2 Samuel 14:18
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
Da svarte kongen og sa til kvinnen: "Skjul ikke fra meg det jeg skal spørre deg om." Og kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
Then the king said to the woman, "Do not hide anything I ask you." The woman said, "Let my lord the king speak."
Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
Og Kongen svarede og sagde til Qvinden: Kjære, dølg ikke for mig det Ord, som jeg vil spørge dig om; og Qvinden sagde: Min Herre Kongen tale dog.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Kongen svarte kvinnen: "Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om." Kvinnen sa: "La min herre kongen tale."
Then the king answered and said to the woman, Do not hide from me, I pray you, the thing that I shall ask you. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Da svarte kongen kvinnen: Vær så snill, ikke skjul noe for meg av det jeg vil spørre deg om. Kvinnen sa: La nå min herre kongen tale.
Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
Then the king{H4428} answered{H6030} and said{H559} unto the woman,{H802} Hide{H3582} not from me, I pray thee, aught{H1697} that I shall ask{H7592} thee. And the woman{H802} said,{H559} Let my lord{H113} the king{H4428} now speak.{H1696}
Then the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto the woman{H802}, Hide{H3582}{(H8762)} not from me, I pray thee, the thing{H1697} that I shall ask{H7592}{(H8802)} thee. And the woman{H802} said{H559}{(H8799)}, Let my lord{H113} the king{H4428} now speak{H1696}{(H8762)}.
The kynge answered and sayde vnto the woman: Kepe nothynge fro me that I axe the. The woman sayde: Let my lorde the kinge speake on.
Then the King answered, and said vnto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall aske thee; the woman sayde, Let my lord the King now speake.
Then the king aunswered, and sayde vnto the woman: Hyde not from me I pray thee ye thing that I shall aske thee. And the woman sayde: Let my lord the king nowe speake.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, the thing that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered the woman, Please don't hide anything from me that I shall ask you. The woman said, Let my lord the king now speak.
And the king answereth and saith unto the woman, `Do not, I pray thee, hide from me the thing that I am asking thee;' and the woman saith, `Let, I pray thee, my lord the king speak.'
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, aught that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king answered and said unto the woman, Hide not from me, I pray thee, aught that I shall ask thee. And the woman said, Let my lord the king now speak.
Then the king said to the woman, Now give me an answer to the question I am going to put to you; keep nothing back. And the woman said, Let my lord the king say on.
Then the king answered the woman, "Please don't hide anything from me that I ask you." The woman said, "Let my lord the king now speak."
Then the king replied to the woman,“Don’t hide any information from me when I question you.” The woman said,“Let my lord the king speak!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
9 Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»
10 Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
11 Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
12 Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»
13 Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
20 «For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.
2 Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3 Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
4 Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
5 Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: "Lytt, lytt! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale til ham."
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: "Er du Joab?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da sa hun til ham: "Hør din tjenestekvinnes ord." Og han svarte: "Jeg hører."
16 Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg!' Hun svarte: 'Be, og jeg skal ikke avvise deg.'
17 Da sa han: 'Jeg ber deg, si til kong Salomo, for han vil ikke motsi deg, at han gir meg Abisjag fra Sunem til kone.'
18 Batseba svarte: 'Godt, jeg skal tale til kongen for deg.'
20 Hun sa: 'Jeg har én liten bønn å be deg om; ikke avvis meg.' Kongen sa til henne: 'Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg.'
17 Eli spurte: "Hva var det han sa til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre slik mot deg og mer til om du skjuler noe for meg av det han talte til deg."
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: "Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne."
14 Så sa han: 'Jeg har noe å si deg.' Hun svarte: 'Tal!'
27 Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
28 Da svarte kong David: "Kall Batseba til meg." Hun kom inn og sto foran kongen.
15 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så utnevnte kongen en tjenestemann til å være med henne og sa: 'Gjenopprett alt som tilhørte henne, også all avlingen fra marken fra den dagen hun forlot landet til nå.'
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
13 Gå inn til kong David og si til ham: ‘Herr min konge, du lovet at din tjenerinne skulle få høre at min sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på tronen din. Hvorfor er det da Adonja som har blitt konge?’
14 Mens du ennå snakker med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste ordene dine.
16 Batseba knelte for kongen og bøyde seg ned for ham, og kongen sa: "Hva ønsker du?"
17 Hun svarte: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, min sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone.
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skamløse mennene i Israel. Tal nå bare til kongen, for han vil ikke nekte å gi meg til deg.'
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
13 Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
28 Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
3 Salomo svarte på alle hennes spørsmål; det var ikke en eneste ting som var skjult for kongen, som han ikke kunne forklare henne.
15 Har jeg i dag for første gang spurt Gud for ham? Langt ifra! La ikke kongen beskylde sin tjener eller noen i min fars hus for noe, for din tjener visste ikke noe om alt dette, hverken lite eller stort.'
10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av riket eller nasjonen at de ikke kunne finne deg.
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
13 Hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv - og ingenting kan skjules for kongen - ville du selv holdt deg unna."
20 Kun to ting må du ikke gjøre mot meg, så jeg kan stå fram for ditt ansikt.
4 Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
5 Men Herren hadde sagt til Ahia: 'Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sin sønn, for han er syk. Du skal si til henne det jeg gir deg å si. Når hun kommer, vil hun være forkledd.'