2 Krønikebok 6:31
Da skal de frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jorden som du ga våre fedre.
Da skal de frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jorden som du ga våre fedre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det landet du gav våre fedre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre.
For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
At de kan frykte deg, for å vandre i dine veier, så lenge de lever i landet som du gav til våre fedre.
Dette, for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever i landet du har gitt våre fedre.
At de skal frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jord som du har gitt våre fedre.
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
«Måtte de da frykte deg og vandre etter dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.»
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
so that they may fear You and walk in Your ways all the days they live on the face of the earth, which You gave to our ancestors.
slik at de kan frykte deg og vandre på dine veier alle dager slik de lever på jorden du ga våre fedre.
paa det de skulle frygte dig, at vandre i dine Veie alle de Dage, som de leve i Landet, som du haver givet vore Fædre.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
for at de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.
That they may fear you, to walk in your ways, as long as they live in the land which you gave to our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
så de må frykte deg og vandre i dine veier, så lenge de lever i det landet du ga våre fedre.
så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre.
for at de kan frykte deg, å vandre på dine veier, så lenge de lever i landet du har gitt våre fedre.
så de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det land du ga våre fedre.
that they may fear{H3372} thee, to walk{H3212} in thy ways,{H1870} so long as{H3117} they live{H2416} in the land{H127} which thou gavest{H5414} unto our fathers.{H1}
That they may fear{H3372}{(H8799)} thee, to walk{H3212}{(H8800)} in thy ways{H1870}, so long as{H3117} they live{H2416}{H6440} in the land{H127} which thou gavest{H5414}{(H8804)} unto our fathers{H1}.
that they maye feare the, and allwaye walke in thy wayes, as longe as they lyue in the londe, which thou hast geuen vnto oure fathers.
That they may feare thee, and walke in thy wayes as long as they liue in the land which thou gauest vnto our fathers.
That they may feare thee, & walke in thy wayes as long as they liue, in ye land which thou gauest vnto our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
so that they fear Thee, to walk in Thy ways, all the days that they are living on the face of the ground that Thou hast given to our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
So that they may give you worship, walking in your ways, as long as they are living in the land which you gave to our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
Then they will honor you by obeying you throughout their lifetimes as they live on the land you gave to our ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 da hør det i himmelen, der du bor. Tilgi, handle og gi hver enkelt etter hans veier, fordi du kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter.
40 Gjøre dette for at de skal frykte deg alle de dager de lever på landet som du gav til våre fedre.
41 Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld—
42 For de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og de skal komme og be, vendt mot dette huset.
43 Hør det da i himmelen, der du bor, og gjør alt det som den fremmede ber deg om, slik at alle folkene på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og vite at ditt navn er blitt påkalt over dette huset som jeg har bygd.
44 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot byen du har utvalgt, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
6 Så skal du holde Herrens, din Guds, bud, så du går på hans veier og frykter ham.
58 Men vende våre hjerter til ham, slik at vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, som han gav våre fedre.
32 Når også en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utstrakte arm, og han kommer og ber vendt mot dette huset,
33 da hør fra himmelen, fra din bolig. Gjør alt som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan lære ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og kjenne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34 Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender, på den vei du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn,
35 da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse og gi dem det som er rett.
2 Dette er for at du skal frykte Herren din Gud, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, du, din sønn og din sønnesønn, alle dager så lenge dere lever, så dere kan få leve lenge.
3 Hør derfor, Israel, og vær nøye med å holde dem, så det går deg godt, og dere blir tallrike, slik Herren, dine fedres Gud, har lovet deg i et land som flyter med melk og honning.
30 da hør fra himmelen, fra din bolig. Tilgi og gi hver enkelt etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, for bare du kjenner menneskenes hjerter.
13 'Og barna deres, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever i landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.'
29 Måtte de alltid ha et slikt hjerte til å frykte meg og holde alle mine bud, så det kan gå dem godt og deres etterkommere til evig tid!
3 For at det kan gå deg godt, og du kan leve lenge på jorden.
21 for at deres og deres barns dager kan bli mange i landet som Herren med ed lovte deres fedre å gi dem, så lenge himmelen er over jorden.
10 Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg i alle de dager de lever på jorden, og for at de kan lære dette til sine barn.»
24 Hvis ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset,
25 da hør fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd og før dem tilbake til landet som du har gitt dem og deres fedre.
20 så du kan elske Herren din Gud, lytte til hans røst og holde fast ved ham. For dette er ditt liv og dine lange dager, så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
38 og de da vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det fangenskapslandet de er blitt ført bort til, og de ber, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelse og utfør deres rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid skal frykte meg, for sitt eget og sine barns beste.
18 Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for evig tid som en tilbøyelighet og tanke for ditt folks hjerte, og bered deres hjerter for deg.
24 Herren bød oss å gjøre alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud, for at det skulle gå oss godt alltid, for at han kunne bevare vårt liv, slik han har gjort til i dag.
19 Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20 La dine øyne være åpne til dette huset dag og natt, til stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, så du hører bønnene som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21 Hør din tjeners og ditt folk Israels påkallelse som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem fra stedet hvor du bor, i himmelen. Hør og tilgi!
33 Gå på den vei Herren deres Gud har befalt dere, så dere kan leve og det kan gå dere godt, og dere kan få lang levetid i det landet dere skal overta.
33 Når ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34 da hør det i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet som du gav til deres fedre.
18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det skal gå deg godt, og du skal komme inn i det gode landet som Herren har sverget til dine fedre, for å ta det i eie,
61 La hele deres hjerte være helt med Herren vår Gud, slik at dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som denne dag.
5 De skal frykte deg så lenge solen varer og før månen, gjennom generasjoner.
27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.
29 "La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30 "Hør på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem i himmelen, der du bor. Hør, og tilgi!
41 Slik fryktet disse folkene Herren, men de tjente også sine egne gudebilder. Deres barn og barnebarn gjør som deres fedre har gjort, inntil denne dag.
8 Nå, i nærvær av hele Israel, Herrens forsamling, og i vår Guds hørsel, hold og søk alle Herrens, deres Guds bud, for at dere kan eie dette gode landet og videreføre det til deres barn etter dere for alltid.
16 For jeg befaler deg i dag å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og å holde hans bud, hans forskrifter og hans lover, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud vil velsigne deg i det landet du kommer til for å ta i eie.
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem hver gang de kaller på deg.
3 Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
17 Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, gjør alt jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
14 Og om du vandrer på mine veier, holder mine forskrifter og bud, slik som din far David gjorde, da vil jeg forlenge dine dager.'
36 da hør det i himmelen, og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode veien de skal gå. Send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
1 Alle budene som jeg gir deg i dag, skal dere nøye holde, så dere kan leve og bli mange og komme inn i og ta land i eie, det landet som Herren til deres fedre har lovt.