Lovprisning av Guds lover og Israels velsignelse

1

Dette er boken med Guds bud og loven som varer evig. Alle som holder den, skal få liv; men de som forlater den, skal dø.

This is the book of the commandments of God, and the law that endureth for ever: all they that keep it shall come to life; but such as leave it shall die.

2

Vend om, Jakob, ta tak i den; vandre i dens lys, så du kan bli opplyst.

Turn thee, O Jacob, and take hold of it: walk in the presence of the light thereof, that thou mayest be illuminated.

3

Gi ikke din ære til andre, eller det som er nyttig for deg, til et fremmed folk.

Give not thine honour to another, nor the things that are profitable unto thee to a strange nation.

4

Israel, lykkelige er vi, for det som behager Gud, er gjort kjent for oss.

O Israel, happy are we: for things that are pleasing to God are made known unto us.

Israels lidelser og glemsomhet overfor Gud

5

Vær ved godt mot, mitt folk, minnet om Israel.

Be of good cheer, my people, the memorial of Israel.

6

Dere ble solgt til nasjonene, ikke for deres ødeleggelse, men fordi dere vakte Guds vrede, ble dere overgitt til fiendene.

Ye were sold to the nations, not for [your] destruction: but because ye moved God to wrath, ye were delivered unto the enemies.

7

For dere provoserte ham som skapte dere ved å ofre til demoner og ikke til Gud.

For ye provoked him that made you by sacrificing unto devils, and not to God.

8

Dere har glemt den evige Gud, som oppreiste dere; og dere har bedrøvet Jerusalem som fostret dere.

Ye have forgotten the everlasting God, that brought you up; and ye have grieved Jerusalem, that nursed you.

Jerusalems sorg for sine barn

9

For da hun så Guds vrede komme over dere, sa hun, Lytt, dere som bor rundt Sion: Gud har ført over meg stor sorg.

For when she saw the wrath of God coming upon you, she said, Hearken, O ye that dwell about Sion: God hath brought upon me great mourning;

10

For jeg så fangenskapet til mine sønner og døtre, som den Evige brakte over dem.

For I saw the captivity of my sons and daughters, which the Everlasting brought upon them.

11

Med glede fostret jeg dem, men sendte dem bort med gråt og klage.

With joy did I nourish them; but sent them away with weeping and mourning.

12

Ingen mann skal glede seg over meg, en enke og forlatt av mange, som på grunn av mine barns synder er blitt ensom; fordi de vendte seg bort fra Guds lov.

Let no man rejoice over me, a widow, and forsaken of many, who for the sins of my children am left desolate; because they departed from the law of God.

13

De kjente ikke hans bud, vandret ikke på hans forskrifters veier og gikk ikke på disiplinens stier i hans rettferdighet.

They knew not his statutes, nor walked in the ways of his commandments, nor trod in the paths of discipline in his righteousness.

14

La dem som bor rundt Sion komme og huske fangenskapet til mine sønner og døtre, som den Evige har ført over dem.

Let them that dwell about Sion come, and remember ye the captivity of my sons and daughters, which the Everlasting hath brought upon them.

Trusselen fra en fremmed nasjon

15

For han har brakt et folk over dem fra langt borte, et skamløst folk, og med et fremmed språk, som verken respekterte eldre eller viste medfølelse med barn.

For he hath brought a nation upon them from far, a shameless nation, and of a strange language, who neither reverenced old man, nor pitied child.

16

Disse har ført bort enkens kjære barn, og har etterlatt henne ensom uten døtre.

These have carried away the dear beloved children of the widow, and left her that was alone desolate without daughters.

17

Men hva kan jeg hjelpe dere?

But what can I help you?

18

For han som brakte disse plagene over dere, vil befri dere fra fiendenes hender.

For he that brought these plagues upon you will deliver you from the hands of your enemies.

19

Gå deres vei, mine barn, gå deres vei, for jeg er forlatt.

Go your way, O my children, go your way: for I am left desolate.

Løfte om frelse og tilbakekomst

20

Jeg har lagt av meg fredens klær og har tatt på meg botsdraktens sekkestrie; jeg vil rope til den Evige i mine dager.

