2 Samuelsbok 13:34
I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
Meanwhile, Absalom fled. Now the watchman looked up and saw a large crowd coming down the hill on the road behind him.
Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
Men Absalom flyede, og den unge Karl, Skildvagten, opløftede sine Øine og saae, og see, der drog meget Folk frem paa Veien efter hverandre ved Siden af Bjerget.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham.
But Absalom fled. And the young man who kept the watch lifted up his eyes and looked, and behold, many people were coming by way of the hillside behind him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
But Absalom{H53} fled.{H1272} And the young man{H5288} that kept the watch{H6822} lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and looked,{H7200} and, behold, there came{H1980} much{H7227} people{H5971} by the way{H1870} of the hill-side{H2022} {H6654} behind{H310} him.
But Absalom{H53} fled{H1272}{(H8799)}. And the young man{H5288} that kept the watch{H6822}{(H8802)} lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and looked{H7200}{(H8799)}, and, behold, there came{H1980}{(H8802)} much{H7227} people{H5971} by the way{H1870} of the hill{H2022} side{H6654} behind{H310} him.
As for Absalom, he fled. And the yongeman that kepte the watch, lifte vp his eyes, and loked, and beholde, A greate people came in the waye one after another by the hill syde.
Then Absalom fled: and the yong man that kept the watch, lift vp his eyes, and looked, and behold, there came much people by the way of the hill side behinde him.
But Absalom fled: And ye young man that kept the watch, lyft vp his eyes & loked, and beholde there came much people by the way of the hill syde behinde him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
But Absalom fled. The young man who kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
And Absalom fleeth, and the young man who is watching lifteth up his eyes and looketh, and lo, much people are coming by the way behind him, on the side of the hill.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
But Absalom went in flight. And the young man who kept the watch, lifting up his eyes, saw that a great band of people was coming down the slope by the way of the Horons; and the watchman came and gave word to the king, saying, I saw men coming down by the way of the Horons, from the hillside.
But Absalom fled. The young man who kept the watch lifted up his eyes, and looked, and behold, many people were coming by way of the hillside behind him.
In the meantime Absalom fled. When the servant who was the watchman looked up, he saw many people coming from the west on a road beside the hill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27 Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
28 Absalom befalte sine tjenere: 'Se nøye etter når Amnon er blitt lystig av vin. Så sier jeg til dere: Hogg ham ned! Vær ikke redde. Har ikke jeg befalt dere? Vær modige og handle som sterke menn!'
29 Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30 Mens de ennå var på veien, kom et rykte til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og ikke én er blitt tilbake!'
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner kommer, akkurat slik din tjener sa.'
36 Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.
37 Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38 Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
39 Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
18 Men en ung gutt så dem og fortalte det til Absalom. De to skyndte seg og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården. De gikk ned i den.
32 Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, tok til orde og sa: 'Min herre, kongen, må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død, for dette hadde Absalom planlagt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.
33 La nå ikke min herre, kongen, ta dette så tungt og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
9 'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
10 Men Absalom sendte spioner rundt til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ’Absalom er blitt konge i Hebron.’»
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Giloh, Davids rådgiver, mens han bar fram ofrene. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folkets støtte til Absalom vokste.
13 En budbringer kom til David og sa: «Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
3 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi folket den dagen fikk høre at kongen var dypt bedrøvet over sin sønn.
4 Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener holder saueklipping. La kongen og hans tjenere komme med din tjener.'
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
1 Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti menn løp foran ham.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3 Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
8 Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
9 Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Absalom kom plutselig foran Davids tjenere. Han red på muldyret sitt, og mens muldyret passerte under greinene på en stor eik, satte hodet hans seg fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret red videre.
10 En mann så det og meldte det til Joab: "Jeg så Absalom hengende i en eik."
1 Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
15 Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
32 Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
31 Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
33 Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
1 Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
24 David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren, løftet blikket og så en mann som løp alene.
25 Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
5 Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
15 I mellomtiden kom Absalom og hele folket, alle menn av Israel, til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
28 Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29 Absalom sendte bud etter Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte en gang til, men Joab ville fremdeles ikke komme.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har frelst ham fra hans fiender."
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»