1 Kongebok 20:9
Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
Derfor sa han til Benhadads budbringere: Si til min herre, kongen, at alt du først sendte for til din tjener vil jeg gjøre, men denne tingen kan jeg ikke utføre. Så dro budbringerne og rapporterte tilbake til ham.
Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.
Han sa til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt det du først sendte og ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
So he replied to Ben-Hadad's messengers, 'Tell my lord the king: I will do what you originally demanded of me, but this I cannot do.' The messengers left and reported back to Ben-Hadad.
Så svarte han Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt du først ba om, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne dro tilbake og brakte svaret tilbake til ham.
Da sagde han til Benhadads Bud: Siger min Herre Kongen: Alt det, du sendte til din Tjener første Gang om, vil jeg gjøre, men denne Gjerning kan jeg ikke gjøre; og Budene gik og bragte ham Svar igjen.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Så han sa til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du første gang krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro av sted og ga ham beskjed.
Therefore, he said to the messengers of Benhadad, Tell my lord the king, All that you first sent for to your servant I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
Så sa han til Ben-Hadads representanter: 'Si til min herre kongen: Alt det du først ba om, skal jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.' Og representantene gikk tilbake med dette svaret.
Wherefore he said{H559} unto the messengers{H4397} of Ben-hadad,{H1130} Tell{H559} my lord{H113} the king,{H4428} All that thou didst send{H7971} for to thy servant{H5650} at the first{H7223} I will do;{H6213} but this thing{H1697} I may{H3201} not do.{H6213} And the messengers{H4397} departed,{H3212} and brought{H7725} him word{H1697} again.{H7725}
Wherefore he said{H559}{(H8799)} unto the messengers{H4397} of Benhadad{H1130}, Tell{H559}{(H8798)} my lord{H113} the king{H4428}, All that thou didst send{H7971}{(H8804)} for to thy servant{H5650} at the first{H7223} I will do{H6213}{(H8799)}: but this thing{H1697} I may{H3201}{(H8799)} not do{H6213}{(H8800)}. And the messengers{H4397} departed{H3212}{(H8799)}, and brought{H7725} him word{H1697} again{H7725}{(H8686)}.
And he spake vnto Benadabs messaugers, Saye vnto my lorde ye kynge: All ye thynges wherfore thou dyddest sende vnto me yi seruaunt at ye first, wil I do, but this can I not do. And ye messaungers wete, and tolde this againe.
Wherefore hee sayde vnto the messengers of Ben-hadad, Tell my lorde the King, All that thou didddest sende for to thy seruant at the first time, that I will doe, but this thing I may not do; the messengers departed, and brought him an answere.
Wherfore he sayde vnto the messengers of Benhadad: Tell my lord the king, all that thou dyddest send for to thy seruaut at the first time, that I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought aunswere againe.
Wherefore he said unto the messengers of Benhadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do: but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Therefore he said to the messengers of Ben Hadad, Tell my lord the king, All that you did send for to your servant at the first I will do; but this thing I may not do. The messengers departed, and brought him word again.
And he saith to the messengers of Ben-Hadad, `Say to my lord the king, All that thou didst send for unto thy servant at the first I do, and this thing I am not able to do;' and the messengers go and take him back word.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do; but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
Wherefore he said unto the messengers of Ben-hadad, Tell my lord the king, All that thou didst send for to thy servant at the first I will do; but this thing I may not do. And the messengers departed, and brought him word again.
So he said to the representatives of Ben-hadad, Say to my lord the king, All the orders you sent the first time I will do; but this thing I may not do. And the representatives went back with this answer.
Therefore he said to the messengers of Ben Hadad, "Tell my lord the king, 'All that you sent for to your servant at the first I will do; but this thing I cannot do.'" The messengers departed, and brought him back the message.
So he said to the messengers of Ben Hadad,“Say this to my master, the king,‘I will give you everything you demanded at first from your servant, but I am unable to agree to this latest demand.’” So the messengers went back and gave their report.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Israels konge svarte: Min herre, o konge, etter dine ord er jeg din, og alt jeg eier er ditt.
