2 Samuelsbok 14:24
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.
Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
But the king said, "He must go to his own house; he must not see my face." So Absalom went to his own house and did not see the king’s face.
Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men Kongen sagde: Lad ham vende sig til sit Huus og ikke see mit Ansigt; saa vendte Absalom sig til sit Huus og saae ikke Kongens Ansigt.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
Kongen sa: "La ham dra til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så vendte Absalom hjem til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
And the king said, Let him return to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and did not see the king's face.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
And the king{H4428} said,{H559} Let him turn{H5437} to his own house,{H1004} but let him not see{H7200} my face.{H6440} So Absalom{H53} turned{H5437} to his own house,{H1004} and saw{H7200} not the king's{H4428} face.{H6440}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Let him turn{H5437}{(H8735)} to his own house{H1004}, and let him not see{H7200}{(H8799)} my face{H6440}. So Absalom{H53} returned{H5437}{(H8735)} to his own house{H1004}, and saw{H7200}{(H8804)} not the king's{H4428} face{H6440}.
But the kinge sayde: Let him go againe in to his house, and not se my face. Thus Absalom came agayne to his house, and sawe not ye kynges face.
And the King sayde, Let him turne to his owne house, & not see my face. So Absalom turned to his owne house, & saw not the Kings face.
And the king sayde: Let him turne to his owne house, & not see my face. And so Absalo returned to his owne house, and sawe not the kinges face.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
The king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and didn't see the king's face.
and the king saith, `Let him turn round unto his house, and my face he doth not see.' And Absalom turneth round unto his house, and the face of the king he hath not seen.
And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.
And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.
And the king said, Let him go to his house, but let him not see my face. So Absalom went back to his house and did not see the face of the king.
The king said, "Let him return to his own house, but let him not see my face." So Absalom returned to his own house, and didn't see the king's face.
But the king said,“Let him go over to his own house. He may not see my face.” So Absalom went over to his own house; he did not see the king’s face.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29 Absalom sendte bud etter Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte en gang til, men Joab ville fremdeles ikke komme.
30 Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har en åker ved siden av min med bygg på den. Gå og tenn ild på den.» Så tente Absaloms tjenere ild på åkeren.
31 Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
33 Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener holder saueklipping. La kongen og hans tjenere komme med din tjener.'
25 Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27 Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
23 Joab reiste seg, gikk til Gesjur og hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
3 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi folket den dagen fikk høre at kongen var dypt bedrøvet over sin sønn.
4 Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
5 Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
25 I hele Israel fantes det ingen så høyt prydet som Absalom. Fra foten til hodekronen var det ikke en feil på ham.
34 I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3 Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
4 Absalom fortsatte: «Om bare jeg var dommer i landet, ville enhver som hadde en sak eller tvist, komme til meg, og jeg ville sørge for at han fikk rett.»
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6 På denne måten oppførte Absalom seg overfor hver israelitt som kom til kongen for dom. Og Absalom stjal hjertene til mennene i Israel.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron og oppfylle det løftet jeg ga Herren.»
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
36 Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
37 Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38 Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
39 Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
5 Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
9 Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
10 Hele folket i alle stammene i Israel begynte å strides og sa: "Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og han befridde oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom."
1 Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
1 Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
30 Mens de ennå var på veien, kom et rykte til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og ikke én er blitt tilbake!'
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
24 Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?'
22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
18 For ellers vil Herren se det og mislike det, og vende sin vrede vekk fra ham.
10 Kongen svarte: «Om noen truer deg, bring ham hit til meg. Han skal ikke røre deg mer.»
17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
18 Da han levde, hadde Absalom reist en minnesten for seg selv i Kongedalen. Han sa: 'Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.' Derfor kalte han steinen etter sitt eget navn. Den heter fortsatt Absaloms minne den dag i dag.
32 Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
4 Dette forslaget syntes Absalom og alle Israels eldste var godt.
9 'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'