også på den syvende dagen skal det holdes en hellig samling for dere; ingen arbeid må gjøres på disse dagene, bortsett fra det enhver trenger for å spise, bare det kan gjøres av dere. 17 Og dere skal holde festen for usyret brød; for på denne samme dagen har jeg ført deres hærer ut av Egypts land: derfor skal dere holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle deres slekter. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød, til den enogtyvende dagen i måneden om kvelden. 19 I syv dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres: for den som spiser noe syret, denne sjelen skal utestenges fra Israels menighet, enten han er en fremmed eller født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret; i alle deres bosteder skal dere spise usyret brød. 21 Så kalte Moses sammen alle Israels eldste, og sa til dem: Gå og ta deg et lam til hver familie, og slakt påskemåltidet. 22 Og dere skal ta en bunt isop og dyppe den i blodet i kummen, og stryke blodet på de øvre dørbjelkene og de to dørstolpene; og ingen av dere skal forlate huset før morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på den øvre dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere. 24 Og dette skal dere holde som en forskrift for deg og dine etterkommere til evig tid. 25 Og det skal skje, når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Og når deres barn spør dere: Hva menes med denne tjenesten? 27 Da skal dere si: Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men befridde våre hus. Og folket bøyde seg og tilba. 28 Og Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte av farao som satt på sin trone til den førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen. 30 Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død. 31 Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt. 32 Ta også med dere deres saueflokker og buskap slik dere har sagt, og dra, og velsign meg også. 33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde mennesker. 34 Og folket tok deres deig før den var gjæret, deres baktrau var bundet i klærne deres på skuldrene. 35 Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt; og de ba egypterne om sølvsmykker, gullsmykker og klær. 36 Og Herren gav folket velvilje i egypternes øyne, så de lånte dem det de ba om. Og slik plyndret de egypterne.
  • Jos 5:10 : 10 Og Israels barn slo leir i Gilgal og feiret påsken den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud. 2 For kongen hadde rådført seg med sine høvdinger og hele menigheten i Jerusalem om å feire påsken i den andre måneden. 3 For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem. 4 Dette forslaget gledet kongen og hele menigheten. 5 Så ble det besluttet å sende ut kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For det hadde vært lang tid siden det ble feiret slik det var skrevet. 6 Sendebudene dro derfor med brevene fra kongen og hans høvdinger gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til resten av dere som slapp unna assyrerkongenes hånd.» 7 «Vær ikke som deres fedre og brødre som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, så han gav dem over til ødeleggelse, slik dere ser.» 8 «Vær ikke hardnakka som deres fedre, men underkast dere Herren og gå inn i hans helligdom som han har helliget for all tid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.» 9 «For hvis dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne nåde hos dem som har bortført dem, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt fra dere hvis dere vender tilbake til ham.» 10 Sendebudene dro fra by til by gjennom Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men folk lo dem bort og hånte dem. 11 Men noen fra Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Og i Juda var Guds hånd over dem for å gi dem ett hjerte til å gjøre etter kongens og høvdingenes befaling, slik det var etter Herrens ord. 13 Og det samlet seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet alterne som var i Jerusalem, og alle røkelsesaltrene fjernet de og kastet i Kidron-dalen. 15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg og helliget seg og bar frem brennofferet til Herrens hus. 16 De sto på sin plass etter deres skikker i henhold til Moseloven, Guds mann. Prestene stenkede blodet som de mottok fra levittenes hender. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke var helliget; derfor var det levittenes oppgave å slakte påskelammene for hver som ikke var rene, for å hellige dem for Herren. 18 For en mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken uregelmessig. Men Hiskia ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi enhver 19 som retter sitt hjerte mot å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er ren i samsvar med helligdommens renhetsritualer.» 20 Og Herren lyttet til Hiskia, og helbredet folket. 21 Israels barn som var til stede i Jerusalem feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede. Levittene og prestene priste Herren dag etter dag, og lovsang med høye instrumenter for Herren. 22 Hiskia talte vennlig til alle levittene som underviste om Herrens gode kunnskap, og de spiste på høytiden i sju dager, mens de frembar fredsoffer og bekjente seg for Herren, sine fedres Gud. 23 Hele forsamlingen besluttet å feire sju nye dager, og de feiret ytterligere sju dager med glede. 24 For Hiskia, Judas konge, ga menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og høvdingene ga til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer, og mange prester helliget seg. 25 Hele Juda menighet gledet seg med prestene og levittene, og hele menigheten som kom fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem. For siden Davids sønn, kong Salomos dager i Israel, hadde det ikke vært slik glede i Jerusalem. 27 Levittene, prestene, sto opp og velsignet folket, og deres røst ble hørt og deres bønn nådde hans hellige bolig, til himmelen.