2 Krønikebok 10:4
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
"Your father put a heavy yoke on us. But now lighten the harsh labor and the heavy yoke your father placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men let nu (Noget) af din Faders den haarde Tjeneste og af hans det svare Aag, som han lagde os paa, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå det tunge slavearbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; now therefore, lighten the grievous servitude of your father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous:{H7185} now therefore make thou the grievous{H7186} service{H5656} of thy father,{H1} and his heavy{H3515} yoke{H5923} which he put{H5414} upon us, lighter,{H7043} and we will serve{H5647} thee.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous{H7185}{(H8689)}: now therefore ease{H7043}{(H8685)} thou somewhat the grievous{H7186} servitude{H5656} of thy father{H1}, and his heavy{H3515} yoke{H5923} that he put{H5414}{(H8804)} upon us, and we will serve{H5647}{(H8799)} thee.
Thy father made or yocke greuous: make thou lighter now ye harde bondage of thy father, and ye heuy yocke that he layed vpon vs, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: nowe therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke, that he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father layde a greeuous yoke vpon vs: nowe therefore remit thou somewhat of the greeuous seruice of thy fafather, & of his heauy yoke that he put vpon vs, and we wyll serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made our yoke sharp, and now, make light `somewhat' of the sharp service of thy father, and of his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard! Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam, hvor de sa:
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5 Han svarte dem: Gå bort og kom tilbake til meg om tre dager. Da gikk folket bort.
6 Kongen Rehabeam rådførte seg med de gamle menn som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han sa: Hvordan vil dere råde meg til å svare dette folket?
7 De talte til ham og sa: Hvis du i dag vil tjene dette folket og gi dem gode ord, så vil de tjene deg for alltid.
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
9 Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: «Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: ‘Din far gjorde vårt åk tungt; let oss fra det’ – slik skal du si: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11 Nå har min far lagt et tungt åk på dere, men jeg vil øke det. Min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.’»
12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»
13 Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene og sa: «Jeg vil gjøre deres åk enda tyngre og legge til det. Min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9 Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til oss: Løsne åket som din far la på oss?
10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam på den tredje dagen, slik som kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13 Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter de unge mennene råd: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
5 Han svarte dem: «Vent i tre dager, og kom så tilbake til meg.» Og folket gikk.
6 Kong Rehabeam søkte råd hos de eldste som hadde stått i tjeneste for hans far Salomo mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
7 De svarte: «Hvis du i dag vil være vennlig mot dette folket, og tale gode ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.»
3 «Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
16 Han vil ta tjenerne deres og tjenestepikene deres, de beste av de unge mennene deres og eslene deres til sitt arbeid.
17 Han vil ta tiende av småfeen deres, og dere skal bli hans tjenere.
13 Egypterne tvang Israels barn til å arbeide med hardt strev.
27 Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
28 Da tok kongen råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.
8 Slaver hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
8 Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
13 Nå vil jeg bryte åket hans av nakken din og knuse dine lenker.
10 Og nå vil dere underlegge dere Judas og Jerusalems folk som treller og trellkvinner. Er dere ikke selv skyldige overfor Herren, deres Gud?
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
8 På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal jeg bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og de skal ikke tjene fremmede mer.
17 Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
5 Men nå er våre kropper som våre brødres, våre barn som deres barn. Likevel må vi undertrykke våre sønner og døtre som slaver, og noen av våre døtre er allerede undertrykt. Vi har ingen mulighet til å gjøre noe, for våre marker og vingårder tilhører andre.»
12 Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg de samme ordene og sa: Bøy deres nakker under kongen av Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere kan leve.
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre. Gi Herren deres hender og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.
5 Han som hadde ansvar for huset, han som hadde ansvar for byen, de eldste og de som oppdro barna, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
4 Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»
23 Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
6 Men Jeroboam, sønn av Nebat, en tjener av Salomo, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.