1 Mosebok 1:13

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 1:14-20
    7 vers
    87%

    14 Gud sa: "La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og de skal være til tegn, for fastsatte tider, for dager og år."

    15 De skal være til lys på himmelhvelvingen for å gi lys over jorden." Og det ble slik.

    16 Gud gjorde de to store lysene; det største lyset til å råde om dagen og det mindre lyset til å råde om natten, og stjernene.

    17 Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys over jorden,

    18 til å råde om dagen og om natten, og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.

    19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

    20 Gud sa: "La vannet vrimle av levende skapninger, og la fugler fly over jorden på himmelhvelvingens overflate!"

  • 1 Mos 1:22-27
    6 vers
    83%

    22 Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."

    23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

    24 Gud sa: "La jorden frembringe levende skapninger etter deres slag: fe, krypdyr og vilde dyr etter deres slag!" Og det ble slik.

    25 Gud gjorde de vilde dyr etter deres slag, og fe etter deres slag, og alle jordens dyr som kryper etter deres slag. Gud så at det var godt.

    26 Gud sa: "La oss skape mennesket i vårt bilde, etter vår liknelse! De skal råde over havets fisker, over himmelens fugler, over buskapen, over hele jorden og over alle kryp som rører seg på jorden."

    27 Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.

  • 1 Mos 1:1-12
    12 vers
    83%

    1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.

    3 Gud sa: "La det bli lys!" Og det ble lys.

    4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.

    5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

    6 Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"

    7 Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.

    8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

    9 Gud sa: "La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre land kommer til syne!" Og det ble slik.

    10 Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.

    11 Gud sa: "La jorden bære grass som gir frø, frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden!" Og det ble slik.

    12 Jorden bar fram grass som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag. Gud så at det var godt.

  • 1 Mos 1:30-31
    2 vers
    76%

    30 Og til alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik.

    31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

  • 1 Mos 2:1-6
    6 vers
    73%

    1 Så ble himmelen og jorden fullført med hele deres hærskare.

    2 Gud fullførte på den sjuende dagen sitt arbeid som han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte han fra alt sitt arbeid som han hadde gjort.

    3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt verk som Gud hadde skapt og formet.

    4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jorden og himmelen.

    5 Det fantes enda ingen av markens busker på jorden, og ingen av markens planter var enda grodd opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke jorden.

    6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 1 Mos 3:8
    69%

    8 De hørte Herrens Gud stemme vandre omkring i hagen ved dagens kjølige vind, og Adam og hans hustru gjemte seg blant trærne i hagen for Herrens Guds åsyn.

  • 1 Mos 8:13-14
    2 vers
    68%

    13 I det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at jordens overflate var tørr.

    14 På den syvende og tjue dagen av den andre måneden var jorden helt tørr.

  • 2 Mos 20:11
    66%

    11 For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

  • 1 Mos 5:1-2
    2 vers
    66%

    1 Dette er boken om Adams slektshistorie. Da Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds liknelse.

    2 Mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og ga dem navnet Menneske på den dagen da de ble skapt.

  • 1 Mos 8:22
    66%

    22 Så lenge jorden står, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer opphøre.»

  • Hos 6:2
    66%

    2 Etter to dager vil han gi oss liv igjen, på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.

  • 2 Mos 19:11
    65%

    11 Og la dem være rede til den tredje dagen, for på den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet.

  • 2 Pet 3:5
    65%

    5 For det er dem skjult, med vilje, at himlene lenge siden var til, og jorden ble dannet ut av vann og gjennom vann, ved Guds ord.

  • 1 Mos 8:3
    65%

    3 Vannet trakk seg tilbake fra jorden gradvis, og etter hundreogfemti dager begynte vannet å minke.

  • 2 Mos 19:1
    65%

    1 I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut fra landet Egypt, kom de på denne dagen til Sinai-ørkenen.

  • Sal 19:1
    65%

    1 For sangmesteren. En salme av David.

  • Job 38:12
    65%

    12 Har du noensinne, siden dine dager begynte, befalt morgenen eller vist daggryet dets sted,