1 Mosebok 44:17
Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre det. Mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave, men dere andre kan gå i fred til deres far.
Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre det. Mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave, men dere andre kan gå i fred til deres far.
Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
Men han sa: «Det være langt fra meg å gjøre slikt! Den mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave; men dere andre, dra hjem i fred til faren deres.»
Men Joseph sa: «Ikke snakk sånn! Den mannen som ble funnet med begeret, skal være min slave, mens dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette: men mannen som begeret er funnet hos, han skal være min slave; men dere, dra i fred til deres far.
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre det; men mannen som koppen er funnet hos, han skal være min tjener; dere skal komme i fred til deres far.
Men Josef sa: Det ville være urettferdig av meg å gjøre slik. Bare den som ble funnet med koppen, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til faren deres i fred.
Men Josef sa: 'Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Bare den mannen som ble funnet med begere, skal være min slave, men dere andre, dra opp i fred til deres far.'
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
Josef sa: 'La det være slik nå, etter deres ord: Den hos hvem koppen finnes, skal bli min tjener; men dere skal gå i fred til deres far.'
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
But Joseph said, "Far be it from me to do this! The man in whose possession the cup was found will be my slave. As for the rest of you, go back to your father in peace."
Men Josef sa: Det skulle ikke falle meg inn å gjøre dette. Den mannen som funnet ble hos, skal være min slave. Dere andre kan dra tilbake til faren deres i fred.
Og han sagde: Det være langt fra mig at gjøre dette; den Mand, som Skaalen er funden hos, skal være min Tjener, men drager I op med Fred til eders Fader.
And he said, God forbid that I should do so: but the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, t you up in peace unto your father.
Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min slave, men dere andre kan dra tilbake i fred til faren deres.
And he said, God forbid that I should do so: but the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, go up in peace to your father.
And he said, God forbid that I should do so: but the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, get you up in peace unto your father.
Han sa: "Det være langt fra meg å gjøre slikt. Mannen som begeret er funnet hos, skal være min trell, men dere andre kan dra opp i fred til deres far."
Men han sa: 'Det skal aldri skje at jeg gjør dette. Det er mannen som hadde koppen i hånden, som skal bli min tjener. Dere kan dra hjem i fred til deres far.'
Han sa: Det er langt fra meg å gjøre slikt: mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min tjener; men dere andre kan dra hjem i fred til deres far.
Da sa han: Det er langt fra meg å gjøre det. Den mannen som hadde begeret, skal være min tjener; og dere kan vende tilbake til faren deres i fred.
And he said,{H559} Far be it{H2486} from me that I should do{H6213} so:{H2063} the man{H376} in whose hand{H3027} the cup{H1375} is found,{H4672} he shall be my bondman;{H5650} but as for you, get you up{H5927} in peace{H7965} unto your father.{H1}
And he said{H559}{(H8799)}, God forbid{H2486} that I should do{H6213}{(H8800)} so{H2063}: but the man{H376} in whose hand{H3027} the cup{H1375} is found{H4672}{(H8738)}, he shall be my servant{H5650}; and as for you, get you up{H5927}{(H8798)} in peace{H7965} unto your father{H1}.
And he answered: God forbyd ye I shulde do so the man with whom the cuppe is founde he shalbe my seruaunte: but goo ye in peace vn to youre father.
But he sayde: God forbyd that I shulde do so. The man by whom the cuppe is founde, shall by my seruaunt, but go ye vp in peace vnto youre father.
But he answered, God forbid, that I should doe so, but the man, with whome the cuppe is founde, he shalbe my seruant, and go ye in peace vnto your father.
And he aunswered, God forbid that I shoulde do so: but the man with who the cup is found, he shalbe my seruaunt, and get ye hence vp in peace vnto your father.
And he said, God forbid that I should do so: [but] the man in whose hand the cup is found, he shall be my servant; and as for you, get you up in peace unto your father.
He said, "Far be it from me that I should do so. The man in whose hand the cup is found, he will be my bondservant; but as for you, go up in peace to your father."
and he saith, `Far be it from me to do this; the man in whose hand the cup hath been found, he becometh my servant; and ye, go ye up in peace unto your father.'
And he said, Far be it from me that I should do so: the man in whose hand the cup is found, he shall be my bondman; but as for you, get you up in peace unto your father.
And he said, Far be it from me that I should do so: the man in whose hand the cup is found, he shall be my bondman; but as for you, get you up in peace unto your father.
Then he said, Far be it from me to do so: but the man who had my cup will be my servant; and you may go back to your father in peace.
He said, "Far be it from me that I should do so. The man in whose hand the cup is found, he will be my bondservant; but as for you, go up in peace to your father."
But Joseph said,“Far be it from me to do this! The man in whose hand the cup was found will become my slave, but the rest of you may go back to your father in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da trådte Juda frem og sa: Akk, min herre, la din tjener tale et ord i min herres hørsel, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som farao selv.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
8 De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den av tjenerne dine som det finnes hos, må dø, og vi selv vil bli din herres slaver.
10 Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.
15 Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg er i stand til å spå?
16 Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet skylden til tjenerne dine. Se, vi er mine herres slaver, både vi og han som koppen ble funnet hos.
32 For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
33 La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
34 For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?
1 Og han befalte husholdersken sin og sa: Fyll mennenes sekker med så mye mat de kan bære og legg hver manns penger i åpningen av sekken hans.
2 Og min sølvkopp skal du legge i munnåpningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
21 Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
23 Men du sa til dine tjenere: Med mindre deres yngste bror kommer ned med dere, skal dere aldri mer se mitt ansikt.
8 «Så nå er det ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en rådmann for farao, en herre over hele hans hus, og en hersker over hele Egypt.»
9 Jeg, jeg skal være hans garantist. Fra min hånd skal du kreve ham tilbake. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, skal jeg være skyldig overfor deg for alltid.
30 Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,
23 Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare, derfor vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'»
17 Så skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg tilgi din fars Guds tjenere overtredelsen deres.» Og Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
11 Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og rakte begeret til Faraos hånd.»
5 Er ikke dette den koppen som min herre drikker av og ved hvilken han spår? Dere har gjort ondt i det dere har gjort.
5 Min far har latt meg sverge og sagt: Se, jeg skal dø; i graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. Nå ber jeg deg, la meg dra opp og begrave min far, og jeg skal komme tilbake.»
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette! Laste deres dyr og dra til Kanaans land.»