5 Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
6 vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
7 Da kalte Israels konge alle landets eldste og sa: Se, jeg ber dere, og merk dere hvordan denne mannen søker å gjøre ondt, for han sendte bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull – og jeg nektet ham ikke.
8 Og alle de eldste og folket sa til ham: Hør ikke etter ham, og gi ditt samtykke ikke.
1 Og Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: og med seg var toogtretti konger, hester og stridsvogner; og han gikk opp, beleiret Samaria og førte krig mot den.
2 Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:
10 Deretter sendte Benhadad et bud til ham og sa: Gudene gjør mot meg dette, og enda mer, om støvet fra Samaria skal være nok til å fylle en håndfull for alle dem som følger meg.
11 Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
12 Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
31 Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
32 Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.
33 Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
34 Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
35 En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
17 De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
5 Da budbringerne vendte tilbake til ham, spurte han: 'Hvorfor er dere nå vendt tilbake?'
6 De svarte: 'En mann møtte oss og sa: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Slik sier Herren: Er det ikke fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender bud etter Baalzebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke komme ned fra den seng du er steget opp fra, men du skal utvilsomt dø.'
25 Tel deretter opp en hær for deg, tilsvarende den du har mistet – hest for hest og stridsvogn for stridsvogn – så skal vi kjempe mot dem på sletten, og uten tvil vil vi seire over dem. Og han lyttet til dem og gjorde slik.
9 Hazael dro derfor for å møte ham, og tok med seg en gave bestående av alt som var godt i Damaskus – last tilsvarende 40 kameler – og han stilte seg foran profeten og sa: «Din sønn, Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spurt: Skal jeg helbredes fra denne sykdommen?»
39 Da kongen passerte, ropte profeten til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i slaget, og se, en mann gikk bort og førte en annen til meg og sa: Ta vare på denne personen! Om han skulle forsvinne, skal ditt liv koste for hans liv, eller så skal du betale en talent sølv.
40 Og mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han. Israels konge sa da: Slik skal din dom være; du har selv bestemt det.
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
14 Han dro deretter bort fra Elisa og kom tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du med rette skulle helbredes.»
9 Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
20 Elisha forlot okseparene, løp etter Elijah og sa: «La meg, jeg ber deg, kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.» Men Elijah svarte: «Gå tilbake, for hva har jeg gjort mot deg?»
30 Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
4 Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'
18 «Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
18 En mann red ut for å møte dem og sa: "Slik sier kongen: Er det fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Vend deg om og bli bak meg." Vakten rapporterte: "Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake."
15 Da sa Herren til ham: «Gå, vend tilbake mot ørkenen ved Damaskus, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.»
26 «Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
18 Da de kom tilbake til ham (for han ble værende i Jeriko), sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: dra ikke ut?»
18 Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
13 Så nærmet hans tjenere seg og sa: 'Far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da han sier:
8 Men Guds mann svarte: «Om du gir meg halve ditt hus, vil jeg ikke følge med deg; jeg skal verken spise brød eller drikke vann her.»
9 For slik ble det befalt meg med Herrens ord: verken spis brød, drikk vann, eller vend tilbake den samme veien du kom.
12 De sa: "Det er usant; fortell oss nå." Og han svarte: "Så og så talte han til meg og sa: 'Slik sier HERREN: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'"
22 Så kom profeten til Israels konge og sa: Gå, styrk deg og vær oppmerksom på hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme mot deg.
5 Så sendte den som hadde ansvaret for huset, den som hadde ansvaret for byen, de eldste og de som hadde oppdratt barna, et bud til Jehu: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler; vi skal ikke innsette noen konge. Gjør det som er rett i dine øyne.»
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
18 La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
7 Elisa kom til Damaskus, og kong Benhadad av Syria var syk. Det ble meddelt ham at Guds mann var kommet dit.
20 Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
2 Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og fra kongens skattkammer, og sendte det til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, med følgende budskap: