Dommerne 20:13
Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.
Overgi nå de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og rydde ut ondskapen fra Israel.» Men Benjaminittene ville ikke høre på sine brødres røst, israelittene.
Overgi nå de mennene, de lovløse, som er i Gibea, til oss, så vi kan avlive dem og rydde det onde bort fra Israel. Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
Gi oss nå de mennene, djevelens sønner, som er i Gibea, så vi kan gjøre ende på dem og renske ut ondskap fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
Nå, gi oss mennene som har begått forbrytelser i Gibeah, så vi kan dømme dem til døden og fjerne det onde fra Israel.
Gi nå fra dere disse onde mennene i Gibea, så vi kan straffe dem og rense Israel for ondskapen. Men Benjamins barn ville ikke høre på Israels barn.
"Overgi nå de mennene i Gibea som er lovløse, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel." Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
Derfor, overlever oss nå de menn – Belials barn – som er i Gibeah, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
Now hand over the wicked men of Gibeah so that we may put them to death and purge the evil from Israel." But the Benjaminites would not listen to their fellow Israelites.
Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Saa giver nu de Mænd frem, de Belials Børn, som ere i Gibea, at vi kunne slaae dem ihjel og borttage den Onde af Israel; men Benjamins Børn vilde ikke høre deres Brødres, Israels Børns, Røst.
Now therefore deliver us the men, the children of Belial, which are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But the children of Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel:
Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.
Now therefore deliver up the men, the worthless fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and remove evil from Israel. But the children of Benjamin would not listen to their brothers, the children of Israel.
Now therefore deliver us the men, the children of Belial, which are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But the children of Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel:
Gi nå fra dere disse menneskene, de onde mennene, som er i Gibea, så vi kan drepe dem, og få bort det onde fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på deres brødre, Israels barn.
Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
Gi nå opp de udugelige menn i Gibea, så vi kan ta livet av dem og rydde ut ondskapen fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke lytte til sine brødre, Israels barn.
Now therefore deliver{H5414} up the men,{H582} the base{H1100} fellows,{H1121} that are in Gibeah,{H1390} that we may put them to death,{H4191} and put away{H1197} evil{H7451} from Israel.{H3478} But Benjamin{H1144} {H1121} would{H14} not hearken{H8085} to the voice{H6963} of their brethren{H251} the children{H1121} of Israel.{H3478}
Now therefore deliver{H5414}{(H8798)} us the men{H582}, the children{H1121} of Belial{H1100}, which are in Gibeah{H1390}, that we may put them to death{H4191}{(H8686)}, and put away{H1197}{(H8762)} evil{H7451} from Israel{H3478}. But the children{H1121} of Benjamin{H1144} would{H14}{(H8804)} not hearken{H8085}{(H8800)} to the voice{H6963} of their brethren{H251} the children{H1121} of Israel{H3478}:
Delyuer here therfore the men the children of Belial at Gibea, that we maye put them to death, and do awaye the euell out of Israel. Neuertheles the children of BenIamin wolde not folowe the voyce of their brethren the children of Israel,
Nowe therefore deliuer vs those wicked men which are in Gibeah, that we may put them to death, and put away euill from Israel: but the children of Beniamin would not obey the voyce of their brethren the children of Israel.
Nowe therfore deliuer vs the men, those children of belial whiche are in Gibea, that we may slea them, and put away euill from Israel.
Now therefore deliver [us] the men, the children of Belial, which [are] in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But the children of Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel:
Now therefore deliver up the men, the base fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not listen to the voice of their brothers the children of Israel.
And now, give up the men -- sons of worthlessness -- which `are' in Gibeah, and we put them to death, and we put away evil from Israel.' And `the sons of' Benjamin have not been willing to hearken to the voice of their brethren, the sons of Israel;
Now therefore deliver up the men, the base fellows, that are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel.
Now therefore deliver up the men, the base fellows, that are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel. But Benjamin would not hearken to the voice of their brethren the children of Israel.
Now give up those good-for-nothing persons in Gibeah so that we may put them to death, clearing away the evil from Israel. But the children of Benjamin would not give ear to the voice of their brothers, the children of Israel.
