2 Krønikebok 18:7
Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
Israels konge svarte: «Det finnes én mann til som vi kan spørre HERREN om, men jeg misliker ham; han har aldri forutsagt noe godt for meg, kun undergang. Han er Mikaia, Imlas sønn.» Jehoshaphat sa: «La ikke kongen si så.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn.» Da sa Josjafat: «Kongen må ikke si slikt.»
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Da sa Josjafat: Kongen må ikke si slikt.
Israels konge sa til Jehosafat: 'Det er enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han sier alltid noe ondt om meg. Han er Mika, sønn av Jimla.' Men Jehosafat sa: 'La ikke kongen si slik.'
Og Israels konge sa til Josafat: «Det er enda en mann ved hvem vi kan spørre Herren: men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Dette er Mika, sønn av Jimla.» Og Josafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Det finnes én til, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri profetert noe godt for meg, bare dårlig: han er Mikaiah, Imlas sønn.» Jehosjafat svarte: «La ikke kongen si det slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det finnes én mann til, ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Men Josjafat sa: Kongen må ikke si slik!
Israels konge svarte Jehoshafat: 'Det er fortsatt en mann vi kan spørre Herren til råd fra, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Og Jehoshafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man we can inquire of the LORD through, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat said, 'The king should not say such things.'
Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad, — men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men alle sine Dage Ondt — det er Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of the LORD, but I hate him, for he never prophesies good to me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Og Israels konge sa til Josjafat: Det er fortsatt én mann som vi kan få råd fra Herren gjennom, men jeg liker ham ikke, for han har aldri vært en profet til godt for meg, men bare til ondt: det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: There is yet one man, at whom we maye axe of ye LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but allwaye euell, namely Micheas the sonne of Iemla. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel sayd vnto Iehoshaphat, There is yet one man, by whome wee may aske counsell of the Lorde, but I hate him: for he doeth not prophesie good vnto me, but alway euil: it is Michaiah the sonne of Imla. Then Iehoshaphat said, Let not the King say so.
And the king of Israel said vnto Iehosaphat: There is yet one man by who we may aske the Lorde: but I hate him, for he neuer prophecieth me good, but alway euill, and the same is Michea the sonne of Iemla. And Iehosaphat sayde, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he never prophesied good unto me, but always evil: the same [is] Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh: but I hate him; for he never prophesies good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. Jehoshaphat said, Don't let the king say so.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Still -- one man to seek Jehovah from him, and I -- I have hated him, for he is not prophesying concerning me of good, but all his days of evil, he `is' Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man by whom we may inquire of Jehovah: but I hate him; for he never prophesieth good concerning me, but always evil: the same is Micaiah the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, but I have no love for him, because he has never been a prophet of good to me, but only of evil: he is Micaiah, the son of Imla. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh; but I hate him, for he never prophesies good concerning me, but always evil. He is Micaiah the son of Imla." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will– But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but always disaster–Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
6Da samlet Israels konge rundt seg profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte: «Skal jeg angripe Ramoth-Gilead i kamp, eller la være?» Og de svarte: «Gå opp, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
7Og Josjafat sa: «Er det ikke en annen Herrens profet her, som vi kan forhøre oss hos?»
8Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
9Da kalte Israels konge en offiser og sa: «Skynd deg hit, Mikaia, Imlahs sønn.»
10Så satt Israels konge og Judas konge Josjafat på hver sin trone, iført sine kongelige klær, på et øde sted ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene profeterte for dem.
8Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
9Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, satt på sine troner, iført sine drakter, i et tomt rom ved inngangen til Samarias port, mens alle profetene forutså for dem.
17Israels konge sa til Jehoshaphat: «Sa jeg deg ikke at han aldri ville forutse noe godt for meg, men kun ondskap?»
18Han fortsatte: «Hør HERRENS ord: Jeg så HERREN sitte på sin trone med hele himmelens hær samlet til høyre og venstre for ham.»
19HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
12Og alle profetene sa: «Gå opp til Ramoth-Gilead, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
13Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
14Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
15Så kom han til kongen, og denne spurte: «Mikaia, skal vi dra til kamp mot Ramoth-Gilead, eller lar vi være?» Mikaia svarte: «Dra, og seir, for Herren vil overgi den til kongens hånd.»
16Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å tale bare det som er sant i Herrens navn?»
17Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
18Da sa Israels konge til Josjafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere noe godt om meg, men ondt?»
19Josjafat svarte: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
3Ahab, Israels konge, spurte Jehoshaphat, Judas konge: «Skal du dra med meg til Ramot Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt; vi skal være med deg i krigen.»
4Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
5Da samlet Israels konge 400 profeter og spurte dem: «Skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Gud vil overgi den i kongens hender.»
6Men Jehoshaphat spurte: «Finnes det ikke en annen HERRENS profet her, så vi kan spørre ham?»
2Og Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshaphat: Skal du hjelpe de gudløse og elske dem som hater HERREN? Derfor er vrede over deg fra HERREN.
11Alle profetene forutså det samme og sa: «Gå opp til Ramot Gilead og seir, for HERREN vil overgi den i kongens hender.»
12Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
13Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
14Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
28Mikaia sa: «Om du skulle vende tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør, alle dere!»
22Se, HERREN har lagt en falsk ånd i munnene på disse profetene, og han har talt ondt om deg.
23Da nærmet Zedekiah, Chenanaa sønn, seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvordan gikk HERRENS ånd fra meg til å tale med deg?»
24Mikaia svarte: «Se, du vil forstå på den dagen når du skal gå inn i et kammer for å gjemme deg.»
25Da sa Israels konge: «Ta Mikaia og følg ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joash, kongens sønn.»
26Og si: «Slik taler kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham det fattiges brød og det fattiges vann, inntil jeg vender tilbake i fred.»
27Mikaia sa: «Om du virkelig vender tilbake i fred, da har HERREN ikke talt gjennom meg.» Og han ropte: «Hør, alle dere!»
26Da sa Israels konge: «Ta Mikaia og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joas, kongens sønn.»
23Se, derfor: Herren har lagt en løgnens ånd i munnene til alle disse dine profeter, og Herren har talt ondskap om deg.
24Men Sedechias, sønn av Chenaanah, nærmet seg og slo Mikaia på kinnet, og spurte: «Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?»
10Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
11Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
12Jehoshaphat sa da: 'Herrens ord er med ham.' Dermed dro kongen av Israel, Jehoshaphat og kongen av Edom ned til ham.
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
7Men en Guds budbringer kom til ham og sa: «O konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel – det vil si med alle Efraims barn.»
18«Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
26«Når det gjelder Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, angående de ord du har hørt:
16Og mens han talte med profeten, sa kongen: «Er du en del av kongens råd? La være – hvorfor skulle du da rammes?» Da avsto profeten og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
7Da kalte Israels konge alle landets eldste og sa: Se, jeg ber dere, og merk dere hvordan denne mannen søker å gjøre ondt, for han sendte bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull – og jeg nektet ham ikke.
30Syrias konge hadde beordret stridsvognførerne sine: «Kjemp ikke med små eller store, bare mot Israels konge.»
35En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.