1 Samuelsbok 9:18
Saul nærmet seg Samuel ved porten og sa: 'Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus ligger.'
Saul nærmet seg Samuel ved porten og sa: 'Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus ligger.'
Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
Saul nærmet seg Samuel i porten og spurte ham: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
Da nærmet Saul seg Samuel i porten, og sa: "Fortell meg, jeg ber deg, hvor seerens hus er."
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill, kan du fortelle meg hvor seerens hus er?
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: "Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er."
Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
Saul approached Samuel at the city gate and asked, "Please tell me where the seer's house is."
Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
Og Saul kom frem til Samuel midt i Porten og sagde: Kjære, kundgjør mig, hvor er Seerens Huus her?
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Så nærmet Saul seg Samuel i byporten og sa: Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus er.
Then Saul drew near to Samuel in the gate and said, Tell me, I pray you, where the seer's house is.
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel i byporten og spurte: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Da gikk Saul frem til Samuel i byporten og sa: Vær så snill å veilede meg til seerens hus.
Then came Saul vnto Samuel vnder ye gate, and sayde: Tell me (I praye the) where is the Seers house?
Then went Saul to Samuel in the middes of the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the Seers house is.
Then went Saul to Samuel in the middle of the gate, and sayd: Tell me I pray thee where the sears house is?
¶ Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house [is].
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, Please, where the seer's house is.
And Saul draweth nigh to Samuel in the midst of the gate, and saith, `Declare, I pray thee, to me, where `is' this -- the seer's house?'
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Then Saul came up to Samuel in the doorway of the town and said, Give me directions, if you will be so good, to the house of the seer.
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, "Please tell me where the seer's house is."
As Saul approached Samuel in the middle of the gate, he said,“Please tell me where the seer’s house is.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Samuel svarte: 'Jeg er seeren; følg meg opp til høyden, for dere skal spise sammen med meg i dag, og i morgen slipper jeg deg fri og forteller alt som preger ditt hjerte.'
25Da de kom ned fra høyden og inn i byen, talte Samuel med Saul på toppen av huset.
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul til toppen av huset og sa: 'Kom opp, så jeg kan sende deg av gårde.' Saul sto da opp, og sammen dro han og Samuel ut.
27Da de nærmet seg byens ytterkant, sa Samuel til Saul: 'La tjeneren gå foran oss' – og han gikk foran – 'men vent en liten stund, så jeg kan vise deg Guds ord.'
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: «Se, dette er mannen jeg snakket om! Han skal regjere over mitt folk.»
5Da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener: 'Kom, la oss vende tilbake, for at far ikke skal bli bekymret for eslene og glemme oss.'
6Tjeneren svarte: 'Se, det finnes en mann av Gud i denne byen, en hederlig mann; alt han sier vil utvilsomt skje. La oss dra dit, kanskje han kan vise oss veien vi skal ta.'
7Saul sa så til sin tjener: 'Men se, om vi drar, hva skal vi by på? For brødet er oppbrukt i karene våre, og vi har ingen gave å gi til denne man av Gud. Hva har vi da?'
8Tjeneren svarte igjen: 'Se, jeg har her en fjerdedel av en shekel sølv, som jeg kan gi til Guds mann for å vise oss veien.'
9(Tidligere, i Israel, når en mann oppsøkte Gud, sa han: 'Kom, la oss dra til seeren,' for den som nå kalles en profet, ble i gamle dager kalt en seer.)
10Da sa Saul til tjeneren: 'Godt sagt; kom, la oss drikke oss frem til ham.' Så dro de til byen der Guds mann oppholdt seg.
11Mens de gikk opp mot byens høyde, møtte de unge piker som var ute for å hente vann, og de spurte: 'Er seeren her?'
12Pikene svarte: 'Ja, han er her; se, han står rett foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag, og folket ofrer i dag på høyden.'
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere umiddelbart finne ham, før han går opp til høyden for å spise. For folket venter med å spise inntil han kommer, for han velsigner offeret; og deretter spiser de som er innkalt. Skynd dere derfor, for omtrent nå vil dere finne ham.
14De gikk inn i byen, og da de var kommet, så de at Samuel kom ut for å gå opp til høyden.
15Herren hadde dagen før Sauls ankomst hvisket til Samuel og sagt:
22Da dro han selv til Ramah og kom til en stor brønn i Sechu. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» Og en svarte: «Se, de er i Naioth i Ramah.»
16Da sa Samuel til Saul: «Vent litt, så vil jeg fortelle deg hva Herren talte til meg i natt.» Saul svarte: «Fortell.»
9Saul sa: «Bring hit et brennoffer og et fredsoffer til meg.» Og han ofret brennofferet.
10Så snart han var ferdig med brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel spurte: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «For jeg så at folket hadde spredt seg fra meg, at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg i Michmash.»
14Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet.
15Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
16Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'
1Samuel sa også til Saul: «Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Derfor må du lytte til Herrens ord.»
14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: Hvor dro dere? Han svarte: For å lete etter esler; og da vi så at de ikke var der, kom vi til Samuel.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
11Kvinnen spurte da: 'Hvem skal jeg tilkalle for deg?' Saul svarte: 'Tilkall Samuel.'
12Da kvinnen fikk øye på Samuel, ropte hun med høy røst, og sa til Saul: 'Hvorfor lurte du meg? Du er jo Saul.'
12Da Samuel tidlig på morgenen gikk for å møte Saul, fikk han vite at Saul hadde dratt til Karmel, etablert seg der, og at han nå var på vei ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har oppfylt Herrens bud.»
14Samuel spurte: «Hva betyr da klagelydene fra sauene og det lave brølet fra oksene jeg hører?»
19Det ble fortalt til Saul: «Se, David er i Naioth i Ramah.»
21Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie den minste av alle i Benjamin? Hvorfor taler du da slik til meg?'
22Samuel tok Saul og hans tjener med seg og førte dem inn i salen, hvor han lot dem sitte på den fremste plassen blant de innkalte, omtrent tretti til antall.
23Han sa til kokken: 'Hent den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa skulle settes til side.'
2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre det, vil han drepe meg.» Og Herren sa: «Ta med deg en ungku, og si at du er kommet for å ofre til Herren.»
3«Kall på Jesse til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg utpeker for deg.»
4Samuel gjorde som Herren hadde befalt og dro til Betlehem. Byens eldste skalv da han kom og spurte: «Kommer du i fred?»
34Samuel dro deretter til Ramah, mens Saul dro hjem til Gibea i Saul.
10Herren kom så fram og sto der, og ropte som før: 'Samuel, Samuel.' Da svarte Samuel: 'Snakk, for din tjener lytter.'
11Herren sa til ham: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en mann ved navn Saul, fra Tarsus; for se, han ber.»
12Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn.» Og han svarte: «Her er jeg, min herre.»
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»
5Se, Saul kom etter flokken fra markene, og han spurte: «Hva plager folket som de gråter?» De fortalte ham derfor om mennene i Jabesh.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Samuel svarte: 'Her er jeg.'
10Samuel formidlet alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
7Saul sa da til sine tjenere: 'Finn meg en kvinne som kan tilkalle ånder, så jeg kan oppsøke henne og få svar.' Tjenerne svarte: 'Se, det finnes en kvinne i Endor som kan tilkalle ånder.'
8Saul forkledde seg og kledde seg om, og sammen med to menn dro han til kvinnen om natten. Der ba han: 'Vær så snill, bruk din evne til å tilkalle ånder og hent den jeg skal nevne for deg.'