En uventet tragedie under pinsefesten
Da jeg kom hjem igjen, og min kone Anna ble gjenforent med meg, sammen med min sønn Tobias, under pinsefesten, som er den hellige festen for de syv ukene, var det gjort i stand et godt måltid til meg, og jeg satte meg til bords for å spise.
Now when I was come home again, and my wife Anna was restored unto me, with my son Tobias, in the feast of Pentecost, which is the holy feast of the seven weeks, there was a good dinner prepared me, in the which I sat down to eat.
Og da jeg så den store mengden mat, sa jeg til min sønn: Gå og bring hit en hvilken som helst fattig mann av våre brødre, som husker Herren; jeg venter på deg.
And when I saw abundance of meat, I said to my son, Go and bring what poor man soever thou shalt find out of our brethren, who is mindful of the Lord; and, lo, I tarry for thee.
Men han kom tilbake og sa: Far, en av våre landsmenn er kvalt og er kastet ut på torget.
But he came again, and said, Father, one of our nation is strangled, and is cast out in the marketplace.
Da stod jeg opp før jeg hadde smakt noe mat, og tok ham opp til et rom til solen gikk ned.
Then before I had tasted of any meat, I started up, and took him up into a room until the going down of the sun.
Sorg og hån fra naboene
Så vendte jeg tilbake, vasket meg, og spiste mitt måltid i sorg,
Then I returned, and washed myself, and ate my meat in heaviness,
Huskende den profetien av Amos, som sa: Deres fester skal bli til sorg, og all deres glede til klage.
Remembering that prophecy of Amos, as he said, Your feasts shall be turned into mourning, and all your mirth into lamentation.
Derfor gråt jeg; og etter at solen hadde gått ned, gikk jeg og gjorde en grav, og begravde ham.
Therefore I wept: and after the going down of the sun I went and made a grave, and buried him.
Men mine naboer hånet meg og sa: Denne mannen er enda ikke redd for å bli dømt til døden for denne saken; han rømte bort, og likevel begraver han de døde igjen.
But my neighbours mocked me, and said, This man is not yet afraid to be put to death for this matter: who fled away; and yet, lo, he burieth the dead again.
Tobits blindhet og hjelpen fra Achiacharus
Samme natt vendte jeg også tilbake fra begravelsen, og sov ved muren i min gård, da jeg var uren og med ansiktet utildekket.
The same night also I returned from the burial, and slept by the wall of my courtyard, being polluted and my face was uncovered:
Og jeg visste ikke at det var spurver i veggen, og mens øynene mine var åpne, slapp spurvene varm møkk ned i øynene mine, og en hvit hinne dekket øynene mine; og jeg gikk til legene, men de kunne ikke hjelpe meg; dessuten hjalp Achiacharus meg, inntil jeg dro til Elymais.
And I knew not that there were sparrows in the wall, and mine eyes being open, the sparrows muted warm dung into mine eyes, and a whiteness came in mine eyes: and I went to the physicians, but they helped me not: moreover Achiacharus did nourish me, until I went into Elymais.
Annas arbeid og konflikt om kjeet
Og min kone Anna tok kvinnearbeid å gjøre.
And my wife Anna did take women's works to do.
Og da hun hadde sendt dem hjem til eierne, betalte de henne lønn, og ga henne dessuten et kje.
And when she had sent them home to the owners, they paid her wages, and gave her also besides a kid.
Og da den var i mitt hus og begynte å bræke, sa jeg til henne: Hvor kommer dette kjeet fra? Er det ikke stjålet? Gi det tilbake til eierne; for det er ikke lov å spise noe som er stjålet.
And when it was in my house, and began to cry, I said unto her, From whence is this kid? is it not stolen? render it to the owners; for it is not lawful to eat any thing that is stolen.
Men hun svarte meg: Det var gitt som en gave utover lønnen. Jeg trodde henne ikke, men ba henne gi det tilbake til eierne; og jeg ble skamfull overfor henne. Men hun svarte meg: Hvor er dine almisser og dine rettferdige gjerninger? Se, du og alle dine gjerninger er kjent.
But she replied upon me, It was given for a gift more than the wages. Howbeit I did not believe her, but bade her render it to the owners: and I was abashed at her. But she replied upon me, Where are thine alms and thy righteous deeds? behold, thou and all thy works are known.