1 Samuelsbok 1:12

o3-mini KJV Norsk

Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 11:8-9 : 8 «Men jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir deg noe fordi du er hans venn, vil han, på grunn av din vedvarende bønn, reise seg og gi deg alt du behøver.» 9 «Be, så skal dere få; søk, så skal dere finne; bank på, så skal døren åpnes for dere.» 10 «For den som ber, mottar; den som søker, finner; og den som banker, skal få sin dør åpnet.»
  • Luk 18:1 : 1 Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.
  • Ef 6:18 : 18 Be alltid med all bøn og påkallelse i Ånden, og hold dere årvåkne med utholdenhet og bønn for alle de hellige.
  • Kol 4:2 : 2 Fortsett i bønnen, og vær årvåken samtidig som dere takker.
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uten opphold.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Den effektive, iherske bønnen fra en rettferdig mann skal utrette mye.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    13Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.

    14Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»

    15Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»

    16Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.

    17Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»

    18Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.

    19Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.

    20Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»

    21Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.

    22Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»

    23Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.

    24Da hun hadde avvennet ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en ephah mel og en flaske vin, og førte ham til HERRENS hus i Shiloh; og barnet var ennå ungt.

    25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

    26Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»

    27For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.

    28Derfor har jeg lånt ham ut til HERREN; så lenge han lever, skal han forbli viet til HERREN. Og der tilbad han HERREN.

  • 83%

    2Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah var barnløs.

    3Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til HERREN, hærguedes Herre, i Shiloh. Der var Eli, presten, sammen med sine to sønner, Hophni og Phinehas, som tjente som prester for HERREN.

    4Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.

    5Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.

    6Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.

    7Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.

    8Da spurte Elkanah, hennes mann: «Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så tynget? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?»

    9Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.

    10Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.

    11Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»

  • 74%

    20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.

    21Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.

    22Eli var nå veldig gammel og hørte alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som samlet seg ved inngangen til forsamlingsteltet.

  • 1Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»

  • 11Elkanah dro til Ramah til sitt hjem, og barnet tjente Herren for presten Eli.

  • 36Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'

  • 12Kvinnen sa videre: 'La meg få si et ord til min herre, kongen.' Og han svarte: 'Snakk.'

  • 68%

    1Og gutten Samuel tjente Herren under Eli. Dessuten var Herrens ord dyrebart i de dager; det var ingen åpenbaring.

    2Det skjedde den gang at Eli la seg for natten, og øynene hans begynte å bli svake slik at han ikke lenger kunne se;

  • 68%

    24Etter disse dagene ble Elisabeth gravid, og hun trakk seg tilbake i fem måneder og sa:

    25«Slik har Herren opptrådt med meg i de dager han så på meg, og han har tatt bort min skam blant menneskene.»

  • 16Elisha sa: «I denne tiden, etter livets naturlige gang, skal du få en sønn.» Men hun svarte: «Nei, Herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»

  • 67%

    41Da Elisabeth hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes mage, og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.

    42Hun utbrøt med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!»

  • 5Og Samuel sa: «Samle alt Israel til Mizpeh, så vil jeg be for dere til Herren.»

  • 18Da Naomi så at Ruth var fast bestemt på å følge med henne, lot hun være å si mer.

  • 36«Og se, din slektning Elisabeth har også blitt gravid med en sønn i sin høye alder; hun er nå i den sjette måneden, selv om hun tidligere anså seg som ufruktbar.»

  • 15Samuel lå der helt til morgenen, da han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å vise Eli den åpenbaringen han hadde fått.

  • 13Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'

  • 14Da Eli hørte lyden av dette skriket, spurte han: «Hva betyr denne larmen?» Og mannen kom rastløpende inn for å fortelle Eli.

  • 8Det skjedde da Sakarias oppfylte sitt presteverv for Gud i henhold til sin orden,

  • 22Og Gud husket Rachel, hørte på henne og åpnet hennes livmor.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.

  • 9Derfor sa Eli til Samuel: 'Gå og legg deg ned. Og skulle han kalle på deg, svar da: Snakk, Herre, for din tjener lytter.' Så gikk Samuel og la seg.