2 Samuel 14:8
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem! Jeg skal gi ordre i din sak.»
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi påbud for din sak.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg sørge for deg.'
Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.
Then the king said to the woman, "Go home, and I will issue a command on your behalf."
Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'
Da sagde Kongen til Qvinden: Gak til dit Huus, og jeg, jeg, vil give Befaling for dig.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
And the king said to the woman, Go to your house, and I will give orders concerning you.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
Kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling angående deg.
Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.
And the king{H4428} said{H559} unto the woman,{H802} Go{H3212} to thy house,{H1004} and I will give charge{H6680} concerning thee.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto the woman{H802}, Go{H3212}{(H8798)} to thine house{H1004}, and I will give charge{H6680}{(H8762)} concerning thee.
The kynge sayde vnto the woman: Go ye waye home, I wil geue a comaudemet for ye.
And the King said vnto the woman, Go to thine house, and I wil giue a charge for thee.
And the king sayde vnto the woman: Go home to thyne house, I wyll geue a charge for thee.
And the king said unto the woman, Go to thine house, and I will give charge concerning thee.
The king said to the woman, Go to your house, and I will give charge concerning you.
And the king saith unto the woman, `Go to thine house, and I give charge concerning thee.'
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said unto the woman, Go to thy house, and I will give charge concerning thee.
And the king said to the woman, Go to your house and I will give orders about this.
The king said to the woman, "Go to your house, and I will give a command concerning you."
Then the king told the woman,“Go to your home. I will give instructions concerning your situation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Tekoitkvinnen sa til kongen: «Min herre og konge, la skylden ligge på meg og på min fars hus, men kongen og hans trone er uten skyld.»
10 Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
11 Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
12 Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»
13 Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
2 Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3 Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
4 Tekoitkvinnen gikk til kongen, falt på ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa: «Hjelp meg, konge!»
5 Kongen spurte henne: «Hva plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke; min mann er død.»
6 Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.
7 Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så utnevnte kongen en tjenestemann til å være med henne og sa: 'Gjenopprett alt som tilhørte henne, også all avlingen fra marken fra den dagen hun forlot landet til nå.'
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
3 Da de syv årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk for å rope til kongen om sitt hus og sin mark.
18 Batseba svarte: 'Godt, jeg skal tale til kongen for deg.'
13 Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
8 Jeg ga deg din herres hus og din herres hustruer i dine armer. Jeg ga deg Israels hus og Juda. Og hvis det var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
7 "Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
8 Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skamløse mennene i Israel. Tal nå bare til kongen, for han vil ikke nekte å gi meg til deg.'
14 Så sa han: 'Jeg har noe å si deg.' Hun svarte: 'Tal!'
17 Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: 'Få denne kvinnen ut herfra! Lås døren bak henne!'
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
40 "Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
15 Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
16 Så dro kongen og hele hans husstand ut til fots. Men kongen lot ti kvinner, konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
38 La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
35 David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
36 Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: 'Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der. Du skal ikke dra ut derfra til noen steder.
38 Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kvinne til min sønn.
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
27 Da svarte kongen: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er dets mor.'
13 Gå inn til kong David og si til ham: ‘Herr min konge, du lovet at din tjenerinne skulle få høre at min sønn Salomo skulle bli konge etter deg og sitte på tronen din. Hvorfor er det da Adonja som har blitt konge?’
14 Mens du ennå snakker med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste ordene dine.
34 Han gikk inn, spiste og drakk, og sa: 'Se til denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun er en kongedatter.'
1 Så sier Herren: Gå ned til kongens palass i Juda og forkynn dette ordet der.
4 Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
5 Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
28 Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse! Herren skal bygge deg et varig hus, for du kjemper Herrens kamper. La ikke ondskap finnes hos deg så lenge du lever.
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
17 Den ene kvinnen sa: 'Herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte mens hun var i huset.
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.