1 Samuelsbok 17:44
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
Han sa til David: 'Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr!'
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Og filisteren sa til David: 'Kom til meg, så skal jeg gi kroppen din til fuglene og dyrene på marken.'
Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi din kropp til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr.
Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken."
Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken."
Then he said to David, 'Come here, and I will give your flesh to the birds of the sky and the wild animals of the field.'
Filisteren sa til David: "Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Og Philisteren sagde til David Gak hid til mig, saa vil jeg give Fuglene under Himmelen og Dyrene paa Marken dit Kjød.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the fowls of the air, and to the beasts of the field.
Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.
The Philistine said to David, Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky and the wild beasts of the field.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the fowls of the air, and to the beasts of the field.
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Og filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.
and sayde vnto Dauid: Come hither to me, I wil geue thy flesh to the foules vnder the heauen, and to the beastes in the felde.
And the Philistim sayd to Dauid, Come to me, & I will giue thy flesh vnto the foules of the heauen, and to the beastes of the field.
And the Philistine sayde to Dauid: Come to me, and I wyll geue thy fleshe vnto the foules of the ayre, and to the beastes of the fielde.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the fowls of the air, and to the beasts of the field.
The Philistine said to David, Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky, and to the animals of the field.
and the Philistine saith unto David, `Come unto me, and I give thy flesh to the fowl of the heavens, and to the beast of the field.'
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the birds of the heavens, and to the beasts of the field.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the birds of the heavens, and to the beasts of the field.
And the Philistine said to David, Come here to me, and I will give your flesh to the birds of the air and the beasts of the field.
The Philistine said to David, "Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky, and to the animals of the field."
The Philistine said to David,“Come here to me, so I can give your flesh to the birds of the sky and the wild animals of the field!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Han tok sin stav i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdevesken sin, i sin taske, og tok slynget sin i hånden. Så gikk han frem mot filisteren.
41Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.
47Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
48Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein og slengte den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, så han falt framover på bakken.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, hevet bataljeropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene ved Ekron. Mange av de falne filisterne lå strødd langs veien til Shaaraim, helt til Gat og Ekron.
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
9«Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
34David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
35løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
36Din tjener har drept både løver og bjørner, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.»
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
25Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
27Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
16Morgen og kveld trådte filisteren frem og stilte seg opp i førti dager.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
8Da filisterne hørte at David hadde blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, og da David hørte dette, gikk han ut mot dem.
9Filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.
18Filisterne kom og spredte seg utover Refa'im-dalen.
19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»
1Og de fortalte David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene."
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, og Israels hær sto på den andre, med dalen imellom dem.
4En kriger fra midten av filisternes leir steg frem, Goliat het han, fra Gat. Han var seks alen og én halv alen høy.
4På Israels fjell skal du falle, du og alle dine hærer og folkeslagene som er med deg. Til rovfugler av alle slag og til dyrene på marken gir jeg deg til føde.
9David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
26Ditt lik skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr, og ingen vil skremme dem bort.
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
19De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne stilte seg opp, hærrekke mot hærrekke.
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
25Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.