1 Mosebok 41:9
Da talte øverste munnskjenk til farao og sa: «Jeg blir minnet om mine synder i dag.
Da talte øverste munnskjenk til farao og sa: «Jeg blir minnet om mine synder i dag.
Da sa overmunnskjenken til Farao: Jeg minnes i dag min skyld.
Da sa overmunnskjenken til farao: I dag må jeg minne om min skyld.
Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
Da sa faraos munnskjenk til ham: 'I dag husker jeg mine misgjerninger.'
Da talte den øverste munnsjenk til farao og sa: Nå minnes jeg mine forbrytelser.
Da sa hovmesteren til Farao: Jeg husker mine feil i dag.
Da talte den øverste munnskjenk til farao og sa: Jeg minnes i dag min skyld.
Da talte munnskjenkens høvding til farao og sa: "Jeg må minnes mine feil i dag.
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Da talte sjefvinskyndlingen til Farao og sa: 'I dag husker jeg mine overtredelser.'
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, 'Today, I remember my offenses.'
Da talte den øverste hovmester til Farao og sa: I dag må jeg minnes mine synder.
Da talede den øverste Mundskjenk til Pharao og sagde: Jeg ihukommer idag min Synd.
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte hoffmannen til farao og sa: Jeg minnes mine feil i dag:
Then the chief butler spoke to Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte overmunnskjenken til Farao, og sa: "I dag blir jeg minnet om mine feil.
Da talte den øverste munnsjenken til Farao og sa: "I dag må jeg minnes min synd.
Da talte hovedskjenkeren til farao og sa: Jeg kommer i hu mine feil i dag:
Da sa hovedtjeneren til farao: Jeg minnes nå min synd:
Then spake{H1696} the chief{H8269} butler{H8248} unto Pharaoh,{H6547} saying,{H559} I do remember{H2142} my faults{H2399} this day:{H3117}
Then spake{H1696}{(H8762)} the chief{H8269} butler{H8248}{(H8688)} unto Pharaoh{H6547}, saying{H559}{(H8800)}, I do remember{H2142}{(H8688)} my faults{H2399} this day{H3117}:
Than spake the chefe buttelar vnto Pharao saynge. I do remembre my fawte this daye.
Then spake the chefe butlar vnto Pharao, and saide: This daye do I remembre my fawte.
Then spake the chiefe butler vnto Pharaoh, saying, I call to minde my faultes this day.
The spake the chiefe butler vnto Pharao, saying: I do remember my faultes this day:
¶ Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
And the chief of the butlers speaketh with Pharaoh, saying, `My sin I mention this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief wine-servant said to Pharaoh, The memory of my sin comes back to me now;
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
Then the chief cupbearer said to Pharaoh,“Today I recall my failures.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Farao ble vred på sine tjenere og satte både meg og øverste bakermester i fengsel hos øverste hofflivvakt.
11 Der hadde vi begge en drøm samme natt, og hver drøm hadde sin egen tydning.
1 Etter disse hendelsene syndet Faraos munnskjenk og baker mot sin herre, kongen av Egypt.
2 Farao ble svært sint på sine to hoffmenn, sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.
3 Han satte dem i forvaring hos sjefen for livvaktenes hus, i fengselet der Josef satt fanget.
20 På den tredje dagen, som var Faraos bursdag, holdt han en fest for alle sine tjenere. Han løftet hodet til sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne blant sine tjenere.
21 Han gjeninnsatte sjefen for munnskjenkene i hans tidligere stilling, og han tjente igjen som munnskjenk for Farao.
22 Men sjefen for bakerne hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.
23 Men sjefen for munnskjenkene husket ikke på Josef, men glemte ham.
11 Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og rakte begeret til Faraos hånd.»
12 Josef sa til ham: «Dette er tydningen: De tre grenene er tre dager.
13 Om tre dager skal Farao løfte hodet ditt og sette deg tilbake i din stilling, og du skal rekke Faraos beger til hans hånd som før da du var hans munnskjenk.
14 Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.
15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe ondt, men jeg ble satt i fengsel.»
16 Da sjefen for bakerne så at tydningen var god, sa han til Josef: «Også jeg hadde en drøm. Se, tre kurver med hvitt brød var på hodet mitt.
17 I den øverste kurven var alle slags bakverk til Farao, men fugler spiste dem fra kurven på mitt hode.»
5 En natt hadde de begge en drøm, hver med sitt særskilte innhold — Faraos munnskjenk og baker, som satt fengslet.
8 Om morgenen var hans ånd urolig, og han sendte bud på alle Egypters spåmenn og vismenn. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for farao.
9 Da fortalte sjefen for munnskjenkene drømmen sin til Josef: «I drømmen min var det en vinstokk foran meg.
16 Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: 'Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.'
13 Og slik han tydet for oss, så skjedde det også: Meg gjeninnsatte farao i min stilling, og ham hengte han.
14 Da sendte farao bud etter Josef, og de hentet ham raskt opp fra fengselet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.
15 Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
16 Josef svarte farao: «Ikke jeg, men Gud skal gi farao et svar som tjener ham til fred.»
17 Da sa farao til Josef: «I min drøm sto jeg ved elvebredden til Nilen.
7 Han spurte Faraos hoffmenn som satt hos ham i forvaring i sin herres hus: «Hvorfor ser dere så bekymret ut i dag?»
27 Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er de skyldige.'
18 Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
1 Da to år var gått, drømte farao at han sto ved elven Nilen.
4 Og de stygge og magre kyrne åt opp de sju vakre og fete kyrne. Da våknet farao.
15 Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg er i stand til å spå?
17 Så skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg tilgi din fars Guds tjenere overtredelsen deres.» Og Josef gråt da de talte slik til ham.