1 Samuel 6:9
Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen vei til Bet-Semes, da er det han som har gjort denne store ondskap mot oss. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det skjedde av en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Følg nøye med. Dersom den tar veien opp til Bet-Semes, mot sin egen grense, har han forårsaket denne store ulykken for oss. Hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se hvor den tar veien: Hvis den går opp på veien mot Bet-Shemesh, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet.
Watch to see: if it goes up along the road to its own territory, toward Beth Shemesh, then it is the LORD who has brought this great disaster upon us. But if it does not, then we will know it was not his hand that struck us; it happened by chance.
Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og I skulle see til: Dersom den farer op paa sit Landemærkes Vei imod Beth-Semes, da har han, han gjort os dette store Onde, og hvis ikke, da vide vi, at hans Haand har ikke rørt os, det har været os en Hændelse.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
And watch, if it goes up the road to its own territory, to Beth Shemesh, then He has done us this great evil; but if not, then we shall know that it was not His hand that struck us, but it happened to us by chance.
Se etter om den tar veien mot sitt eget land til Bet-Semes. Da har han gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet som skjedde med oss."
Vokt på om den tar veien mot sin grense til Bet-Semes – da er det Han som har gjort denne store ulykken mot oss; hvis ikke, vil vi vite at det ikke var Hans hånd som har rammet oss, men at det var et uhell.
Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
And see;{H7200} if it goeth up{H5927} by the way{H1870} of its own border{H1366} to Beth-shemesh,{H1053} then he hath done{H6213} us this great{H1419} evil:{H7451} but if not, then we shall know{H3045} that it is not his hand{H3027} that smote{H5060} us; it was a chance{H4745} that happened to us.{H1961}
And see{H7200}{(H8804)}, if it goeth up{H5927}{(H8799)} by the way{H1870} of his own coast{H1366} to Bethshemesh{H1053}, then he hath done{H6213}{(H8804)} us this great{H1419} evil{H7451}: but if not, then we shall know{H3045}{(H8804)} that it is not his hand{H3027} that smote{H5060}{(H8804)} us: it was a chance{H4745} that happened to us{H1961}{(H8804)}.
And loke well: yf it go the waie of hir awne coaste BethSemes, the hath he done vs all this greate euell: Yf no, then shal ye knowe that his hande hath not touched vs, but yt it is happened vnto vs by chauce.
And take heede, if it goe vp by the way of his owne coast to Beth-shemesh, it is he that did vs this great euill: but if not, we shall know then, that it is not his hand that smote vs, but it was a chance that happened vs.
And if ye see that he go vp by the way of his owne coaste to Bethsames, then it is he that did vs this great euill: If no. we shall knowe then that it is not his hand that smote vs, but it was a chaunce that happened vs.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, [then] he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that [it is] not his hand [that] smote us: it [was] a chance [that] happened to us.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
and ye have seen, if the way of its own border it goeth up to Beth-Shemesh -- He hath done to us this great evil; and if not, then we have known that His hand hath not come against us; an accident it hath been to us.'
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
If it goes by the land of Israel to Beth-shemesh, then this great evil is his work; but if not, then we may be certain that the evil was not his doing, but was the working of chance.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
But keep an eye on it. If it should go up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has brought this great calamity on us. But if that is not the case, then we will know that it was not his hand that struck us; rather, it just happened to us by accident.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og folket gjorde slik. De tok to melkeokser, bandt dem til vognen, og stengte kalvene inne hjemme hos dem.
11 Deretter la de Herrens ark på vognen, sammen med kisten som inneholdt de gyldne musene og bildene av deres emeroder.
12 Oksene tok den rette veien mot Bet-Semes og fulgte hovedveien, med et rungende brøl mens de gikk, uten å svinge verken til høyre eller venstre. Filistrenes herskere fulgte etter dem helt inntil grensen til Bet-Semes.
13 I dalen var innbyggerne i Bet-Semes ute og høstet hveten sin; da de løftet blikket, så de arken og ble glade for å se den.
14 Vognen kom inn på feltet til Joshua, en betsemit, og stanset ved en stor stein. Der kappet de vognens treverk og ofret oksene som et brennoffer til Herren.
15 Levittene tok ned Herrens ark og kisten som var med den, der gullskattene var oppbevart, og la dem oppå den store steinen. Samme dag ofret innbyggerne i Bet-Semes både brennopffer og andre offer til Herren.
16 Da de fem herskerne blant filistrene så dette, vendte de samme dag tilbake til Ekron.
6 Hvorfor herder dere hjertene deres, slik egypterne og farao herdede sine hjerter? Da han hadde gjort underfulle gjerninger blant dem, lot de folket dra, og de gikk sin vei.
7 Så lag dere en ny vogn, og ta to melkeokser som aldri har båret åk. Bind oksene til vognen, og før deres kalver hjem fra dem.
8 Ta deretter Herrens ark og legg den på vognen; legg de gullskattene dere gir ham som syndoffer i en kiste ved siden av den, og send den avsted, så den kan dra.
1 Og Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.
2 Og filistrene innkalte prestene og spåmennene og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss med hva vi skal sende den til hans sted.»
3 De svarte: «Hvis dere sender bort arken til Israels Gud, så send den ikke tom; men gi ham på en eller annen måte et syndoffer, så skal dere bli helbredet, og dere skal få vite hvorfor hans hånd ikke er fjernet fra dere.»
