1 Kongebok 21:11
Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Og mennene i byen, både de eldste og de ledende, gjorde som Isabel hadde befalt dem i brevene, og fulgte instruksene.
De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
De eldste og adelige i byen gjorde som Jesabel hadde instruert dem ved brevene hun sendte.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Og byens menn – både de eldste og adelsmennene – handlet nøyaktig slik som Jezebel hadde befalt dem og slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
So the elders and nobles of this city, who lived there, carried out Jezebel’s instructions, just as she had written in the letters she sent them.
Borgermennene og de fornemme i hans by gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevet hun hadde sendt dem.
Og de ældste Mænd og Ypperste i hans Stad, som boede i hans Stad, gjorde, ligesom Jesabel havde sendt til dem, ligesom skrevet var i Brevene, som hun sendte til dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants of his city, did as Jezebel had sent to them, and as it was written in the letters she had sent to them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
De ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sagt i brevet hun sendte til dem.
And the men{H582} of his city,{H5892} even the elders{H2205} and the nobles{H2715} who dwelt{H3427} in his city,{H5892} did{H6213} as Jezebel{H348} had sent{H7971} unto them, according as it was written{H3789} in the letters{H5612} which she had sent{H7971} unto them.
And the men{H582} of his city{H5892}, even the elders{H2205} and the nobles{H2715} who were the inhabitants{H3427}{(H8802)} in his city{H5892}, did{H6213}{(H8799)} as Jezebel{H348} had sent{H7971}{(H8804)} unto them, and as it was written{H3789}{(H8803)} in the letters{H5612} which she had sent{H7971}{(H8804)} unto them.
And the Elders and rulers of his cyte, which dwelt in his cite, dyd as Iesabel had commaunded them, acordynge as she had wrytten in the letter that she sent vnto them
And the men of his citie, euen the Elders & gouernours, which dwelt in his citie, did as Iezebel had sent vnto them: as it was written in the letters, which she had sent vnto them.
And the men of his citie, euen the elders and gouernours whiche dwelt in his citie, dyd as Iezabel had sent vnto them, and as it was written in the letter whiche she had sent vnto them.
And the men of his city, [even] the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, [and] as it [was] written in the letters which she had sent unto them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
And the men of his city, the elders and the freemen who are dwelling in his city, do as Jezebel hath sent unto them, as written in the letters that she sent unto them,
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
So the responsible men and the chiefs who were in authority in his town, did as Jezebel had said in the letter she sent them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
The men of the city, the leaders and the nobles who lived there, followed the written orders Jezebel had sent them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han svarte henne: 'Fordi jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du heller vil ha det, gir jeg deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
7 Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de frie menn i byen der Nabot bodde.
9 I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
10 Sett to onde menn mot ham, som kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen! Så før ham ut og stein ham til han er død.'
12 De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
13 Så kom de onde mennene og satte seg mot ham, og vitnet mot Nabot foran folket og sa: 'Nabot har forbannet Gud og kongen.' Derfor tok de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14 Deretter sendte de beskjed til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet til døde.'
15 Da Jesabel hørte at Nabot var steinet til døde, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta vingården til Nabot fra Jisre'el som han nektet å gi deg for penger. Nabot lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å gå ned til Nabots vingård og ta den i besittelse.
17 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
18 'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
19 Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i besittelse?' Du skal si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Nabots vingård, som lå i Jisre'el ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
22 Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Baesja, Ahijas sønn, på grunn av den provokasjonen du har frembrakt, og fordi du har fått Israel til å synde.'
23 Om Jesabel har Herren også talt og sagt: 'Hunder skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.'
24 'Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.'
25 Det har aldri vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, forledet av sin kone Jesabel.
5 Han som hadde ansvar for huset, han som hadde ansvar for byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
6 Så skrev han et nytt brev til dem og sa: «Dersom dere er på min side og adlyder min røst, så ta lederne over deres herres sønner og kom til meg i Jisreel i morgen ved denne tid.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens ledere som oppdro dem.
7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti menn. De la hodene deres i kurver og sendte dem til Jehu i Jisreel.
36 De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu, som sa: 'Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elias, tisjbiten: På Jisreels område skal hundene ete kjøttet av Jesabel.
37 Jesabels lik skal ligge som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.'
1 Deretter sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.
25 Jehu sa til Bidkar, offiseren sin: 'Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens åker. For husk hvordan vi to red sammen med hans far Ahab da Herren uttalte dette budskapet mot ham:
26 'Jeg så Nabots og sønnene hans blod i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde dette på denne åkeren, sier Herren.' Så kast ham der, som Herren har sagt.
12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, hvor det sto: Slik sier Herren, din far Davids Gud: Du har ikke fulgt i din far Josjafats vei og Judas konge Asas vei,
13 men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
21 Da sa Joram: 'Spenn for vognen!' Og de spente for vognen hans. Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut hver i sin vogn for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots jisreelittens mark.
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
11 Og til kongens hus i Juda: Hør Herrens ord!
10 Jesabel skal hundene spise på Jisreels mark, og ingen skal gravlegge henne.' Så åpnet han døren og flyktet.
21 Jehu sendte bud gjennom hele Israel, og alle Baals tjenere kom; ingen var som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og det var fylt helt til randen.
1 Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisreel, de eldste og til de som oppdro Ahabs barn, og sa:
2 «Så snart dere mottar dette brevet, dere som hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
4 Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
11 Så drepte Jehu alle som var igjen av Ahabs hus i Jisreel, alle hans stormenn, nære venner og prester, til han ikke lot noen overleve.
21 Derfor, så sier Herren mot mennene i Anatot, som søker ditt liv, sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn for at du ikke skal dø for vår hånd.
7 Du skal slå din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere profetene og av alle Herrens tjenere på Jesabel.
8 Og da Jehu utførte dommen over Ahab-huset, fant han Judas fyrster og Ahaziahs familie som tjente Ahaziah, og han drepte dem.
21 De konspirerte mot ham og steinet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
1 Innbyggerne i Jerusalem gjorde hans yngste sønn, Ahaziah, til konge i hans sted, fordi en tropp som kom med araberne, hadde drept alle de eldste sønnene. Slik ble Ahaziah, Jehorams sønn, konge i Juda.
6 Alle eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske sine hender over den kvigen som ble drept i dalen,
25 Da han hadde fullført brennofferet, sa Jehu til vaktene og offiserene: «Gå inn og slå dem ned! La ingen slippe ut.» Så slo de dem med sverdets egg, og vaktene og offiserene kastet likene ut og fortsatte inn i Baals indre hus.
3 Og den byen som er nærmest den drepte, skal byens eldste ta en kvige, som ikke har vært brukt til arbeid eller som ikke har båret åk,
11 Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham alt det Guds mannen hadde gjort i Betel den dagen, og alle ordene han hadde sagt til kongen, fortalte de sin far.
11 Prestene og profetene sa til lederne og hele folket: Denne mannens dom er dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.