1 Samuelsbok 26:4

o3-mini KJV Norsk

Derfor sendte David ut spioner, og de fikk vite at Saul faktisk hadde kommet dit.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:1 : 1 Og Josva, Nuns sønn, sendte ut to menn fra Sittim for å speide i hemmelighet, og sa: Gå og se på landet, nemlig Jeriko. Så dro de og søkte til et hus tilhørende en prostituert ved navn Rahab, hvor de ble innkvartert.
  • Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer midt blant ulver; vær derfor kloke som slanger og ufarlige som duer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5David reiste seg og gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så han hvor Saul lå, sammen med Abner, Ner sin sønn, som ledet hæren hans. Saul lå i en grøft, mens folket var samlede rundt ham.

    6Da snakket David til Hitittitten Ahimelek og til Abishai, Zeruiahs sønn og Joabs bror: 'Hvem vil gå med meg ned til Sauls leir?' Abishai svarte: 'Jeg vil gå med deg.'

    7Så snudde David og Abishai tilbake til folket om natten. Se, Saul lå sovende i grøften med spydet stukket fast i bakken ved hans pute, mens Abner og folket lå rundt omkring ham.

  • 81%

    1Og Zifittene kom til Saul i Gibeah og spurte: 'Skjuler ikke David seg i Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon?'

    2Da reiste Saul seg og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel, for å lete etter David i Zifs ørken.

    3Saul slo leir på Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David tok tilflukt i ørkenen, og han oppdaget at Saul fulgte etter ham der.

  • 77%

    13Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.

    14David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.

    15David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.

  • 75%

    22Gå nå, jeg ber dere, gjør dere klare og finn ut hvor han holder til, og hvem som har sett ham der, for jeg har hørt at han handler svært listig.

    23Finn derfor ut av alle gjemmestedene der han skjuler seg, og kom tilbake til meg med trygghet, så skal jeg gå med dere. Hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.

    24De reiste da til Ziph foran Saul, mens David og hans menn var i Maon-ørkenen, på sletten sør for Jeshimon.

    25Saul og hans menn dro for å lete etter ham, og de informerte David om at han hadde søkt tilflukt i en hule og bodde i Maon-ørkenen. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i Maon-ørkenen.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.

    27Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg, og kom ned, for filisterne har invadert landet.'

  • 75%

    7Saul fikk vite at David hadde kommet til Keilah, og han sa: 'Gud har levert ham i min hånd, for han er innelåst i en by med porter og sperrer.'

    8Saul samlet hele folket for krig, og de dro ned til Keilah for å beleire David og hans menn.

    9David visste at Saul i hemmelighet var ute etter å gjøre ham ondt, og han sa til presten Abiathar: 'Hent hit efodet.'

    10Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'

  • 75%

    1Og det skjedde slik: Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «Se, David er i Engedis ørken.»

    2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk ut for å lete etter David og hans menn på klippene der ville geiter beiter.

    3Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.

    4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.

  • 6Da Saul hørte at David og hans menn var funnet, (Saul oppholdt seg nå i Gibeah under et tre i Ramah med spydet i hånden, omringet av sine tjenere),

  • 31Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.

  • 73%

    25«Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»

    26Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.

  • 22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'

  • 9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'

  • 4Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.

  • 3Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'

  • 5David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.

  • 15Saul sendte så budbringere igjen for å undersøke David, og han sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

  • 1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»

  • 24Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.

  • 15Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.

  • 1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'

  • 19Da henvendte Ziphittene seg til Saul i Gibeah og sa: 'Skjuler ikke David seg hos oss i de befestede tilfluktsstedene i skogen, på Hachilah-bakken sør for Jeshimon?'

  • 7Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.

  • 22David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'

  • 4Filisterne samlet seg og dro til Shunem, hvor de slo leir; mens Saul samlet hele Israel, og de slo opp leir ved Gilboa.

  • 19Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»

  • 71%

    18Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.

    19Det ble fortalt til Saul: «Se, David er i Naioth i Ramah.»

  • 10Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.

  • 5Da spurte David den unge mannen som hadde fortalt ham: 'Hvordan vet du at både Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?'

  • 2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»