4 Da spurte de: «Hva skal syndofferet vi gir ham bestå av?» Og de svarte: «Fem gyldne emeroder og fem gyldne mus, i henhold til antallet herskere blant filistrene, for en plage har rammet dere alle og deres herskere.»
6 Men Herrens hånd hvilet tungt over Ashdod, og han ødela dem og rammet dem med smertefulle hovelser, både i Ashdod og langs dens kyster.
7 Da innbyggerne i Ashdod så dette, sa de: «Guds ark skal ikke bli hos oss, for hans hånd rammer oss hardt, og også Dagon, vår gud.»
8 De sendte derfor bud og samlet alle filisternes ledere, og sa: «Hva skal vi gjøre med Guds ark, som tilhører Israels Gud?» De svarte: «La oss føre Guds ark til Gath.» Og de førte Guds ark dit.
9 Det kom så til at, etter at de hadde ført den rundt, vendte Herrens hånd seg mot byen med en voldsom ødeleggelse: han slo ned byens innbyggere, både små og store, og de ble rammet med smertefulle hovelser i deres kjønnsdeler.
10 Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Og da den kom frem til Ekron, ropte ekronittene: «De har ført Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk!»
11 Så de sendte bud og samlet alle filisternes ledere, og sa: «Send bort Guds ark til Israels Gud, og la den returnere til sitt rette sted, slik at den ikke drepte oss og vårt folk! For en dødelig ødeleggelse har rammet hele byen; Guds hånd hviler tungt der.»
18 Og de gyldne musene, i antall som tilsvarer alle filistrenes byer under de fem herskernes herredømme – både inngjerdede byer og landsbyer – helt fram til den store steinen i Abel, hvor Herrens ark ble stilt, og som fortsatt står der i feltet til Joshua, den betsemit.
19 Men Herren slo ned folket i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i hans hellige ark; han slo ned 50 000 og 70 menn blant folket, og folket sørget, for Herren hadde rammet mange med en stor ødeleggelse.
20 Og innbyggerne i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå for denne hellige Herren? Til hvem kan han gå opp fra oss?»
21 Så sendte de budbringere til folkene i Kirjathjearim og sa: «Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den til dere.»
3 Da folket kom inn til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor har Herren straffet oss i dag for filisternes skyld? La oss hente paktens ark til Herren fra Shiloh til oss, så den, når den kommer inn blant oss, kan frelse oss fra våre fienders makt.»
6 Da de kom til Nakhons slåplass, rakte Uzzah hånden ut mot arken til Gud og tok tak i den, for okserne ristet den.
9 Da de kom til sigtekornåsen ved Kidon, strakte Uzza ut hånden for å holde arken, for okserne snublet.
10 Herrens vrede ble vekket mot Uzza, og han slo ham fordi Uzza rørte ved arken; og der døde han for Gud.
12 Det ble meldt til kong David at HERREN hadde velsignet Obededoms hus og alt som tilhørte ham på grunn av arken til Gud. Derfor gikk David og hentet arken til Gud fra Obededoms hus og førte den med glede inn i Davids by.
13 Og det skjedde at når de som bar arken til HERREN hadde gått seks skritt, ofret David okser og fete dyr.
32 Han sa videre: «Om du blir med oss, skal vi tilbakebetale deg for all den godhet Herren vil gjøre mot oss.»
3 «La oss hente tilbake vår Guds ark til oss, for under Sauls tid vendte vi oss ikke til den.»
2 David reiste seg og gikk med hele folket som var med ham fra Baale i Juda, for å hente arken til Gud derfra, den som bærer navnet til HERRENS hærskarer, som bor mellom keruber.
3 De satte arken til Gud på en ny kjerre og førte den ut fra Abinadabs hus i Gibeah, og Uzzah og Ahio, Abinadabs sønner, kjørte den nye kjerre.
4 De førte den ut fra Abinadabs hus i Gibeah sammen med arken til Gud, og Ahio gikk foran arken.
9 Den dagen fryktet David HERREN og sa: 'Hvordan skal arken til HERREN komme til meg?'
10 Derfor førte ikke David arken til seg inn i Davids by, men han bar den inn i huset til Obededom, gittitten.
9 Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: «Kom opp til oss», da går vi opp, for HERREN har overgitt dem i våre hender; og dette skal være et tegn for oss.
1 Og filisterne tok Guds ark og førte den fra Ebenezer til Ashdod.
2 Da filisterne tok Guds ark, førte de den inn i Dagons hus og plasserte den ved siden av Dagon.
6 Da filisterne hørte lyden av jubelen, spurte de: «Hva betyr dette store ropet i israelittenes leir?» Og de forsto at Herrens paktark hadde kommet inn i leiren.
7 Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet inn i leiren!» Og de utbrøt: «Ve oss, for slik noe har vi aldri opplevd før.»
8 Ve oss! Hvem skal frelse oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de guder som slo egypterne med alle de plager som førte gjennom ørkenen.
7 De bar Guds ark i en ny vogn ut fra Abinadabs hus, og Uzza og Ahio kjørte vognen.
5 De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
3 Og de befalte folket og sa: 'Når dere ser arken for paktens ark, Herren deres Guds ark, og de levittiske prestene bærende den, skal dere forlate stedet deres og følge etter den.'
9 Men nå skal vi gjøre følgende med Gibeah: Vi skal ved loddtrekning angripe den.
23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!
26 Da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktark, ofret de syv okser og syv lam.