2 Samuel 14:25
I hele Israel fantes det ingen så høyt prydet som Absalom. Fra foten til hodekronen var det ikke en feil på ham.
I hele Israel fantes det ingen så høyt prydet som Absalom. Fra foten til hodekronen var det ikke en feil på ham.
I hele Israel fantes det ingen som ble så høyt rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke noe lyte på ham.
I hele Israel fantes det ingen mann som kunne roses for sitt utseende som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke lyte på ham.
I hele Israel fantes det ingen mann så vakker å se til som Absalom; fra fotsålene til issen var det ikke lyte på ham.
Det var ingen i hele Israel så vakker som Absalom; alle roste ham veldig mye. Fra hodet til foten kunne ingen finne feil ved ham.
Men i hele Israel var det ingen som ble så rost for sin skjønnhet som Absalom; fra hans fotsåle til toppen av hans hode var det ingen lyte ved ham.
Men i hele Israel var det ingen som ble priset så mye som Absalom for sin skjønnhet: fra sålen av foten hans til kronen på hodet hadde han ingen feil.
I hele Israel fantes det ingen så vakker mann som Absalom, slik at han ble rost høyt. Fra hode til fot var det ingen feil på ham.
I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom; fra fotsålen til issen var det ingen feil ved ham.
I hele Israel var det imidlertid ingen som ble priset for sin skjønnhet som Absalom; fra sålen opp til hodet var han fullstendig plettfri.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom; fra fotsålen til issen var det ingen feil ved ham.
In all of Israel, there was no man as handsome and highly praised as Absalom. From the sole of his foot to the crown of his head, there was no blemish in him.
Det var ingen i hele Israel som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotbladet til issen var det ikke noe lyte ved ham.
Og der var ikke saa deilig en Mand i al Israel som Absalom, saa at han blev saare rost; der var ingen Lyde paa ham fra hans Fodsaale og indtil hans Hovedisse.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble så mye rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til hodet var det ingen feil på ham.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Nå var det ingen i hele Israel som var så mye lovprist som Absalom for sin skjønnhet; fra fotsålen til toppen av hodet var det ingen lyte i ham.
Ingen i hele Israel var så vakker som Absalom til å prise høyt; fra fotsåle til isse var det ingen feil på ham.
I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotens såle til hodets krone var det ingen feil på ham.
I hele Israel fantes det ingen som ble rost så høyt for sitt vakre utseende som Absalom; fra hode til fot var han feilfri.
Now in all Israel{H3478} there was none{H376} to be so much{H3966} praised{H1984} as Absalom{H53} for his beauty:{H3303} from the sole{H3709} of his foot{H7272} even to the crown of his head{H6936} there was no blemish{H3971} in him.
But in all Israel{H3478} there was none{H376} to be so much{H3966} praised{H1984}{(H8763)} as Absalom{H53} for his beauty{H3303}: from the sole{H3709} of his foot{H7272} even to the crown of his head{H6936} there was no blemish{H3971} in him.
But in all Israel there was not so fayre, and so maruelous goodly a man, as Absalom. From the sole of his fote vnto the toppe of his heade there was not one blemysh in him.
Nowe in all Israel there was none to be so much praysed for beautie as Absalom: from the sole of his foote euen to the toppe of his head there was no blemish in him.
But in al Israel there was none to be so muche praysed as Absalom for beautie: from ye sole of his foote to the toppe of his head, there was no blemishe in him.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
And like Absalom there was no man `so' fair in all Israel, to praise greatly; from the sole of his foot even unto his crown there was no blemish in him;
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was no one so greatly to be praised for his beautiful form as Absalom: from his feet to the crown of his head he was completely beautiful.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel everyone acknowledged that there was no man as handsome as Absalom. From the soles of his feet to the top of his head he was perfect in appearance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
27 Absalom fikk tre sønner og én datter som het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28 Absalom bodde to år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29 Absalom sendte bud etter Joab for å få ham til å gå til kongen, men Joab ville ikke komme. Han sendte en gang til, men Joab ville fremdeles ikke komme.
23 Joab reiste seg, gikk til Gesjur og hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
1 Etter dette skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti menn løp foran ham.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Når noen som hadde en rettssak for å komme til kongen for dom, kom forbi, ropte Absalom til dem og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3 Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
4 Absalom fortsatte: «Om bare jeg var dommer i landet, ville enhver som hadde en sak eller tvist, komme til meg, og jeg ville sørge for at han fikk rett.»
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6 På denne måten oppførte Absalom seg overfor hver israelitt som kom til kongen for dom. Og Absalom stjal hjertene til mennene i Israel.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron og oppfylle det løftet jeg ga Herren.»
6 Hans far hadde aldri irettesatt ham i løpet av hans liv ved å si: "Hvorfor gjør du dette?" Han var også meget vakker, og han ble født etter Absalom.
17 De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og la en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver mann til sitt telt.
18 Da han levde, hadde Absalom reist en minnesten for seg selv i Kongedalen. Han sa: 'Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.' Derfor kalte han steinen etter sitt eget navn. Den heter fortsatt Absaloms minne den dag i dag.
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
33 Joab gikk til kongen og sa dette til ham. Kongen kalte på Absalom, som kom og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen. Og kongen kysset Absalom.
23 To år senere holdt Absalom saueklipping i Ba'al-Hazor, nær Efraim. Han inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener holder saueklipping. La kongen og hans tjenere komme med din tjener.'
25 Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
4 Dette forslaget syntes Absalom og alle Israels eldste var godt.
34 I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
4 Alle soldatene snek seg tilbake til byen den dagen, som folk som flykter fra slaget i skam.
2 Han hadde en sønn som het Saul, en ung mann, god og vakker. Ingen blant Israels folk var bedre enn ham. Han var et hode høyere enn alle andre.
37 Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38 Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
39 Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
5 Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
10 Men Absalom sendte spioner rundt til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ’Absalom er blitt konge i Hebron.’»
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Giloh, Davids rådgiver, mens han bar fram ofrene. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folkets støtte til Absalom vokste.
13 En budbringer kom til David og sa: «Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.»
22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
30 Mens de ennå var på veien, kom et rykte til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og ikke én er blitt tilbake!'
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
1 Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
9 Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
10 Hele folket i alle stammene i Israel begynte å strides og sa: "Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og han befridde oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom."
25 Herren opphøyde Salomo høyt i hele Israels øyne og gav ham stor kongelig herlighet som ingen konge før ham hadde hatt over Israel.
32 Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
15 I mellomtiden kom Absalom og hele folket, alle menn av Israel, til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
9 'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
9 Absalom kom plutselig foran Davids tjenere. Han red på muldyret sitt, og mens muldyret passerte under greinene på en stor eik, satte hodet hans seg fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret red videre.
26 Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
1 Da ble kongen rystet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Min sønn, Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hvis bare jeg kunne ha dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!"
8 Herren har vendt tilbake over deg alt blodet fra Sauls hus, som du har erstattet som konge, og Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er nå i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»