1 Samuel 20:4
Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
Jonathan said to David, "Whatever you say, I will do for you."
Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?
Og Jonathan sagde til David: Hvad dit Hjerte siger, vil jeg og gjøre dig.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Then Jonathan said to David, Whatever your soul desires, I will do it for you.
Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Then said{H559} Jonathan{H3083} unto David,{H1732} Whatsoever thy soul{H5315} desireth,{H559} I will even do{H6213} it for thee.
Then said{H559}{(H8799)} Jonathan{H3083} unto David{H1732}, Whatsoever thy soul{H5315} desireth{H559}{(H8799)}, I will even do{H6213}{(H8799)} it for thee.
Ionathas sayde vnto Dauid: I wil do for the what so euer thy hert desyreth.
Then said Ionathan vnto Dauid, Whatsoeuer thy soule requireth, that I wil do vnto thee.
Then sayde Ionathan vnto Dauid: Whatsoeuer thy soule desireth, that I will do vnto thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do [it] for thee.
Then said Jonathan to David, Whatever your soul desires, I will even do it for you.
And Jonathan saith to David, `What doth thy soul say? -- and I do it for thee.'
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then Jonathan said to David, Whatever your desire is, I will do it for you.
Then Jonathan said to David, "Whatever your soul desires, I will even do it for you."
Jonathan replied to David,“Tell me what I can do for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Derfor ber jeg deg vise meg velvilje, for du har innlest meg i en pakt med HERREN. Skulle det imidlertid vise seg at jeg bærer på urett, da kan du selv drepe meg – for hvorfor skal du da bringe meg til din far?
9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»
10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»
11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.
12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –
13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
16 Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»
17 Jonathan fikk også David til å avlegge en ed igjen, fordi han elsket ham, slik han elsket sitt eget liv.
1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»
2 Jonathan svarte: «Gud forby, du skal ikke dø! Se, min far vil ikke handle, verken stort eller smått, uten å si ifra til meg. Hvorfor skulle han da skjule noe for meg? Det er ikke slik.»
3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»
3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.
4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.
39 Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.
40 Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»
41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.
42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.
28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg få dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bestemt at jeg skal være der. Og om jeg har funnet gunst i dine øyne, la meg få dra bort og møte mine brødre.’ Derfor kommer han ikke til kongens bord.»
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»
4 Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.
6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
7 Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.»
8 Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»
1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
43 Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»
44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.
5 David svarte: «Se, i morgen er nymåne, og jeg skal uten tvil sitte med kongen til festmåltid. La meg imidlertid dra slik at jeg kan gjemme meg ute på marken til kvelden den tredje dag.»
6 Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’
20 Derfor, konge, kom ned slik ditt hjerte begjærer, og vår plikt blir å overgi ham til din makt.
35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.
26 Jeg sørger dypt for deg, min bror Jonathan; du var meg en stor glede, og din kjærlighet til meg var enestående, den overgikk selv kjærligheten som kvinner gir.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
4 Måtte han gi deg det ditt hjerte ønsker, og oppfylle alle dine planer.
38 Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»