Apostlenes gjerninger 25:18
Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they did not charge him with any of the crimes I had expected.
Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
Men der Anklagerne traadte omkring ham, fremførte de ingen saadan Beskyldning, som jeg havde formodet;
Against whom when the cusers stood up, they brought none cusation of such things as I supposed:
Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they brought no charge against him of such things as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
Agaynst who when ye accusers stode vp they brought none accusacion of soche thinges as I supposed:
Of whom, whan the accusers stode vp, they broughte no accusacion of soch thinges as I supposed:
Against whom when the accusers stood vp, they brought no crime of such things as I supposed:
Agaynst whom, when the accusers stoode vp, they brought none accusation of such thynges as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
concerning whom the accusers, having stood up, were bringing against `him' no accusation of the things I was thinking of,
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
But when they got up they said nothing about such crimes as I had in mind:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
When his accusers stood up, they did not charge him with any of the evil deeds I had suspected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
28Ønsker å forstå hva han ble anklaget for, brakte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, omringet de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, Paulus, og anklaget ham for mange alvorlige saker de ikke kunne bevise.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
19De hadde noen spørsmål om deres egen religion og om en Jesus som var død, men som Paulus hevder lever.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
18Etter å ha undersøkt meg, ønsket de å løslate meg, siden det ikke var noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
19Disse burde ha vært her og anklaget meg om de har noe imot meg.
20Eller la dem selv si hva de fant da jeg sto for rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
13De kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
12Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.'
14Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
14og sa til dem: «Dere førte denne mannen til meg som en som ville forlede folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for.
2Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
2Der møtte øverstepresten og lederne blant jødene ham med anklager mot Paulus, og ba innstendig.
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
29Pilatus kom da ut til dem og sa: "Hva anklager dere denne mannen for?"
29De hadde nemlig sett Trophimus fra Efesos sammen med ham i byen og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
20Han sa: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de skulle undersøke saken nærmere.
15Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
26Kongen vet om disse tingene, og derfor taler jeg fritt til ham. For jeg er overbevist om at ikke noe av dette er ukjent for ham, for det har ikke skjedd i en avkrok.
6Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
9Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
24beordret kommandanten at Paulus skulle føres inn i borgen og at han skulle avhøres under pisk, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.