I have put off the clothing of peace, and put upon me the sackcloth of my prayer: I will cry unto the Everlasting in my days.

21

Vær ved godt mot, mine barn, rop til Herren, og han vil befri dere fra fiendens makt og hender.

Be of good cheer, O my children, cry unto the Lord, and he will deliver you from the power and hand of the enemies.

22

For mitt håp er i den Evige, at han vil redde dere; og glede er kommet til meg fra Den Hellige, på grunn av barmhjertigheten som snart skal komme til dere fra den Evige, vår Frelser.

For my hope is in the Everlasting, that he will save you; and joy is come unto me from the Holy One, because of the mercy which shall soon come unto you from the Everlasting our Saviour.

23

For jeg sendte dere ut med sorg og gråt, men Gud vil gi dere tilbake til meg med glede og fryd for alltid.

For I sent you out with mourning and weeping: but God will give you to me again with joy and gladness for ever.

Guds barmhjertighet og Israels frelse

24

Som nå, når naboene til Sion har sett deres fangenskap, vil de snart se deres frelse fra vår Gud, som skal komme over dere med stor ære og den Eviges lys.

Like as now the neighbours of Sion have seen your captivity: so shall they see shortly your salvation from our God which shall come upon you with great glory, and brightness of the Everlasting.

25

Mine barn, lid tålmodig den vreden som er kommet over dere fra Gud, for deres fiende har forfulgt dere; men snart skal dere se hans ødeleggelse og tråkke på hans nakke.

My children, suffer patiently the wrath that is come upon you from God: for thine enemy hath persecuted thee; but shortly thou shalt see his destruction, and shalt tread upon his neck.

26

Mine kjære har gått vanskelige veier, og ble bortført som en flokk fanget av fiendene.

My delicate ones have gone rough ways, and were taken away as a flock caught of the enemies.

27

Vær ved godt mot, mine barn, og rop til Gud, for dere skal bli husket av ham som brakte disse ting over dere.

Be of good comfort, O my children, and cry unto God: for ye shall be remembered of him that brought these things upon you.

28

For slik det var deres sinn å fjerne seg fra Gud, så, ved å vende tilbake, søk ham ti ganger mer.

For as it was your mind to go astray from God: so, being returned, seek him ten times more.

29

For han som brakte disse plagene over dere, vil gi dere evig glede med deres frelse.

For he that hath brought these plagues upon you shall bring you everlasting joy with your salvation.

Trøst for Jerusalem og fremtidsutsikter

30

Ha et godt hjerte, Jerusalem, for han som ga deg det navnet, vil trøste deg.

Take a good heart, O Jerusalem: for he that gave thee that name will comfort thee.

31

Sørgelige er de som plaget deg og gledet seg over ditt fall.

Miserable are they that afflicted thee, and rejoiced at thy fall.

32

Sørgelige er byene som dine barn tjente; sørgelig er hun som mottok dine sønner.

Miserable are the cities which thy children served: miserable is she that received thy sons.

33

For slik hun gledet seg over ditt fall, og var glad for ditt fall, skal hun sørge over sin egen ødeleggelse.

For as she rejoiced at thy ruin, and was glad of thy fall: so shall she be grieved for her own desolation.

34

For jeg vil ta bort jubelen fra hennes store mengde, og hennes stolthet skal bli til sorg.

For I will take away the rejoicing of her great multitude, and her pride shall be turned into mourning.

35

For ild skal komme over henne fra den Evige, langvarig, og hun skal bebos av demoner i lang tid.

For fire shall come upon her from the Everlasting, long to endure; and she shall be inhabited of devils for a great time.

36

Å Jerusalem, se rundt deg mot øst, og betrakt gleden som kommer til deg fra Gud.

O Jerusalem, look about thee toward the east, and behold the joy that cometh unto thee from God.

37

Se, dine sønner kommer, som du sendte bort, de kommer samlet fra øst til vest ved Den Helliges ord, gledende seg i Guds herlighet.

Lo, thy sons come, whom thou sentest away, they come gathered together from the east to the west by the word of the Holy One, rejoicing in the glory of God.