1 Samuel 17:10
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
Fremdeles sagde den Philister: Jeg, jeg har forhaanet Israels Slagordener paa denne Dag; giver mig en Mand, saa ville vi stride tilhobe.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistine{H6430} said,{H559} I defy{H2778} the armies{H4634} of Israel{H3478} this day;{H3117} give{H5414} me a man,{H376} that we may fight{H3898} together.{H3162}
And the Philistine{H6430} said{H559}{(H8799)}, I defy{H2778}{(H8765)} the armies{H4634} of Israel{H3478} this day{H3117}; give{H5414}{(H8798)} me a man{H376}, that we may fight{H3898}{(H8735)} together{H3162}.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
The Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!»
9 «Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.»
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
42 Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
43 Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.
44 Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
45 Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»
46 «I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
47 «Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
49 David stakk hånden i sekken, tok ut en stein, svingte slyngen og traff filisteren i pannen, slik at steinen sank ned i hans panne, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51 Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
23 Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
24 Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
25 De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
27 Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
33 Saul svarte: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt, og han har vært kriger helt fra sin ungdom.»
16 Filisteren nærmet seg, morgen og kveld, og stilte seg opp i kamp i førti dager.
1 Da samlet filisterne sine hærer for kamp, og de samlet seg på Shochoh, som tilhørte Juda, og slo leir mellom Shochoh og Azekah i Ephesdammim.
2 Saul og Israels menn hadde også samlet seg og slo leir ved Elah-dalen, hvor de stilte seg i kamp mot filisterne.
3 Filisterne stod på en fjelltopp på den ene siden, mens Israel stod på en fjelltopp på den andre siden, og mellom dem lå en dal.
4 Så trådte en krigshelt ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, hvis høyde var seks kubitter og et spenn.
9 Vær sterke og oppfør dere som menn, dere filistre, så dere ikke ender opp som israelittenes tjenere, slik de har vært for dere. Stå mann og kjemp!
19 Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
20 David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.
21 For Israel og filisterne hadde stilt sine hærer parat, hær mot hær.
35 Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
36 Jeg drepte både løven og bjørnen, og denne usirkleste filisteren skal bli som dem, for han har utfordret den levende Guds hær.
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisternes skyld og falt død på Gilboa-fjellet.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.
9 Filisterne kom og spredte seg i Reffaim-dalen.
10 David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne, så du leverer dem i min hånd?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg skal levere dem i din hånd.'
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisternes ansikt og ble drept på Gilboa-fjellet.
7 Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mizpeh, gikk filisternes ledere opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
52 Det var hard krig mot filisterne gjennom alle Sauls dager; og når Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham til seg.
10 Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å stride mot Israel, men Herren tordnet med stort tordenbrak den dagen over filistrene, forvirret dem, og de ble slått ned for Israels skyld.
1 Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
19 David spurte Herren: «Skal jeg angripe filisterne? Vil du overgi dem til meg?» Og Herren sa: «Gå i land, for jeg vil uten tvil overgi filisterne til deg.»