2 Mosebok 14:3
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.'
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'
For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har blitt innelåst i landet, ørkenen har lukket dem inne.
For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
Pharaoh will think of the Israelites, 'They are wandering aimlessly in the land; the wilderness has trapped them.'
Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
Thi Pharao skal sige om Israels Børn: De ere forvildede i Landet, Ørken haver indesluttet dem.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are trapped in the land, the wilderness has shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.'
Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.»
Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
And Pharaoh{H6547} will say{H559} of the children{H1121} of Israel,{H3478} They are entangled{H943} in the land,{H776} the wilderness{H4057} hath shut them in.{H5462}
For Pharaoh{H6547} will say{H559}{(H8804)} of the children{H1121} of Israel{H3478}, They are entangled{H943}{(H8737)} in the land{H776}, the wilderness{H4057} hath shut them in{H5462}{(H8804)}.
For Pharao will saye of the childern of Israel: they are tagled in the lod the wildernesse hath shott the in.
For Pharao shall saye of the children of Israel: They can not tell how to get out of the londe, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They are tangled in the land: the wildernesse hath shut them in.
For Pharao wyll say of the chyldren of Israel: they are tangled in the lande, the wyldernesse hath shut them in.
For Pharaoh will say of the children of Israel, They [are] entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
and Pharaoh hath said of the sons of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut upon them;
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are wandering without direction, they are shut in by the waste land.
Pharaoh will say of the children of Israel, 'They are entangled in the land. The wilderness has shut them in.'
Pharaoh will think regarding the Israelites,‘They are wandering around confused in the land– the desert has closed in on them.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herren talte til Moses og sa:
2 «Tal til Israels barn og si at de skal vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett foran Baal-Sefon. Dere skal slå leir ved sjøen.
8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd.
9 Egypterne forfulgte dem alle Faraos hester, vogner, ryttere og hans hær, og de nådde dem igjen der de hadde slått leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot foran Baal-Sefon.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse som han skal gjøre for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
4 Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt så han forfølger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
6 Han spente for vognen sin og tok med seg folket sitt.
15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Løft din stav og reis din hånd over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom sjøen.
17 Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere.
18 Og egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg får ære ved Farao, hans vogner og hans ryttere.»
21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
22 Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne fulgte dem, med alle Faraos hester, vogner og ryttere, og kom etter dem midt ut i sjøen.
24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir gjennom ildsøylen og skysøylen, og han kastet forvirring i egypternes leir.
25 Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26 Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
18 I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
31 Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
9 Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
10 Gå nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
10 Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn dra ut av hans land.
3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt.
4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte.
19 For når faraos hester med vognene og rytterne hans gikk inn i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
11 Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han må la Israels barn dra ut av sitt land.
20 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå.
7 De dro fra Etam og snudde tilbake mot Pi-Hahirot, som ligger foran Baal-Sefon, og slo leir foran Migdol.
8 De brøt opp fra Hahirots område og gikk gjennom havet mot ørkenen. De reiste tre dager i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
13 Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
3 Derfor skal faraos beskyttelse bli til skam for dere, og tilflukt i Egypts skygge til ydmykelse.
4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet. De beste offiserene ble druknet i Rødehavet.
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
35 Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
13 Egypterne tvang Israels barn til å arbeide med hardt strev.