Now therefore deliver up the men, the base fellows, who are in Gibeah, that we may put them to death, and put away evil from Israel." But Benjamin would not listen to the voice of their brothers the children of Israel.
Now, hand over the good-for-nothings in Gibeah so we can execute them and purge Israel of wickedness.” But the Benjaminites refused to listen to their Israelite brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil kaste lodd for å bestemme hvem som skal gå.
10 Vi vil ta ti menn av hver hundre, hundre av hver tusen og tusen av hver titusen blant Israels stammer for å skaffe mat til folket, slik at de kan gå og gjøre med Gibea i Benjamin etter all den ondskapen som er gjort i Israel.
11 Alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ondskap som har skjedd blant dere?
14 Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til kamp mot israelittene.
15 Den dagen ble Benjaminittene mønstret, tjueseks tusen mann som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som var sju hundre utvalgte menn.
3 Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»
4 Da svarte levitten, mannen til den myrdede kvinnen: «Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, sammen med min medhustru for å overnatte der.
5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
29 Israels menn satte et bakhold rundt Gibea.
30 Så dro Israels barn opp mot Benjamins stamme den tredje dagen, og de stilte seg opp igjen mot Gibea som de hadde gjort de andre gangene.
31 Benjaminittene kom ut mot folket og ble lokket vekk fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de hadde gjort tidligere, på veiene som leder opp til Betel og til markene, og de drepte omkring tretti mann av Israel.
32 Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte opp i Baal-Tamar, mens bakholdet hans utbredte seg fra sine steder i Gebas marker.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Men Benjaminittene forstod ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Og Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte den dagen tjuefem tusen og ett hundre mann av Benjamin, alle bevæpnet med sverd.
36 Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.
37 De som lå i bakholdet, skyndte seg og trengte inn i Gibea. De dro videre og drepte innbyggerne i byen med sverdets egg.
38 Bakholdet skulle gi et tegn for Israels menn ved å sende opp en røyksøyle fra byen.
39 Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»
17 Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret, fire hundre tusen menn som bar sverd. Alle var krigsmenn.
18 Da dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: «Hvem skal gå først for å kjempe mot Benjamin?» Herren sa: «Juda skal gå først.»
19 Israels menn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Så dro Israels menn ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot Gibea.
21 Men Benjaminittene kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjue tusen mann av Israel på slagmarken.
23 Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
24 Den andre dagen rykket israelittene fram mot Benjamin.
25 Benjaminittene dro også ut fra Gibea den andre dagen og drepte ytterligere atten tusen israelitter, alle var bevæpnet med sverd.
6 Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
41 Da vendte Israels menn seg og Benjaminittene ble grepet av frykt, for de så at ulykken hadde kommet over dem.
42 De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.
43 De omsluttet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned, helt til øst for Gibea.
48 Israels menn vendte tilbake til Benjamins område og slo alt som var i byene med sverdets egg, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Og alle byene de fant, satte de i brann.
9 Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der stanset de, men krigen vil ikke overvinne dem i Gibeas dal.
13 Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred.
13 Om du får høre i en av byene som Herren din Gud gir deg å bo i,
15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
16 Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
17 Og de sa: En arv må forbli for flyktningene av Benjamin, for at en stamme ikke skal bli utryddet fra Israel.
20 De befalte benjaminittene og sa: Gå og legg dere i bakhold ved vingårdene.
22 Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
5 De svarte kongen: "Den som ødela oss og hadde planer om å utslette oss, så vi ikke kunne slå oss ned noe sted i Israels territorium."
6 "Overgi syv menn av hans etterkommere til oss, så vi kan henrette dem for Herren i Sauls hjemby, den utvalgte av Herren." Kongen sa: "Jeg vil gi dem til dere."
45 De snudde seg og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Fem tusen mann ble slått ned langs veien, og de forfulgte dem til Gidom og drepte ytterligere to tusen.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til benjaminittene til ekte.
16 Da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Mannen var fra Efraims fjellområde, men bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
22 Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
1 Nå var det en usling der som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjamitt. Han blåste i hornet og sa: "Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sitt telt, Israel!"
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.
21 Da skal alle mennene i byen steine ham så han dør. Slik skal du ta det onde bort fra din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.