1 Samuelsbok 17:44
Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
Han sa til David: 'Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr!'
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Og filisteren sa til David: 'Kom til meg, så skal jeg gi kroppen din til fuglene og dyrene på marken.'
Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi din kropp til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr.
Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken."
Så sa filisteren til David: "Kom til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og villdyrene på marken."
Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
Then he said to David, 'Come here, and I will give your flesh to the birds of the sky and the wild animals of the field.'
Filisteren sa til David: "Kom hit, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Og Philisteren sagde til David Gak hid til mig, saa vil jeg give Fuglene under Himmelen og Dyrene paa Marken dit Kjød.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the fowls of the air, and to the beasts of the field.
Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.
The Philistine said to David, Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky and the wild beasts of the field.
Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
Og filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.
and sayde vnto Dauid: Come hither to me, I wil geue thy flesh to the foules vnder the heauen, and to the beastes in the felde.
And the Philistim sayd to Dauid, Come to me, & I will giue thy flesh vnto the foules of the heauen, and to the beastes of the field.
And the Philistine sayde to Dauid: Come to me, and I wyll geue thy fleshe vnto the foules of the ayre, and to the beastes of the fielde.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the fowls of the air, and to the beasts of the field.
The Philistine said to David, Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky, and to the animals of the field.
and the Philistine saith unto David, `Come unto me, and I give thy flesh to the fowl of the heavens, and to the beast of the field.'
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the birds of the heavens, and to the beasts of the field.
And the Philistine said to David, Come to me, and I will give thy flesh unto the birds of the heavens, and to the beasts of the field.
And the Philistine said to David, Come here to me, and I will give your flesh to the birds of the air and the beasts of the field.
The Philistine said to David, "Come to me, and I will give your flesh to the birds of the sky, and to the animals of the field."
The Philistine said to David,“Come here to me, so I can give your flesh to the birds of the sky and the wild animals of the field!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Han tok stokken sin i hånden, plukket ut fem jevne steiner fra bekken, og la dem i en sekk han bar på; med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
42Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.
45Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»
46«I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
47«Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
48Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
49David stakk hånden i sekken, tok ut en stein, svingte slyngen og traff filisteren i pannen, slik at steinen sank ned i hans panne, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!»
9«Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
33Saul svarte: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt, og han har vært kriger helt fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjettet sin fars sauer, og en løve og en bjørn kom og tok et lam fra flokken.
35Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
36Jeg drepte både løven og bjørnen, og denne usirkleste filisteren skal bli som dem, for han har utfordret den levende Guds hær.
37David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
25De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
27Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
16Filisteren nærmet seg, morgen og kveld, og stilte seg opp i kamp i førti dager.
23Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.
9Filisterne kom og spredte seg i Reffaim-dalen.
10David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne, så du leverer dem i min hånd?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg skal levere dem i din hånd.'
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
18Filisterne slo også leir i Refaim-dalen.
19David spurte Herren: «Skal jeg angripe filisterne? Vil du overgi dem til meg?» Og Herren sa: «Gå i land, for jeg vil uten tvil overgi filisterne til deg.»
1Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
2David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
3Filisterne stod på en fjelltopp på den ene siden, mens Israel stod på en fjelltopp på den andre siden, og mellom dem lå en dal.
4Så trådte en krigshelt ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, hvis høyde var seks kubitter og et spenn.
4Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine hærer og alle som følger deg. Jeg vil gi deg til alle slags rovfugler og markens dyr, for å bli fortært.
9Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»
26Din egen kropp skal bli mat for alle fuglene i himmelen og for dyrene på jorden, og ingen skal få tatt den fra deg.
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.
1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
57Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
19Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
20David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.
21For Israel og filisterne hadde stilt sine hærer parat, hær mot hær.
15Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
25Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
16David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.